Tåtten om Gisl Illugesson

Tåtten om Gisl Illugesson (norrønt Gísls þáttr Illugasonar) er en tått, en kort islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Trondheim i Magnus Berrføtts regjeringstid (1093–1103).[1]

Hovedpersonen Gisl Illugesson har 17 år gammel reist til Norge for å oppsøke farens drapsmann Gjavvald, som er hirdmann hos kong Magnus. Gisl angriper Gjavvald på gaten, og lemlester ham. Han blir tatt til fange av kongens menn, og kongen vil dømme ham til døden. Til Gisls forsvar kommer først en flokk islendinger, som er opprørt over hvordan de blir behandlet av nordmennene, og dertil den senere biskopen Jón Ögmundsson, som argumenterer for at kristenretten pålegger kongen å vise rettferdighet. Gisl forklarer selv bakgrunnen for hevnen, og Gjavvald innrømmer at Gisl har rett til hevn. Historien ender med at Gisl får Gjavvalds plass i kongens hird.

Sagaen har blitt beskrevet som en drøfting av egenskaper som mot, høviskhet, ære og kristen rettsforståelse.[2]

Tåtten er oversatt til nynorsk i samlingen Soga om Snegle-Halle og andre småsoger av Sveinbjørn Aursland.[3][4]

ReferanserRediger

Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:
  1. ^ heimskringla.no, norrøn fulltekst
  2. ^ «Fornrit 2011» Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., en forlagsbrosjyre
  3. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
  4. ^ Snegle-Halle og andre småsoger. Omsett av Sveinbjørn Aursland. Samlaget, 1980. (Norrøne bokverk ; 34). ISBN 82-521-1834-8. Første utgave 1939 med tittel: Islandske småsogor, omsett av Johan Hovstad. Gjenutgitt i bd 3 av Sagalitteraturen. Samlaget, 1984. ISBN 82-521-2423-2