Se pekerside for flere forekomster av Svingen som veinavn.

Svingen (matrikkelnummer 154: 224 - 224, fra 1886 gnr. 233) også kalt Nordre Munkehagen, er opprinnelig en plass (gårdsbruk) i Ekebergskrenten i Oslo. Navnet Svingen skriver seg fra at Ekebergveien gjør en krapp sving der hovedbølet ligger. Plassen Svingen er nevnt i alle fall fra 1748 i tilknytning til «Ekeberg» som i denne sammenhengen (og i en del andre sammenhenger) refererer til Lille Ekeberg gård og ikke til Ekeberg gård. Svingen var plass under Oslo Hospital som leide den ut.

Svingen er første gang nevnt kirkebok: Ole Olsøn Svingen død 1767 O. H. kirke.

Ekebergskrentens to eldste kjente hus som har stått fast hele tiden og som fremdeles står, ligger nettopp ved Ekebergveisvingen. Det ene er fra 1753, det andre fra 1754. (Det er 3 hus i området som antakelig er de eldste, årstall er usikkert)

Svingen omfattet mesteparten av nedre området av Ekebergskrenten, Deler av gravergaten (senere navn Konows gate) og nedre del av Ryenbergveien tilhørte svingen. Svingen lå på nordsiden av Ekebergveien. På Sydsiden av Ekebergveien var det Munkehagen Søndre helt til dagens Ekebergrestauranten.

I 1827 fradeles Svingen og blir matrikulert. Svingen selges på auksjon fra Oslo Hospital i 1829 til Madame Anne Marie Grue[1] og ble hennes landsted med 50 mål dyrket mark. Hun hadde villa som sitt landsted og her var kjeglebane og dansesal[2]. Det ble arrangert selskaper med skjenking av punch og dans. Madame Anne Marie Grue bodde i vognmannsgaten i Christiania. Alle Munkehagen, Munkebråten med mer 1838 sees her.[3] A. M. Grue døde i 1848.

Svingen utparsellerte [4]noen småtomter fra ca. 1830. Utparselleringa akselererte etter byutvidelsen av 1859 som skapte grunnlaget for Ekebergskrentens frodige forstadsbebyggelse (jfr. Ekebergveien, Ryenbergveien, Konows gate, Ribbunggata m.fl.). Denne bebyggelsen er i dag regulert til Spesialområde bevaring. I 1910 kom Norges første hageby Arctanderbyen, opp på Svingens gamle marker. Også denne regulert til spes.bev.

AS Norsk Bicyclefabrik kjøpte eiendommen på 35 mål i 1898 fra Marie Olsens arvinger, de bygget en fabrikk. Senere overtar Viking Remfabrikk og bygger om fabrikken. En del av husene i Arctander byen ble lagt rundt fabrikken.  I nyere tid rives fabrikk og man bygger mange blokker med adresse Svingensgate 10.

Div: I 1818 finner det sted et giftemål på Svingen: Det er Petro(nelle) Engebretsdatter som gifter seg med enkemann Wilhelm Jacobsen (Min.bok for Oslo Hospital/Gamlebyen kirke gifte 1818 s. 368). I 1827 blir Hans Jacob Jacobsen født på plassen. I 1840 blir Andreas Christiansen fra Svingen døpt, mens Olaus Pedersen også fra Svingen blir døpt i 1844. I 1848 dør tidligere nevnte Wilhelm Jacobsen på Svingen.

Eventyrsamleren Peter Chr. Asbjørnsen (1812–1885) som var født og oppvokst i Christiania skriver følgende i 1838:

I min barndom var det blitt en sedvane for meg og noen kamerater å dra ut til Ekeberg om søndagseftermiddagene. ... For en halvhundre år tilbake i tiden var Ekeberg ikke så ryddet og bebodd som nu; det var overgrodd med skog og kratt, og fra byen så man ikke andre menneskeboliger der enn Ekeberggårdens gamle hus oppe på høyden, og en liten rød hytte nede i bakken på den venstre side av veien, hvor den svinger oppover til høyre mot Ekeberggården. Den kaltes Svingen. På dette stedet ser man nu en staseligere bygning, hvor det er sommerdans og forfriskningslokale for de spaserlystne "unge herskaper", som i de første sommernetter drar ut "for å høre gjøken". Her i Svingen i den lille røde hytten bodde i den gamle tid jeg taler om, en fattig kurvkone, som kummerlig nok slo seg igjennom i verden.[5]

Asbjørnsen formidler så et forunderlig eventyr som han fikk av Svingen-kona, der Ekebergkongen er sentral.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger