Åpne hovedmenyen
Tarald Weisteen
Født29. juli 1916
Død26. desember 2009 (93 år)
Beskjeftigelse Offiser, flyger
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Distinguished Flying Cross, Haakon VIIs 70-årsmedalje, St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, Krigsmedaljen

Tarald Weisteen (født 29. juli 1916 i Norderhov, død 26. desember 2009) var en norsk offiser som deltok i andre verdenskrig som jagerflyger.

Han var sønn av Einar Weisteen (1898–1963) og Margit Løvstad (1896–1963). Han giftet seg i 1945 med Anne Margrete Rørholt, søster av hans studiekamerat fra Krigsskolen, Bjørn Rørholt.

Weisteen hadde utdannelse fra maskinlinjen ved NTH, før han i 1938 begynte på Flyskolen, der han fikk «vingen» i 1939. I mars 1940 begynte han på Krigsskolen. Han deltok i kampene i Norge i aprildagene 1940, før han vendte tilbake til NTH. Etter en tid med motstandsarbeid i Trondheim, fikk han beskjed om at han var under oppsikt av tyskerne,[1] og kom seg over til Canada. Høsten 1941 reiste han sammen med andre som var utdannet ved Little Norway med skipet «Aquitania» fra Halifax til Storbritannia for aktiv tjeneste. Han var først flyger i den norske 331 skvadron, der han fløy Supermarine Spitfire. I 1943 havnet han i en britisk nattjagerskvadron, 85 Squadron RAF, der han fløy Mosquito.

Etter krigen fortsatte Weisteen sin militære karriere, først som skvadronsjef for 332 skvadronVærnes flystasjon. Han utdannet seg ved Royal Air Force Staff College i 1950–51 og ved Forsvarets høgskole i 1959. Han tjenestegjorde blant annet som sjef ved 334 skvadron (1948), ved Værnes flystasjon (1953) og ved Luftforsvarets stasjon Reitan (1963). I 1956 var han ved SHAPE i Paris. I 1971 ble han sjef for operasjonsstaben ved Forsvarets overkommando Sør-Norge, der han også avsluttet sin karriere i Luftforsvaret i 1981. Han var oberst fra 1963, og i 1970–1972 var han overadjutant hos Kongen.

Weisteen var medlem av Stjørdal herredsstyre 1955-1956.

UtmerkelserRediger

BibliografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Nattjager (Guhnfeldt, s. 68)
  2. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 200. ISBN 8250421906. 
  3. ^ Nattjager (Guhnfeldt, s. 211)