Synnøve Finden (forretningskvinne)
Synnøve Finden (1882–1957) var en norsk forretningskvinne.
| Synnøve Finden | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 7. des. 1882[1] Vik kommune (Nordre Bergenhus amt)[2] | ||
| Død | 6. jan. 1957[1] (74 år) Oslo (Norge)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Partner(e) | Pernille Holmen[3][4][5] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Hun var født den 7. desember 1882 på den veiløse gården Finden ved Finnafjorden, en trang arm av Sognefjorden. Foreldrene var Lars Johnsen (1841–1923) og Brita Johnsdatter (1845–1929). Faren tok etter hvert og la til etternavnet Finden. Nitten år gammel reiste hun hjemmefra og gikk på meieriskole i Stavanger. Hun ble utdannet som meierske og yster og tok seg jobb i Oslo.
Karriere rediger
I 1928 etablerte hun og samboeren Pernille Holmen (1889–1961) Synnøve Finden Ostefabrikk. Det var Finden som hadde utdannelsen og idéen til hva som skulle bli produsert (pultost). Holmen og hennes datter, Evy Alice Holmen (1915–2002) stod for den administrative delen av bedriften.
Hun stod for utviklingen av nye produksjonsmetoder og eksperimenterte seg blant annet frem til en smelteost. Etterspørselen økte, og i slutten av 1930-årene var seks varebiler stadig på farten med leveranser over hele Østlandet. Under krigen stoppet produksjonen opp på grunn av råvaremangel. Etter krigen hentet Finden de fleste arbeiderne fra Hedmark og losjerte de i eget hybelhus ved siden av sitt eget hus på Kjelsås.
Finden voktet produksjonsmetodene sine nøye. En gang skal hun ha jaget en spion fra meierisamvirket på dør med en piasavakost.[6]
Privatliv rediger
Da Synnøve Finden flyttet til Oslo startet hun å gå i Oslo Lille Indre, som var en menighet av Vestlandske indremisjon. Finden og Holmen var enige om at overskuddet fra fabrikken skulle gå til «Guds sak». Det ble i praksis evangelister, misjonærer og annen kristelig virksomhet i regi av pinsebevegelsen, mye fordi det var Holmen som styrte med pengene og var den av de to som var mest opptatt av religiøse spørsmål.
Finden og Holmen både bodde sammen og delte seng i sitt store hus på Kjelsås. Da en predikant oppdaget det, ble det strengt påtalt.
Synnøve Finden forble en produktorientert gründer, men fikk diabetes og mistet etter hvert synet.
Finden testamenterte alle sine eiendeler til Holmens etterkommere.
Forfatteren Tor Edvin Dahl som var sønn av nevnte Evy Alice Holmen har i tre bøker fortalt historier om ostefabrikken, og egen familie. Pernille Holmen var altså hans mormor.
- Tor Edvin Dahl Basunen (roman), 2006
- Tor Edvin Dahl En verden av kvinner – og andre sannferdige historier 2007
- Tor Edvin Dahl Min bestemor elsket Synnøve Finden. Familien og ostefabrikken 2010
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, verkets språk norsk, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, «Synnøve Finden», verkets språk norsk, besøkt 3. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Blikk, «Synnøve Findens lesbiske liv», verkets språk norsk, utgitt 17. februar 2005, besøkt 3. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nettavisen, «Tines lesbiske konkurrent», verkets språk norsk, utgitt 18. februar 2005, besøkt 3. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Pernille var Synnøve Findens store kjærlighet», verkets språk norsk, utgitt 23. april 2021, besøkt 3. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Balvoll, Gudmund. Synnøve Finden, Norsk biografisk leksikon.
Eksterne lenker rediger
- (en) Synnøve Finden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Synnøve Finden - bondejenta som vart gründer i hovudstaden, Kvinnestemmer frå Sogn og Fjordane Arkivert 15. juli 2014 hos Wayback Machine.
- Historien om kvinnen Synnøve Finden, Synnøve Finden AS
- Synnøve Finden, Lokalhistoriewiki
- Balvoll, Gudmund. Synnøve Finden, Norsk biografisk leksikon
- NRKs fylkesleksikon om Finden