Tåsen hageby
Tåsen hageby, opprinnelig kalt Tåsenløkken haveby, er et boligområde på Tåsen i Oslo som går fra Pastor Fangens vei i vest til Tåsenveien/Uelands gate i øst, og fra Spångbergveien/Jutulveien i sør til Løvåsveien i nord.
Området ble bygget etter modell av det engelske hageby-konseptet.[1] Byggingen av Tåsen hageby startet 1920 med Taasenløkkens byggeselskap (Spångbergveien og Jutulveien), og videre fulgte prosjekter fra en rekke byggeselskap og enkelte privatpersoner fram til 1926, da strøket var nesten ferdig utbygd.[2] Området består av en rekke borettslag og sameier som Tåsen borettslag, Tåsenløkken borettslag, Sporveisfunksjonærenes Borettslag og Øvre Tåsen Boligsameie.
Historie rediger
I 1915 kjøpte Kristiania kommune området «Tåsenløkken» av eieren av Søndre Tåsen gård. Kommunen aktet å bygge boliger på tomten, som på det tidspunktet ikke lå i Kristiania, men i nabo-herredet Aker. I Kristiania hadde det imidlertid vært en kraftig befolkningsvekst og følgelig en boligmangel som de kommunale myndighetene ville avhjelpe blant annet ved å kjøpe tomter utenfor bygrensen.[3][4]
I 1920 satte «Taasenløkkens byggeselskap» iverk første trinn av utbyggingen på Tåsenløkken. Bebyggelsen i Spångbergveien og Jutulveien stammer fra denne første fasen. Den mest intensive byggeperioden varte frem til 1926.[3]
I juni 1922 mottok Kristiania kommune en tomtesøknad fra en byggekomité som ønsket å få tildelt tomt på Tåsenløkken. Komiteens medlemmer var arkitekt H. Klouman, byggmester M. Tjerbo og ingeniør Claus Berg. Ingeniør Berg var også prosjektets forretningsfører. De kommunale myndighetene godkjente søknaden, til tross for at boligdirektør Harald Hals var skeptisk til visse punkter i plantegningene:
Man har sine tvil om det heldige i arrangementet med bad i kjælderen, hvilket dog naturligvis vil medføre økonomiske fordele.[3]
Den 5. september 1922 ble «Taasen byggeselskap» stiftet, og byggingen tok til samme høst. Høsten 1923 kunne de første familiene flytte inn i de nye boligene.[3]
Boligmassen rediger
Det var i utgangspunktet prosjektert 16 bygninger, med 32 toromsleiligheter og 32 treromsleiligheter. Underveis ble planene endret, fordi det viste seg at det var færre interessenter enn forventet til de minste leilighetene. Det endte opp med at de 16 byggene inneholdt 20 toroms- og 44 treromsleiligheter.[3]
Velforening rediger
Hagebyen fikk sin egen velforening, Tåsen Hageby Vel, i 1923.[5]
Veinettet rediger
Bredo Stabells vei og Jutulveien er to sentrale veier i Tåsen hageby. Jutulveien var i utgangspunktet kun en sti fra Ullevål hageby ned mot nærmeste stoppested på Sagene Ring-trikkelinjen. Stien ble opparbeidet til veistandard etter hvert som det ble bygget flere boliger. Bredo Stabells vei ble anlagt samtidig med at boligbyggingen startet, slik at veien var ferdig da de første beboerne flyttet inn i 1923. I 1926 fikk veien gatelys.[3]
Referanser rediger
- ^ Gjerland, Leif; historieformidler (25. november 2019). «Oslo før: Slik ble byens «antirevolusjonære» hagebyer til». Aftenposten. Besøkt 8. juni 2020.
- ^ «Tåsen hageby». Nordberg Tåsen Ullevål historielag. 9. januar 2010. Besøkt 14. desember 2022.
- ^ a b c d e f «Historikk – Tåsen borettslag». www.taasenborettslag.no. Besøkt 4. mars 2017.
- ^ Hals, Harald 1876-1959 (1920). Ti aars boligarbeide i Kristiania: kapitlet om hus for smaakaarsfolk opført av Kristiania kommune : et utdrag av indberetningen om det kommunale boligraads virksomhet og Kristianias kommunes tiltak i boligsaken 1910-1920. Kristiania: s.n. s. 2. «"Bolignøden har nu naadd det omfang, at ikke alene enhver forværrelse av stillingen maa forhindres, men det blir ogsaa nødvendig, at kommunen søker at bringe tilbake normale forhold paa byggemarkedet." Boligraadets indstilling til formandskapet 26/1 - 1914.»
- ^ Akers velforbund: 10 års beretning. Oslo: Akers Velforbund. 1957. s. 62. Besøkt 10. februar 2017.