Targum
Targum (hebraisk: תרגום, «oversettelse», flertall targumim) er en betegnelse på den gjengivelse av den hebraiske Bibelen (Tanákh) på arameisk som ble nødvendig da dette språket var blitt rådende blant jødene i Israel i de nærmeste århundrene før Kristus og hadde fortrengt det gamle hebraiske morsmålet.[1]
Ved gudstjenestene i synagogen hadde man i tiden etter Kristus tolker som fritt oversatte den oppleste hebraiske bibelteksten på folkespråket arameisk. Hebraisk ble hovedsakelig benyttet til undervisning og bønn. I begynnelsen var det ikke tillatt å benytte faste skriftlige oversettelser, men senere ble det innrømmet.[2] De fleste av de bevarte targumim er meget frie oversettelser; ofte har de mer preg av parafraser, forklaringer og utvidelser som belyser den bibelske teksten ved innflettede innskudd og fortellinger.
Substantivet Targum er avledet fra tidlig semittisk rotord trgm, og begrepet Targummanu viser til «oversetter».[3] Det opptrer i den hebraiske Bibelen i Esras bok 4:18: «Dokumentet som dere sendte oss, har jeg fått oversatt og opplest.»[4] Begrepet «oversatt» her er mepares på arameisk.[3] Foruten å betegne oversettelser av Bibelen, ble begrepet Targum benyttet for å betegne muntlig opplesninger av Bibelen i synagogen,[3] mens oversetteren av Bibelen ble kalt for hammeturgem («han som oversetter»). Annet enn meningen «oversettelse» kunne verbet Tirgem også bety «å forklare».[3] Ordet Targum viser til «oversettelse» og til argumentasjon eller «forklaring».[3]
Å skrive ned targumim var ikke lov, men uansett ble en del slike skrifter skapt så tidlig som på midten av 100-tallet e.Kr. Disse ble ikke anerkjent som autoritative av samtidens religiøse ledere.[2] En del påfølgende jødiske tradisjoner (som begynte med de babylonske jødene) aksepterte skriftlige targumim som autoritative, og til sist ble dette et stridsemne. I dag er det kun jøder fra Jemen som fortsetter å benytte targumim i liturgien. Noen av de viktigste targumene er Targum Jonatan, som tar for seg profetene, og Targum Onkelos, som tar for seg Mosebøkene. Begge ble til i de første århundrer e.Kr.
Som oversettelser reflekterte targumim hovedsakelig midrasjiske fortolkning av Tanákh fra den tid de ble skrevet, og er kjent for å unnvike antropomorfisme (å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper) til fordel for allegoriske lesninger.[5] Den rabbinske filosofen Maimonides er en av de som nevner dette ofte, og det stemmer både for de targumim som er ganske bokstavelig, som med de som inneholder mange midrasjiske forklaringer. I 1541 skrev den jødiske forfatteren Elia Levita og utga Sefer Meturgeman som forklarte alle de arameiske ordene som er funnet i Targum.[6][7]
En arameisk bibel er også benyttet i den syriske kristne kirke, se Peshitta. I tillegg er targumim i dag benyttet som kilder for tekstkritiske utgaver Bibelen.
Referanser rediger
- ^ Oppslag av dr.theol. Holger Mosbech i Salmonsens konversationsleksikon, bd. 23, s. 96
- ^ a b Schühlein, Franz (1912): Targum, New York: Robert Appleton Company
- ^ a b c d e Alexander, Philip S. (1992): «Targum, Targumim» i: The Anchor Bible Dictionary, red. David Noel Freedman, New York: Doubleday, 6:320-31
- ^ Nettbibelen: Esras bok 4:18
- ^ Oesterley, W.O.E.; Box, G.H. (1920): A Short Survey of the Literature of Rabbinical and Mediæval Judaism, New York: Burt Franklin.
- ^ Levita, Elijah, Jewish Encyclopedia
- ^ Sefer Meturgeman
Litteratur rediger
- «Targum», The Jewish Encyclopedia.
- The Comprehensive Aramaic Lexicon, HUC — inneholder kritiske utgaver av alle targumim sammen med ordbok- og grammatikalske verktøy.
- «Targum», Catholic Encyclopedia, New Advent.
- Faur, Jose: «The Targumim and Halakha», Derushah, analyzing the status of the Targumim in Jewish law.
- «Targum», New International Encyclopedia, 1905 i: WikiSource