Taal (uttales som tostavelsesord) er en vulkan på den filippinske øya Luzon. Den ligger innen kommunene Talisay og San Nicolas i provinsen Batangas rundt 60 kilometer sør for Manila. Vulkanen består av en caldera som oppstod i innsjøen Taal, og av Volcano Island, en øy i innsjøen og som er hvorfra de fleste vulkunutbruddene er kommet fra i historisk tid. Utbruddene har av og til kostet mange mennesker livet.

Vulkanutbrudd 12. januar 2020
Volcano Island
Filippinenes viktigste vulkaner
Taalsjøen med Binintiang Malaki nordvest for Volcano Island

Geologisk utvikling rediger

Taal føyer seg inn i en rekke av vulkanen som løper langs vestre del av øya Luzon, som ligger mellom to subduksjonssoner. Vulkenen var i forhistorist tid vesentlig større og kraftigere enn den ser ut i dag, noe som lett kan erkjennes ved et blikk på kartet. Det er ingen tilfeldighet at dens aktive tipp stikker opp fra en ikke helt sirkelrund sjø. I fire voldsomme utbrudd fra ca. 500 000 til 100 000 år siden oppstod krateret, som er senere blitt fylt med vann.

Calderaen har en diameter på fra 25 til 30 kilometer. Hvert av disse store utbruddene dannet vidtrekkende ignimbrittavleiringer som rekker så langt utover som inn i det nåværende Metro-Manilas område. Et ytterlige utbrudd som bidro til å forme krateret fant sted om lag 3400 år f.Kr.[1] Vulkanens nåværende størrelse over jordoverflaten kan undervurderes hvis man ikke tar med seg at en del er under vannet.

Etter at calderaen oppstod førte forsatte vulkanutbrudd til at dens topp brøt vannoverflaten og dannet dagens Volcano Island i Taal-sjøen. Øya rager opp ca311 meter og har et areal på om lag 23 km² og består av overlappende sinderkjegler, tuffringer og kratere. 47 forskjellige kratere og fire maarer er blitt påvist på øya.[2] Det bor flere tusen mennesker på Volcano Island.

Midt i Volcano Island ligger en mindre kratersjø med en diameter på om lag to kilometer, og i denne sjøen stikker det igjen opp en liten øy, Vulcan Point. Vulcan Point skal være verdens største øy - i en innsjø som er - på en øy - i en innsjø (Taalsjøen) på en øy (Luzon);[3] og har en diameter på ca 40 meter. Volcano Island og hele Taal-sjøen ble i 1996 gjort til Taal Volcano National Park.

Utbrudd i historisk tid rediger

Siden 1572 har det forekommet over 30 utbrudd, de fleste fra Volcano Island. Ved utbruddene i 1707 og i 1709 ble kjeglen Binintiang Malaki dannet nordvest og Binintiang Munti sørvest på øya. I 1731 var det et undervanns utbrudd i Taalsjøen, hvorpå det oppstod to mindre øyer nordøst for Volcano Island - øyene Babuing og Napayong. Ved utbruddet i 1754, det sterkeste så langt (2019) i historisk tid, dominerte plinianske, sub-plinianske og strombolianske erupsjoner. Utbruddet blokkerte forbigående Taalsjøens utløp; som følge av oversvømmelsene dette gav ble flere landsbyer flyttet.[4]

Utbruddet i 1911 fant sted etter jordskjelv som tildels var merkbare i Manila. Etter flere mindre utbrudd fulgte den 30. januar heftige freatomagmatiske eksplosjoner, som utløste pyroklastiske bølger. Utbruddet kostet rundt 1335 mennesker livet, derav så å si alle av innbyggerne på Volcano Island. Bare 12 eller 13 øyboere overlevde, med store skader.[5] De fleste mennesker døde ved voldsomme vannbevegelser; noen druknet som følge av vannstandens raske og kraftige variasjoner og seicher. Etter utbruddet sank Volcano Island og en dal sørvest i kalderaen inntil tre meter; andre områder hevet seg inntil én meter. Siden 1911 har kratersjøen på Volcano Island hatt sin nåværende (2019) form; før dette var det her en rekke små innsjøer av forskjellige farvenyanser.[6]

Den 28. september 1965 fant det sted en freatomagmatisk eksplosjon, hvorved det på Volcano Island dannet seg et 1,5 kilometer langt og 300 meter bredt krater, med vann som strømmet ned fra Taalsjøen. Ved eksplosjonen steg det en 15 til 20 kilometer høy askesky; et område på om lag 60 km² ble dekket av et minst 25 centimeter tykt askelag. Pyroklastiske bølger ødela områder på Vulcano Island og på vestbredden av Taalsjøen.[7] Det omkom ca. 355 mennesker ved utbruddet.[8]

Videre utbrudd i 1968 og 1969 var delvis karakteriserte ved stromboliansk aktivitet og ble ledaget av støre lavastrømmer som nådde Taalsjøens bredder.

I 1977 fant det sted en freatisk eksplosjon sørvest på øya.

Etter 1977 var det opptrådt flere jordskjelvsvermer i Taals område, som i 1994 ble ledsaget av hevelser av øya på 10 til 20 centimeter. Da ble en del av øyboerne evakuert.

Den 11. januar 2020 dannet det seg en stor askesky over vulkanen, og dagen etter ble 2 000 mennesker evakuert fra omgivelsene.[9]

Vulkanovervåkning rediger

Taal er på grunn av sin nærhet til særlig tett befolkede områder og sine heftige utbrudd oppført på en liste med 16 såkalte dekadevulkaner, blir gjenstand for særlig vulkanonogisk overvåking. Også seismiske bevegelser og deformasjoner av landoverflaten blir fulgt, og vannet i kratersjøen blir kontrollert for temperatur og kjemisk sammensetning. Forut for noen utbrudd sted temperaturen i innsjøen med noen grader.

Ved målinger av radonkonsentrasjonen i området ble det i oktober 1994 en økning uttrykt som faktor seks, og 22 dager etter fulgte den 15. november 1994 et jordskjelv av styrke 7,1 og hvis episenter var om lag 50 kilometer sør for vulkanen. Økning av radonkonsentrasjon anses som et forvarsel om jordskjelvfare.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Self, Attention, s. 2 (engelsk, pdf, 3,7 MB).
  2. ^ Taal Volcano Arkivert 5. oktober 2018 hos Wayback Machine. beim Philippine Institute of Volcanology and Seismology (PHILVOLCS, lest 26. februar 2013).
  3. ^ Some interesting Islands and Lakes hos www.elbruz.org (ledt 26. februar 2013).
  4. ^ Christopher G. Newhall, Daniel Dzurisin: Historical unrest at large calderas of the world. USGS Bulletin 1855, 1988 (pdf, 37,0 MB), s. 359–361.
  5. ^ Fra The Significant Volcanic Eruption Database hos NOAA (lest 23. februar 2013).
  6. ^ Newhall, unrest, s. 362f, 369.
  7. ^ James G. Moore, Kazuaki Nakamura, Arturo Alcaraz: The 1965 Eruption of Taal Volcano. In Science, Bind 151, Nr 3713 (25. februar 1966), s. 955–960.
  8. ^ Eintrag in The Significant Volcanic Eruption Database der NOAA (lest 23. februar 2013).
  9. ^ orf.at 12. januar 2020

Eksterne lenker rediger