Åpne hovedmenyen
SitatDu er en selvbedrager, og tilhører som sådan den forrige generasjonSitat
– replikk fra åpningskapitlet

Syndere i sommersol er en roman av den norske forfatteren Sigurd Hoel, utgitt i 1927.

Romanen skildrer åtte unge mennesker – fire menn og fire kvinner[1] – i noen sommeruker på et feriested. Den inneholder humor, satire, frisinnethet, generasjonsfølelse, strimer av undergangsfrykt og fremfor alt en grenseløs optimisme på sin egen generasjons vegne.[2]

Romanen ble Hoels gjennombrudd, og Philip Houm skriver om den[3] at «Mottagelsen av 'Syndere' ble særdeles livlig og mangeartet, slik som tilfellet har vært med de fleste av Hoels bøker. 'Syndere' opplevde den ære å bli utskjelt fra syv prekestoler på én og samme søndag, og den falt ikke i bare god jord bak den andre frontlinjen heller. Erling Falk rynket på nesen og ville ha det til at Hoel lot de unge menneskene leke en frivol lek med alvorlige idéer. Men der foreligger også andre vitnesbyrd, blant dem Arnulf Øverlands, som går ut på at den lille romanen har virket befriende på et helt slektledd.»

Romanen er filmatisert to ganger: i 1934 og 2001.

Forfatteren følger de samme personene videre i Jeg er blitt glad i en annen (1951).

ReferanserRediger

  1. ^ Sigurd Hoel (1952). Syndere i sommersol. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 14. 
  2. ^ Sigurd Hoel sier selv, i forordet til sine samlede verker (1950): «Det er lett å se det også, nå efterpå, at det var tiden som gjorde det. Boken ble til i et kort lykkelig gløtt mellom de to verdenskrigene. Folk flest var litt gladere nettopp da. Selv visste jeg, at slike grupper av unge mennesker som den jeg hadde støtt på og som indirekte ga meg modeller til personene i boken, slike grupper fantes i alle land.» (Sitert etter Sigurd Hoel om seg selv (1981))
  3. ^ Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene. Aschehoug, 1955. S 95

Eksterne lenkerRediger