Sverdrups gate (Oslo)

gate i Oslo
Se pekerside for flere forekomster av Sverdrups gate.

Sverdrups gate (1a–23, 2a–26) er ei gate på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Herslebs gate parallelt med Trondheimsveien, som den imidlertid svinger mot og møter til slutt.

Sverdrups gate
Sverdrups gate.jpg
Sverdrups gate har gatetun.
Basisdata
NavnSverdrups gate (1a26)
StrøkSofienberg
BydelGrünerløkka
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1864
NavnebakgrunnGeorg Sverdrup
TilstøtendeHerslebs gate, Jens Bjelkes gate, Kirkegårdsgata, Conradis gate, Skjelderups gate, Trondheimsveien


Sverdrups gate
59°55′12″N 10°45′48″Ø

Bebyggelsen er i all hovedsak eldre leiegårder på fire etasjer. Det er lite næringsvirksomhet.

Leiegården i nr 22 er opprinnelig fra 1898 (arkitekt Karl Høie). Den ble i 1995 modernisert etter økologiske prinsipper (Arkitektkontoret Gasa): gjenbruk, kildesortering, solfangere, bruk av regnvann til toalettspyling m.v.

Gata er oppkalt etter professor og eidsvollsmann Georg Sverdrup.

En episode av NRKs komiserie Uti vår hage, «fanget i norsk film», er blant annet lagt til Sverdrups gate.

Sprengstofflageret i Sverdrups gate 10Rediger

Nr 10 er en leiegård som ble byggemeldt i 1910 for eiendomsspekulant og murmester Iver Magnus Bjerke, på en tomt utskilt fra Sverdrups gate 8.[1] 1. februar 1917 erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig mot sine fiender. Landet hadde mer enn 130 ubåter og ville skremme nøytral skipsfart bort fra allierte handelsruter. Norske skip fortsatte likevel til britiske havner, og 439 sjøfolk omkom de første månedene. Alt i februar 1917 kom politiet i Kristiania på sporet av en tysk spionring som arbeidet med bomber bestemt for norske skip, da en lerretssekk med en flere kilo tung bombe ble funnet på skinnegangen ved Grorud stasjon, åpenbart falt av toget. Den var profesjonelt produsert, og hadde tyske merker. Bandens leder ble antatt å være en tysk diplomatkurér, den falske baronen Friedrich Walter von Rautenfels. 16. juni 1917 be han arrestert i Grand hospits i Stortingsgata 10.[2] Dagen før var han ankommet til Østbanestasjonen, der koffertene hans fremdeles befant seg. Rautenfels hadde vært visedirektør ved kretsfengselet i Viborg, men ble i 1916 fjernet fra denne stillingen. Da russerne ville forvise ham til Sibir, flyktet han via Sverige til Berlin. I bagasjen hans på Østbanestasjonen ble det funnet blant annet 95 store sprengbomber, 194 brannbomber, 225 tidsinnstilte bomber (noen kjemiske med syre og  andre mekaniske med urverk), 269 detonatorer for sprengbomber, samt tennpatroner for brannbomber, fem fyllepenner med elektrisk batteri for antennelse, og både «skråtobakk» og «sigaretter» fylt med sprengstoff. I alt hadde denne agentringen 800 kilo eksplosiver i Kristiania.[3]  

Fremmedkontoret sørget for de neste arrestasjonene. Den ene gjaldt den finske skredderen Hjalmar Wirtanen i Sverdrups gate 10, ansatt på Herkules konfeksjonsfabrikkGrünerløkka. Hos ham ble det funnet fire store reisekofferter, tre mindre kofferter og to kasser med sprengstoff, det meste i en loftsbod og noe på rommet hans.[4] Rautenfels hadde seks agenter, flere hadde vært aktive i kystbyene mellom Kristiansand og Hammerfest. Pga sitt privilegium som kurér ble han selv løslatt og uttransportert av riket,[5] men så lett slapp ikke agentene hans:

  • Isidor William Persson ble idømt 6 års fengsel.
  • Johannes Sandvik og Allan Standstrøm fikk 4,5 år hver.
  • Wäinö Pesonen ble idømt 2 år. 
  • Hjalmar Wirtanen slapp med 1,5 år i fengsel.

Dette var avslutningen på ett års politiarbeid under vanskelige forhold som innbrakte politiet mye ros fra befolkningen, som var rystet over sakens omfang. [6]

ReferanserRediger

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger