Tatjana Zaitzow

norsk scenograf, figurmaker, dramatiker og figurspiller

Tatjana Alexeyowna Zaitzow (født 23. november 1942) er en norsk scenograf, figurmaker, dramatiker og figurspiller. Hun er særlig kjent som kunstnerisk leder av figurteateret Petrusjka Teater i Trondheim, en gruppe hun selv etablerte i 1978.

Tatjana Zaitzow
Tatjana Zaitzow from Aperitif 1996 01 (cropped).jpg
Foto: Dag Arve Forbergskog
Født23. nov. 1942Rediger på Wikidata (79 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Scenograf, figurspillerRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges tekniske høgskoleRediger på Wikidata
Far Alexey ZaitzowRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (1990), Trondheim kommunes kulturpris (1988), Tyrihansprisen (1997)Rediger på Wikidata

BakgrunnRediger

Hun vokste opp i Oslo med norsk mor og russisk-norsk far, scenografen og billedkunstneren Alexey Zaitzow. I 1962 begynte hun på arkitektstudiet ved NTH i Trondheim, og i 1966 var hun ferdig utdannet sivilarkitekt.(ref. studfort.)[1]

Hun praktiserte som arkitekt i åtte år, først som vitenskapelig assistent for professor Arne Korsmo ved NTH, deretter ved arkitektkontor i Trondheim. Hun ble i stor grad satt til å arbeide med regulerings- og generalplaner og følte ikke hun fikk nok utløp for sin kreativitet og skapertrang gjennom dette arbeidet.(ref) Etter totalt åtte år som praktiserende arkitekt, sluttet hun.(ref arb.bladet)

Hun hadde danset ballett siden hun var fire år, blant annet hos Gerd Kjølaas, og fortsatte med dans også etter at hun flyttet til Trondheim. Nå gjennomførte hun en opptaksprøve ved Trøndelag Teater og fikk engasjement som frilans danser. Hun var med i musikaler og revy der i fire år.(ref)

I 1977 etablerte Trøndelag Teater «Onsdagsteatret», et tilbud rettet mot de aller yngste. Zaitzow var involvert i åpningsforestillingen: Per, prinsesse Linhår og ’n Rev-Ola. Hun samarbeidet med dukkespiller Reidun Aune og skuespiller Ma Rosnes Reitan om forestillingen.[2] Selve historien var utviklet av Aune, etter et eventyr fra Hitra. Aune og Zaitzow laget dukkene. Zaitzow hadde også ansvar for scenografien. Forestillingen ble spilt både om våren og høsten 1977.[3]

Kunstnerisk virkeRediger

Petrusjka TeaterRediger

Utdypende artikkel: Petrusjka Teater

I 1978 etablerte Zaitzow Petrusjka Teater, som var Trondheims første frie, profesjonelle teatergruppe.[4] Hun var kunstnerisk leder i Petruskja Teater på heltid, med ansvar for de aller fleste av teatrets dramatiske produksjoner. Hun hadde også ansvar som scenograf, figurmaker, skuespiller, figurspiller og produsent. Gjennom arbeidet med figurteater fikk hun både bruk for sin bakgrunn som arkitekt og som danser.(ref)

I anledning Petrusjka Teaters tiårsjubileum viste Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1988 en utstilling med hele scenografier, figurer, kostymer, plakater, tegninger og modeller fra teaterproduksjonene hennes. I 1998 arrangerte museet en ny jubileumsutstilling; denne gangen med gjenstander som representerte flere av forestillingene fra tiåret 1988–1998.[4]

Zaitzow designet plakatene og utformet, til dels med medarbeidere, programheftene til Petrusjka Teaters forestillinger, og katalogene til utstillingene. De inneholdt både historikk om dukke- og figurteater generelt, og om Petrusjka Teater spesielt. Katalogene til jubileumsutstillingene i 1988 og 1998 har i tillegg oversikt over alle medarbeidere gjennom årene – og alle Petrusjka Teaters produksjoner:

  • Petrusjka Teater – katalog for tiårsutstillingen TEATER DUKKER i Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, 37 s.; 1988
  • Figur i teaterrom – katalog for 20-årsutstillingen i Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, 37 s.; 1998 (med Marianne Z. Mikaelsen og Cicilie Sand)

Zaitzow satte opp sin 25. og siste forestilling med Petruskja Teater i 2004, samme år som teateret hennes kunne feire sitt 25-årsjubileum. Den siste forestillingen bar tittelen De tarvelige – og en gammel dame. Regien var ved Aksel-Otto Bull. Zaitzow fortsatte imidlertid å turnere med teaterets allerede eksisterende produksjoner.[5]

Scenekunst, prosjekter utenom Petrusjka TeaterRediger

Både i de årene Petrusjka Teater eksisterte og senere har Zaitzow ledet workshops, holdt dukke- og figurteaterkurs og hatt oppdrag for flere teatre og andre institusjoner, som figurmaker, scenograf og regissør.

  • 1986: Skjønnheten og Dyret. Regi: Karel Hlavatý, Oslo Nye Teater Dukketeatret (scenografi, dukker)
  • 1987: Yokiko. Regi: Mona Wiig, Christiania Dukketeater (figurer)
  • 1993 Håhåva. Musikk: Henning Sommerro, Trondheim Blåsekvintett (regi, scenografi)
  • 1996: Dustefjerten av Rune Belsvik. Regi: Alex Scherpf, Agder Teater (dukkespiller)
  • 2000: Hjerter Dame av Ringve. Opera. Libretto: Cecilie Løveid, musikk: Bertil Palmar Johansen, regi: Jon Tombre. Ringve Museum (scenebilder, figurer)
  • 2002–2003: Full fjert for Fred, bearbeidelse av Freden av Aristofanes. Bearbeidelse og regi: Petter Næss, Oslo Nye Teater Dukketeatret (scenografi, figurer)[6]
  • 2003: DONK. Regi: Morten Grue. Teater UNO/Figurteatret i Nordland (dukker)
  • 2005: Rasende Rebeller. Regi: Nils Peter Underland. Cirka Teater/Trøndelag Teater (figurer)
  • 2007: Løvebrøl. Regi: Kjersti Haugen, Cirka Teater (figurer)
  • 2007: Løvetann og prinsen av Jesper Halle. Regi: Vera Rostin Wexelsen, Nord-Trøndelag Teater (scenografi, kostymer, figurer)
  • 2009: Ali Baba av Agnar Mykle. Regi: Øyvind Osmo Eriksen, Riksteatret (figurer)
  • 2013: Gruffalo. Regi: Espen Dekko, Teater Innlandet (scenografi, figurer)
  • 2016: Opp, Ned, Bortover, Cirka Teater (figurer)
  • 2018: Depression. Regi: Kristian Landmark, Knut Østrådal Produksjoner (figurer)

Figurspiller i produksjonen Gruffalo ved Teater Innlandet var John Nyutstumo.[7][8] NRKs anmelder var svært positiv til oppsetningen, og berømmet dukkene:

«Teater Innlandets figurteateroppsetning av den populære barneboken er enkel, men nettopp derfor er den også fin. (---) (M)ed gjenkjennelige og svært godt utførte figurer fra figurmaker Tatjana Zaitrows [sic] hånd, er det ikke så mye mer som trengs».[8]

Priser og utmerkelserRediger

Tatjana Zaitzow mottok Trondheim kommunes kulturpris i 1988, Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 1990, og har også mottatt andre nasjonale og internasjonale priser for sitt arbeid for figurteater.

Hun var den aller første som mottok Tyrihansprisen, en æresbevisning som utdeles av UNIMA Norge. Tildelingen skjedde i 1997, og prisen ble overrakt av Birgit Strøm.[9]

Avant Garden og eventuelt museumRediger

tekst kommer

Zaitzow har flere ganger tatt til orde for at det burde etableres et dukketeatermuseum og -kompetansesenter i Trondheim.[10][11] Etter oppsetningen De tarvelige - og en gammel dame i 2004, sluttet hun å sette opp og produsere egne oppsetninger. I 2007 flyttet hun ut av lokalene i Teaterhuset Avant Garden og ga hele teaterdukkesamlingen fra Petrusjka Teater, med scenografisk utstyr og andre objekter, 2–300 i alt, til Trøndelag Folkemuseum Sverresborg. Gaven skulle være utgangspunktet for etableringen av et hus for figurteaterkunst i den gamle hovedbygningen ved museet. Denne planen er foreløpig ikke realisert, og samlingen ligger (pr. 2015) nedpakket i museets magasiner.[12]

ReferanserRediger

  1. ^ Studiesjefen, NTH (1967). Studentfortegnelse 1966/1967. Trondheim: NTH. s. 10. 
  2. ^ «Trollkjerring på husmorferie». Nidaros. Trondheim. 16. april 1977. s. 3. 
  3. ^ ««Onsdagsteatret» – et tilbud for de aller yngste». Innherreds Folkeblad Verdalingen. Verdal. 21. oktober 1977. s. 4. 
  4. ^ a b «Figur i teaterrom : Nordenfjeldske kunstindustrimuseum 8.11.98-10.1.99». urn.nb.no (norsk). Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. Besøkt 29. januar 2018. 
  5. ^ «Dukker opp for siste gang». Aftenposten. 25. februar 2004. Besøkt 8. november 2017. 
  6. ^ «Full fjert for Fred». sceneweb.no (norsk). Besøkt 15. februar 2022. 
  7. ^ «Kunstnere | teaterinnlandet.no». www.teaterinnlandet.no (engelsk). Besøkt 13. mars 2018. 
  8. ^ a b Nystøyl, Karen Frøsland (10. juni 2013). «Enkel og fengende Gruffalo». NRK. Besøkt 6. januar 2018. 
  9. ^ «Tidligere prisvinnere». Ånd i Hanske nr. 2/2012 - Issuu (norsk). s. 10. Besøkt 17. januar 2018. 
  10. ^ N.N. (6. november 1992). «Tatjana Zaitzow 50 år». NTBtekst. 
  11. ^ Per Christiansen (10. januar 2007). «Petrusjka til folkemuseet». Adresseavisen. 
  12. ^ Mollan, Aud (23.11.2012) «Håper på fortsatt dukke-liv». I: Adresseavisen

Eksterne lenkerRediger