Tarja Halonen

finsk diplomat og politiker

Tarja Kaarina Halonen (født 1943) er en finsk jurist og politiker for Finlands sosialdemokratiske parti. Hun var president i Finland fra 2000 til 2012.

Tarja Halonen
FødtTarja Kaarina Halonen
24. des. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Helsingfors[2]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedHelsingfors universitet (19631968) (studieretning: strafferett, akademisk grad: LL.M.)
EktefellePentti Arajärvi (2000–)[1]
Partner(e)Kari Pekkonen (1970-årene)
BarnAnna Halonen[1]
PartiFinlands sosialdemokratiske parti
NasjonalitetFinland
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
Romaklubben
Utmerkelser
53 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1999)[5]
Den hvite ørns orden (2001)[6]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2000)[7]
Storkors av St. Olavs Orden (2000)
Anerkjennelseskorset (2010)[8]
Storkorskommandør med kjede av Trestjerneordenen (2001)[9]
Storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden (2000)[10]
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2001)
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2008)[11]
Terra Mariana-korsets ordenskjede (2000)[12]
Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2002)[13]
Storkorset av Vytautas den stores orden (2002)[14]
Kjede av Stjerneordenen (2006)[15]
Ordenen for enestående tjenester (2010)[16]
Storkors av Finlands løves orden (1998)[17]
Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (2000)[18]
1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2005)[19]
Elefantordenen (2001)[20]
1. klasse av Jaroslav den vises orden (2006)[21]
1. klasse av Den hvite stjernes orden (1995)[22]
Kong Tomislavs stororden (2009)[23]
Storkors av Den islandske falkeorden (1997)[10]
Storkors av Æreslegionen (2005)[24]
Storkors av Ungarns fortjenstorden[25]
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2006)[26]
Pusjkin-medaljen (2007)[27]
Æresdoktor ved Umeå universitet (2009)
Honorary doctor of the Chinese Academy of Forestry (2002)[28]
Storkorsdame av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1995)[29]
Serafimerordenen (2000)[30]
Grand Cross of the Order of the Orthodox Crusaders of the Holy Sepulchre (2010)[31]
Storkors av Benins nasjonalorden (2009)[32]
Kommandør av Finlands hvite roses orden (1990)[33]
Abdulaziz-ordenen[25]
Storbånd av Leopoldsordenen[25]
Storkors av Kroneordenen[25]
Storkors av Sydkorsordenen[25]
Storkors med kjede av Chiles fortjenstorden[25]
Storkors av Frelserens orden[25]
Storkors av Æresordenen[25]
Storbånd av Krysantemumsordenen[25]
Den gylne ørns orden[25]
Ordenen av Liberias pionerer[25]
Den nassauske husorden av den gylne løve[25]
Order of General José Dolores[25]
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen[25]
Uavhengighetskjedet[25]
Storkors av Løveordenen[25]
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen[25]
Medal for Military Merits[25]
Medal of Merit of the Association of Voluntary Defence Guilds[25]
Medal of merit with clasp of customs service[34]
Cross of merit with clasp of Reservists' association[35]
Nettstedwww.presidenthalonen.fi Rediger på Wikidata
Finlands 11. president
1. mars 2000–1. mars 2012
ForgjengerMartti Ahtisaari
EtterfølgerSauli Niinistö
Signatur
Tarja Halonens signatur

Tidlig karriere rediger

Halonen ble født den 24. desember 1943 i Helsingfors. Hun vokste opp med moren som eneforsørger i arbeiderbydelen Berghäll i Helsingfors, og er utdannet jurist fra Helsingfors universitet 1968. Sin første jobb hadde hun som sosialpolitisk sekretær og generalsekretær i Finlands Studentkårers Förbund (1969–70). Hun var juridisk saksbehandler i Finlands Fackförbunds Centralorganisation 1970–74 och 1975–79. Året 1974–75 arbeidet hun Statsministerns riksdagssekreterare hos statsminister Kalevi Sorsa.

I 1979 ble hun valgt inn i Riksdagen, hvor hun siden satt til 2000. Hun var leder av tre ulike riksdagskomiteer (sosial 1984–86; nestleder justis 1991–94; EU-komiteen 1995). Hun var sosialminister 1987–90 og justisminister 1990–91, begge deler i Harri Holkeris koalisjonsregjering. 1989–91 var hun samtidig Nordisk samarbeidsminister. Fra 1995 til 2000 var hun utenriksminister i Paavo Lipponens to regjeringer.

Hun har vært medlem av vennskapsforeningen Finland-Chile siden 1973; satt i styret for samvirkelaget Elanto 1975–2000; og var styreleder i foreningen SETA 1980–81. SETA er en forening for homofiles rettigheter.[36] Hun har vært opptatt av teater, særlig barneteater, og er styreleder i teaterorganisasjonen TNL. Hun er opptatt av kunsthistorie, og er selv aktiv som tegner og maler. Hun har vært engasjert i rytmisk sportsgymnastikk, og har vært styremedlem i Finlands gymnastikförbund.

Halonens ektemann Pentti Arajärvi er dosent i sosialrett ved Helsingfors universitet. De giftet seg i 2000, etter 15 års særboerskap. Hun har en datter fra et tidligere ekteskap.

President rediger

Halonen kunngjorde i 1999 at hun ønsket å stille som presidentkandidat året etter. Hun ville dermed bli den andre finske kvinnen som stilte til presidentvalg, etter Elisabeth Rehn (Sfp), som tapte presidentvalget i 1994 med knapp margin mot Ahtisaari. I sosialdemokratenes interne nominasjonsvalg stilte Halonen mot Pertti Paasio og Jacob Söderman. Den sittende presidenten stilte ikke til gjenvalg. Hun vant valget i 2000 med 51,6 % av stemmene, med Esko Aho som sin nærmeste konkurrent. Selv med en knapp valgseier har Halonen hatt solid oppslutning i meningsmålinger, med 88 % i desember 2003 som en topp. Da programmet Suuret suomalaiset (Store finner) ble sendt på Yle i 2004, fikk hun en femteplass i seeravstemningen, som eneste nålevende blant Topp 10. Kommentatorer beskriver hennes som «landsmoder» og «nasjonens Mummimamma».[37]

Ved presidentvalget i 2006 fikk hun 46,3 % av stemmene i første valgomgang, og 51,8 % i andre valgomgang den 29. januar. Sauli Niinistö var den nærmeste konkurrenten i 2006.

Tidlig i karrieren markerte hun seg på venstresiden i partiet. Hun karakteriserer seg fremdeles som «relativt pasifist», er opptatt av menneskerettigheter og er motstander av finsk NATO-medlemskap.

Som president har hun hatt flere internasjonale oppgaver: Styremedlem i Oslosenteret 2006–; medlem av UNCTADs vismannsgruppe 2005–06; leder av ILOs globaliseringskomité 2002–04.

Halonen er æresdoktor ved en lang rekke universitet[38], blant annet Helsingfors universitets juridiske fakultet (2000); Helsingin kauppakorkeakoulu (Helsingfors handelshøgskole) (2001); Ewha-universitet, Sør-Korea (2002) og Finlandia University, USA (2003).

Halonen ble i 2000 tildelt storkors av St. Olavs Orden.[39] I 2001 mottok hun Den hvite ørns orden fra Polens president.[40]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Biografiskt lexikon för Finland, «Tarja Halonen», Biografisk leksikon for Finland ID 4903-1416928957509[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.eduskunta.fi, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021470, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 54279[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BOE ID BOE-A-1999-2506[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ wrotapodlasia.pl, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 488[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Latvijas Vēstnesis, hefte 89, utgitt 4. juni 2010[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Latvijas Vēstnesis, hefte 64, utgitt 25. april 2001[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b www.forseti.is, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.quirinale.it, besøkt 9. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ president.ee, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.lrp.lt[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ verkets språk rumensk, legislatie.just.ro[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www2.gov.si[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 496[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ vapaudenristinritarikunta.fi, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 27. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.president.gov.ua, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ president.ee, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ narodne-novine.nn.hr, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Kahden presidenttikauden kunnia / Två presidentperioders heder, side(r) 19[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Finlands Statskalender, side(r) 82, utgitt 2021[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.parlament.gv.at, side(r) 1766[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.balagurov.com, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ Kahden presidenttikauden kunnia / Två presidentperioders heder, side(r) 21[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ Valtio palkitsee / Staten belönar, side(r) 59[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ www.presidentti.fi, besøkt 13. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ sgg.gouv.bj, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ Helsingin Sanomat, side(r) D1, utgitt 6. desember 1990[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ Finlands Statskalender, side(r) 82, utgitt 2023[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ www.ts.fi, besøkt 4. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ For en redegjørelse av hennes tilknytning til SETA, se helsinki.fi: Tarja Halonen & SETA
  37. ^ Henrik Width; Aftenposten, 28. des 2003
  38. ^ For en fullstendig liste; se hennes CV på president.fi[død lenke]
  39. ^ Norges statskalender 2008.
  40. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

Eksterne lenker rediger