Tartuffe
Tartuffe (originaltittel: Tartuffe, ou l'Imposteur «Tartuffe eller bedrageren») er hovedpersonen i en komedie i fem akter av den franske forfatteren Molière. Ordet «Tartuffe» brukes i dag i betydningen «skinnhellig hykler».[1]
Stykket er gjendiktet til norsk av Halldis Moren Vesaas.
Bakgrunn rediger
På 1660-tallet var det vanlig at velstående franske familier hadde en sjelesørger, en directeur de conscience, som overvåket at familiens livsførsel var from nok. Etter hvert ble det avslørt hvordan slike hadde misbrukt sin posisjon grovt. Tartuffe er en slik skinnhellig directeur hos den troskyldige Orgon og lurer ham trill rundt. Våren 1664 ble stykket, som da var halvferdig med bare tre akter, satt opp for Ludvig 15.s hoff i Versailles, men det vakte oppstyr, og les dévots («de fromme») tvang kong Ludvig til å forby det. Først i 1667 ble det gjenoppsatt, da i en moderat versjon i fem akter med navnet L'imposteur («Bedrageren»). Hovedpersonen het ikke Tartuffe, og var denne gang kledd i sivilt antrekk, ikke som en geistlig. I 1669 lyktes det omsider Molière å sette opp den endelige versjon av Tartuffe, som viste seg å bli en overveldende suksess. Kongens støtte underveis hadde vært uvurderlig, hvilket forklarer stykkets sluttscene som ble kritisert allerede da, med en deus ex machina, fyrsten som sørger for en lykkelig slutt. Men raseriet mot hoffklikken som hadde sabotert stykket hans, slapp ikke taket i Molière, som skrev et nesten samtidig skuespill, Don Juan eller steingjesten i 1665, som en beskrivelse av de blaserte, aristokratiske svirebrødrene som preget datidens hoffkretser, og som hans Don Juan er én av.[2]
Handling rediger
Tartuffe er en skinnhellig bedrager som lurer til seg penger ved å fremstille seg som from, og at alt han ønsker, er å tjene Gud. Han lurer seg inn i en familie ved å sjarmere faren med sin påtatt edle væremåte, og lurer til seg både huset og datteren. Men familien får tilbake sin eiendom, og bedrageren Tartuffe straffes.
Akt I rediger
Madame Pernelle skjeller ut sin familie. Hun hevder at Tartuffe er en edel mann som andre bør høre på. Hun forlater deretter hjemmet sitt og kommer ikke tilbake under stykkets gang. Orgon som tidligere har lovet bort sin datter Marianes hånd til Valére, bryter nå dette løftet for å gifte henne bort til Tartuffe isteden.
Akt II rediger
I den andre akten blir vi nærmere kjent med kjæresteparet. Mariane er rasende over sin fars beslutning og vurderer å ta sitt eget liv.
Akt III rediger
Først i tredje akt gjør Tartuffe entré, enda han har stått i handlingens sentrum fra starten. Orgon lar seg trollbinde av denne påståtte gudfryktige mannen, og lover ham sin datters hånd og halvparten av sin eiendom.
Akt IV rediger
Elmire avslører bedrageriet og åpner sin manns øyne. Dette skjer likevel for sent, og gavebrevet er allerede underskrevet.
Akt V rediger
Stykket slutter lykkelig ved at Tartuffe arresteres på oppdrag fra kongen, og Mariane får endelig sin elskede Valére. Kongen prises i siste scene med ordene: «hans godhet priser jeg, og alt hva den jeg skylder», en frase antagelig rettet til Molières støtte, kong Ludvig.
Karakterer rediger
- Madame Pernelle
- Orgon, Madame Pernelles sønn
- Elmire, Orgons hustru
- Mariane, Orgons datter
- Damis, Orgons sønn
- Valère, Marianes forlovede
- Cléante, Orgons sviger
- Tartuffe, hykleren
- Dorine, Marianes kammertjener
- Monsieur Loyal, en fogd (sergent royal)
- En offiser
- Flipote, Madame Pernelles tjener (stum rolle)
Referanser rediger
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Tartuffe» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. januar 2024 fra [1]
- ^ Lennart Breitholtz: Epoker og diktere (s. 339), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6
Litteratur rediger
- Tartuffe, eller Den skinheilage. Samlaget. 1991. ISBN 8252138101.
- Alving, Hjalmar. Inledning och förklaring (1960); Moliére Tartuffe Stockholm, Svenska bokförlaget Bonniers.