Sveriges politiske system

Sverige har siden 1920-tallet vært et parlamentarisk og representativt demokrati med forholdstallsvalg. Utøvende makt ligger hos landets regjering, med statsministeren i spissen. Den lovgivende makta ligger både hos regjeringa og Riksdagen. Den dømmende makta er uavhengig av utøvende og lovgivende makt.

Sverige er en enhetsstat, administrativt oppdelt i 21 len og med om lag 290 kommuner. Sverige er medlem av EU.

Sveriges forvaltning er preget av den såkalte dualismen der departementer og direktorater har formell selvstendighet og friere stilling overfor de politiske organene. Forvaltningen er underlagt regjeringen som kollegium og ikke den enkelte statsråd. Dette skiller seg fra Danmark og Norge som har såkalt monisme eller ministerstyre der statsråden er ansvarlig for departementet og de underliggende etatene slik at forvaltningen har mindre selvstendighet. I Sverige har politikerne mindre mulighet til detaljstyring enn i Danmark og Norge.

Forfatning

Sveriges forfatning bygger på flere kilder; regjeringsformen, tronfølgeordninga, en lov om pressefrihet, samt en lov om ytringsfrihet.

Statsoverhode

Sverige er et konstitusjonelt monarki. Siden 1973 har kong Carl XVI Gustav vært statsoverhode. Kongetittelen går i arv i henhold til tronfølgeordninga. Kongen har imidlertid kun en seremoniell rolle i Sverige og har ikke lenger noen egentlig makt.

Sveriges regjering

Utdypende artikkel: Sveriges regjering

Utøvende makt ligger hos regjeringa, med statsministeren i spissen. Regjeringa har etter 1945 hatt mellom 16 og 22 statsråder. Statsministeren blir utpekt av Riksdagens talman og deretter bekrefta av Riksdagen. Statsministeren utnevner deretter statsrådene som har ansvar for ulike departementer. Monarken spiller ingen rolle i denne prosessen.

Riksdagen

Utdypende artikkel: Sveriges riksdag

Riksdagshuset i Stockholm.

Riksdagen har ett kammer med 349 medlemmer, direkte valgt ved forholdstallsvalg hvert fjerde år. Regjeringa står ansvarlig ovenfor Riksdagen. Lovforslag kan framlegges av regjeringa eller av Riksdagens representanter. Riksdagens arbeide ledes av en talman.

Representantene velges på partilister med utgangspunkt i 29 valgkretser ut fra St. Laguës metode med 1,2 som første delingstall og en nasjonal sperregrense på 4 prosent. I 1998 blei det innført preferansevalg der velgerne kunne gi en stemme til enkeltkandidater. For å få virkning måtte imidlertid en viss andel av velgerne gi personstemmer til samme kandidat. Denne andelen ble først satt til minst åtte prosent av partiets velgere, men har senere blitt redusert til minst fem prosent. I praksis har bare noen få kandidater kommet inn i Riksdagen på denne måten siden de fleste kandidatene som får mer personstemmer enn sperregrensene ville blitt valgt uten personstemmer.^{[trenger referanse]}

Juridisk system

Det juridiske systemet er oppdelt i rettsinstanser som håndhever sivile rettssaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forholdet mellom offentligheten og regjeringa eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (tingsrätter), regionale appellrettsinstanser (hovrätter) og en högsta domstol.

Politiske partier

Socialdemokraterna (S) organiserte seg så tidlig som i 1889, på et tidspunkt da partiets basis befant seg utenfor Riksdagen. Partiets gjennombrudd kom først ved riksdagsvalget i 1911, men allerede i 1917 blei S det største partiet i Riksdagen. Partiet hadde sammenhengende regjeringsmakt fra 1932 til 1976 og har fortsatt større oppslutning enn sitt norske søsterparti.

Moderata samlingspartiet (M) er Sveriges konservative parti. Partiet blei danna som Allmänna valmansförbundet i 1904, som hadde sine røtter i en konservativ parlamentarisk gruppe innenfor Riksdagen. Etter å ha operert under ulike navn, tok partiet sitt nåværende navn i 1969. Foran riksdagsvalget i 2006 inngikk Moderaterna et fellespolitisk programsamarbeid (Allians för Sverige) med Folkpartiet liberalerna, Kristdemokraterna og Centerpartiet. De fire partiene fikk flertall i Riksdagen ved valget og danna deretter en koalisjonsregjering.

Liberalerna (L) er Sveriges liberale parti. Partiet blei danna som Frisinnade landsföreningen, men hadde, i likhet med de konservative, sine røtter i en parlamentarisk gruppe innenfor Riksdagen. Etter en splittelse i synet på avholdspolitikken på 1920-tallet og en gjenforening i 1934 tok partiet navnet Folkpartiet og het seinere Folkpartiet liberalerna. Partiet fikk sitt nåværende navn i 2015.

Centerpartiet (C) har sin opprinnelse i bondeorganisasjoner, og het Bondeförbundet fra stiftinga i 1913 fram til 1957. Partiet har tidvis samarbeida med sosialdemokratene, men har de seinere åra orientert seg mer mot borgerlig side. Partiet regner seg i dag som et sosialliberalt parti.

Kristdemokraterna (KD) blei etablert under navnet Kristen Demokratisk Samling i 1964. Partiets målsetning var å forsvare kristne verdier i et stadig mer sekularisert samfunn. Den umiddelbare årsaken var et forslag om å redusere kristendomsundervisninga i skolen. I 1987 bytta partiet navn til Kristdemokratiska Samhällspartiet, i 1995 så videre til sitt nåværende navn. Partiet kom først inn i Riksdagen i 1991, men har siden aldri falt ut.

Vänsterpartiet (V) blei grunnlagt i 1917 under navnet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti av utbrytere fra Socialdemokraterna. Dette partiet var en av medstifterne av Komintern, og skifta i 1921 navn til Sveriges Kommunistiska Parti. På 1960-tallet orienterte partiet seg i retning eurokommunisme og venstresosialisme. Partiet skifta i 1967 navn til Vänsterpartiet Kommunisterna. I 1990 ble Kommunisterna fjerna fra partinavnet, men mange medlemmer av partiet omtaler seg fortsatt som kommunister.

Miljöpartiet de Gröna (MP) blei danna i 1981 i kjølvannet av folkeavstemninga om atomkraft i Sverige i 1980. Partiet kom første gang inn i Riksdagen ved riksdagsvalget i 1988, men falt ut igjen i 1991. Siden 1994 har imidlertid partiet vært representert i Riksdagen.

Sverigedemokraterna (SD) er et nasjonalistisk og sosialkonservativt politisk parti i Sverige som blei danna i 1988. Partiet er motstandere av multikulturalisme, og profilerer seg på ønsket om en restriktiv flyktning- og innvandringspolitikk, bekjempelse av kriminalitet og kritikk av EU.  Partiet kom første gang inn i Riksdagen ved riksdagsvalget i 2010 med 20 mandater.

Siden 2014 valget til riksdagen er de største partiene utenfor riksdagen: Feministiskt initiativ, Piratpartiet og Enhet (parti).

I Europaparlamentet, er Sverige representert ved de parlamentariske partiene, og siden de europeiske valget i juni 2014 Feministiskt initiativ. Årene 2004-2009 var Junilistan første tre og deretter to vilkårene og årene 2009-2014 var Piratpartiet to seter i EU-parlamentet.