Wikipedia

Tarim (elv)

Tarim (kinesisk: 塔里木河, pinyin: Tǎlǐmù Hé; uigurisk: تارىم دەرياسى, også kalt Dayan) er den viktigste elva i den autonome uiguriske regionen Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Elva har også gitt navn til det store Tarimbekkenet. I dalen langs elva bor det nærmere 10 millioner mennesker.

Elvesystemet som Tarim inngår i.

Geografi rediger

Tarim dannes ved samløpet av elvene Aksu og Yarkand (Yarkant). Det lengste tilløpet til Tarim er Yarkand, som har sitt utspring i Karakoram-passet mot grensen til Kashmir. Yarkand løper sammen med Kashgar (Kaxgar), langt vest i Xinjiang. Elva renner etter samløpet nordøstover, og rundt 370 km lengre nede møter den elvene Aksu og Khotan (Hotan), og etter dette samløpet kjennes elva under navnet Tarim. Den renner deretter østover på sørsiden av Tian Shan, og mottar flere tilløpselver fra fjellene i nord, hvorav den største er Konche (Kongque) som kommer fra Bostensjøen. Av alle Tarims tilløpselver er det bare Aksu som renner hele året. Den er Tarims viktigste tilløp og bidrar med 70–80 prosent av vannføringen.

I sitt nederste løp deler Tarim seg i to løp, hvorav det minste, som for en stor del består av vannet fra Konche og Bostensjøen, går østover under navnet Kum Darya i retning av saltsjøen Lop Nor. Det største elveløpet går sørøstover og løper periodisk ut i Taitemasjøen, som ligger i et sumpområde ca.160 km vest for Lop Nor.

Den totale lengde på hele Yarkand-Tarim systemet er 2 030 km, men ettersom Tarim hyppig forandrer løp varierer lengden på elva fra år til år. Tarimelvas nedslagsfelt er på rundt 557 000 km², mens nedslagsfeltet til hele Tarimbekkenet er på 1 152 447 km². (EarthTrends)

Hydrologi rediger

Tarim er den lengste innlandselva i Kina, med en årlig samlet vannføring på 4-6 milliarder kubikkmeter.

I mesteparten av sin lengde renner elva gjennom Taklamakanørkenen. Ordet tarim brukes om elvebredder som av utseende ikke skiller seg fra den omkringliggende ørkenen. Dette er en karakteristisk hydrologisk egenskap ved mange av elvene som krysser sandområdene i Taklamakanørkenen. En annen særegenhet ved elvene i Tarimbekkenet, inkludert Tarim selv, er deres aktive migrasjon, dvs. at elveløp og bredder beveger og flytter på seg. Gjennom en betydelig del av Tarims løp følger ikke elva noe klart definert elveleie. Elva er grunn og derfor uegnet for båttrafikk.

Vannføringen minsker etter hvert som elva renner østover, som et resultat av sterk fordamping og bortledning av vann til irrigasjon og vannforsyning. Fra oktober til og med april har Tarim sin laveste vannføring. Perioden med høy vannføring om våren og sommeren begynner i mai og fortsetter ut september etter som snøen smelter i fjellene i Tian Shan og Kunlun Shan.

På grunn av elvevannets høye innhold av silt og slam, danner den et sterkt forgrenet, deltalignende elveløp på den nederste strekningen.

Tarim fryser over hvert år fra desember til mars.

Vegetasjon og dyreliv rediger

Vegetasjon i Tarimbekkenet finnes hovedsakelig langs elva og dens sidegrener. Der, helt opp mot ørkensanden, finner man busklignende vegetasjon og korte trær, spesielt malurt. En glissen poppelskog vokser i Tarimdalen. Underskogen består av pil og tindved og tette klynger med indisk hamp og kinesisk lakrisrot.

Tarimelva er fiskerik, og dyrelivet ved elva og den omkringliggende ørkenen er variert. Tarimdalen og dens innsjøer er et stoppested underveis for mange trekkfugler.

Bruken av elva rediger

 
Kart fra 1939 over Xinjiang østre deler, med Tarims nedre løp, Kum Darya og Lop Nor

Vann fra Tarim brukes til irrigasjon av i alt 198 000 km².

Fra 1949 gjennomførte Xinjiang Production-Construction Army Corps tallrike irrigasjonsprosjekter i Tarimbekkenet og i Yanqibekkenet i nord, med det formål å bosette kinesere i Xinjiang. Bare langs Tarim og dens sideelver økte de vannede jordbruksarealene fra 351 200 ha i 1949 til 776 600 ha i 1994. I samme periode ble det bygd 1 088 km irrigasjonskanaler og 206 reservoarer med en lagringskapasitet på 3 milliarder kubikkmeter vann for irrigasjon.

Ennå på 1950-tallet bidro elva Yarkand med 1-1,5 milliarder m³ vann pr. år ved samløpet med Tarim. Men fra 1979 av har det ikke kommet noe vann fra Yarkand til Tarims nedre løp. På grunn av dette døde 59 % av poppelskogene i området frem til 1993.

Overskuddsvann fra Bostensjøen, som fremfor alt bidro med vann til Lop Nor, er siden 1949 brukt til vanning av rundt 100 000 ha jordbruksland i Yanqibekkenet. På grunn av dette førte Koncheelva frem til 2000 svært lite vann frem til Tarims nedre løp og til Kum Darya. Siden 1971-1972 har både Lop Nor og tilløpselva Kum Darya vært helt uttørket, og Tarim har stoppet i Daxihaizi-reservoaret i nærheten av Tikanlik.

Mangelen på vann i elva førte til en økologisk katastrofe. Vegetasjonen langs elvebreddene forsvant og husdyr ved Lop Nor og Tarims nedre løp døde. Grunnvannsstanden langs Tarims nedre løp sank, det ble flere sandstormer og derav følgende sykdommer, og ørkenene økte i omfang.

Skogene med popler (Populus diversifolia) på til sammen 528 600 ha med et trevolum på 5,4 millioner m³ i 1958 var i 1978 skrumpet til 280 500 ha og 2,18 millioner m³. I de nedre delene av elva var reduksjonen på nærmere 70 %, og i den gjenværende skogen var nær 80 % av trærne i ferd med å visne. I likhet med poppelskogen var også pileskogene i Tarim sterkt skadet, anslagsvis 133 000 ha i 1994.

Av økologiske årsaker ble det fra og med april 2000 flere ganger sluppet vann ut fra Bostensjøen, over Koncheelva til Tarim og til Lop Nor. Ifølge kinesiske rapporter hadde Lop Nor i 2004 gjenoppstått med et areal på 200 km². Skadene som er forårsaket av bortledningen av vann fra Tarim, vil gjennom mange tiltak gradvis bli redusert, ifølge de samme rapportene.

Styresmaktene i Xinjiang har også vedtatt at fra vinteren 2000-2001 skal vann føres fra Ilo-elva via en tunnel gjennom Tien Shan til Tarim, slik at Lop Nor-sjøen kan stige ved hjelp av vann fra Ilo.

Kinesiske myndigheter i Xinjiang vil innen 2008, i et forsøk på å spare 60 millioner kubikkmeter vann, ha flyttet bort mer enn 6 000 husstander langs elva, hovedsakelig jordbruksfamilier fra etniske minoriteter. Disse vil bli bosatt på andre steder og dyrking blir forbudt langs den skrumpende Tarimelva.

Til tross for den kinesiske regjeringens satsing på storskalairrigasjon utgjør oasejordbruk fremdeles den viktigste leveveien for de spredte bosetningene i regionen. Korn, bomull, silke, frukt og ull er de viktigste jordbruksproduktene, og det eneste viktige produktet forøvrig er khotanjade. Lite eksporteres fra bekkenet, men lokale overskudd finner et marked blant reisende som befinner seg i området når forholdene tillater det.

Kilder rediger

  • Hill, John E. 2003. "Annotated Translation of the Chapter on the Western Regions according to the Hou Hanshu." 2nd Draft Edition.[1]
  • Hill, John E. 2004. The Peoples of the West from the Weilue 魏略 by Yu Huan 魚豢: A Third Century Chinese Account Composed between 239 and 265 CE. Draft annotated English translation. [2] Arkivert 15. mars 2005 hos Wayback Machine.
  • Hulsewé, A. F. P. and Loewe, M. A. N. 1979. China in Central Asia: The Early Stage 125 BC – AD 23: an annotated translation of chapters 61 and 96 of the History of the Former Han Dynasty. E. J. Brill, Leiden.
  • Stein, Aurel M. 1907. Ancient Khotan: Detailed report of archaeological explorations in Chinese Turkestan, 2 vols. Clarendon Press. Oxford. [3]
  • Stein, Aurel M. 1921. Serindia: Detailed report of explorations in Central Asia and westernmost China, 5 vols. London & Oxford. Clarendon Press. Reprint: Delhi. Motilal Banarsidass. 1980. [4]

Litteratur rediger

  • Baumer, Christoph. 2000. Southern Silk Road: In the Footsteps of Sir Aurel Stein and Sven Hedin. White Orchid Books. Bangkok.
  • Mallory, J.P. and Mair, Victor H. 2000. The Tarim Mummies: Ancient China and the Mystery of the Earliest Peoples from the West. Thames & Hudson. London.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tarim_(elv)&oldid=23970881»