Svanen – prinsessens kjærlighet

Svanen – prinsessens kjærlighet (originaltittel: The Swan) er en amerikansk romantisk komedie fra 1956, regissert av Charles Vidor og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Grace Kelly og Alec Guinness. Filmen handler om en prinsesse som forsøker å sjarmere en kronprins til å fri til henne. Manus er skrevet av John Dighton, basert på teaterstykket Á Hattyú, Vigjatek Három Felvonasbarn (1914), skrevet av Ferenc Molnár.

Svanen – prinsessens kjærlighet
orig. The Swan
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 18. april 1956 (1956-04-18) (USA)
  • 18. april 1956 (1956-04-18) (Frankrike)
Prod.landUSA
Lengde104 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiCharles Vidor
ProdusentDore Schary
ManusforfatterJohn Dighton
Basert påÁ Hattyú, Vigjatek Három Felvonasbarn 
av Ferenc Molnár
MusikkBronisław Kaper
Sjeffotograf
KlippJohn D. Dunning
Foran kamera
Medvirkende
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker

Grace Kelly fikk rollen som prinsesse etter at forholdet hennes til fyrst Rainier III av Monaco hadde blitt kjent. Filmen hadde premiere på samme dag som de to giftet seg.

Handling rediger

Handlingen finner sted i byen Kissmiskolcz i Sentral-Europa i 1910, der en familie kongelige lever i eksil. Familiens overhode, prinsesse Beatrix, håper at datteren hennes, prinsesse Alexandra, en gang skal kunne bli dronning, slik at familien får tilbake den posisjonen den en gang hadde. Hennes største sjanse til dette er dersom Alexandra gifter seg med Beatrix' fetter, kronprins Albert. Da Beatrix får beskjed om at Albert skal besøke dem i fire dager, setter hun straks i gang med forberedelsene. Hun inviterer også sin bror, munken Carl Hyacinth, for å hjelpe til.

Da Albert til slutt ankommer, går han rett til sengs. Han sover til langt utpå dagen, slik at de andre blir sittende og vente på ham. Da han til slutt står opp, sørger Beatrix for at alle de andre går og legger seg, slik at Albert og Alexandra får tid alene. Etter noen minutter med klønete forsøk på samtale og pinlig stillhet, går Albert tilbake til sengs igjen. De neste par dagene viser han ingen interesse for Alexandra, og holder seg opptatt med andre aktiviteter.

Før ballet den siste dagen, innser Beatrix at de må endre taktikk. Hun overtaler Alexandra til å invitere professor Nicholas Agi, læreren til Alexandras to yngre brødre, med seg til ballet. Håpet hennes er at dersom Albert ser Alexandra med en annen mann, vil han øyeblikkelig bli mer interessert og forhåpentligvis fri til henne. Nicholas blir ikke informert om at han bare en brikke i et spill, og oppfatter det som at Alexandra er interessert i ham.

På ballet er Albert like uinteressert i Alexandra som han har vært hele tiden. Nicholas og Alexandra har derimot en åpenbar kjemi. Da Nicholas betror at han er forelsket i henne, innser Alexandra at hun må fortelle ham sannheten om hvorfor han er på ballet. Nicholas blir dypt såret. Da han og Alexandra like etterpå havner i samme rom som Albert, fornærmer Nicholas kronprinsen. Beatrix, Carl og Symphorosa blir skrekkslagne vitner til oppførselen hans.

Beatrix insisterer på at Albert følger henne opp på rommet, mens Carl forklarer Alexandra og Nicholas at de må ta farvel med hverandre, før han lar dem få tid alene. Tiltrekningen er åpenbar, men rett før de to kysser, blir de avbrutt av Albert. Beatrix har løyet til ham om at Nicholas har kommet med uønskede tilnærmelser overfor Alexandra. Nicholas blir rasende over anklagene, men da han gjør seg klar til å konfrontere Albert, kysser Alexandra ham. Albert beklager at han tok feil.

Neste morgen blir Alexandra opprørt da hun finner ut at Nicholas har bestemt seg for å slutte i jobben sin og flytte bort. Han tolket kysset hennes som ren medlidenhet, og nekter å tro på henne da hun insisterer på at det var ektefølt. Albert på sin side har overbevist sin mor, dronning Maria Dominika, som har ankommet samme morgen, om at Nicholas er uskyldig og ikke må straffes for sine handlinger. Han gir også Alexandra tillatelse til å velge Nicholas, men Nicholas reiser likevel. Albert forklarer Alexandra at hun er som en svane, og hører hjemme på vannet, ikke på land med resten av verden. Alexandra innser sin rolle i livet, og lar Albert lede henne inn til de andre.

Medvirkende rediger

Produksjon rediger

John Dighton skrev manuset basert på det ungarske teaterstykket Á Hattyú, Vigjatek Három Felvonasbarn (1914), skrevet av Ferenc Molnár.[1] Det ble oversatt til engelsk av Melville Baker, og The Swan hadde premiere på Broadway 23. oktober 1923.[2]

Teaterstykket hadde blitt filmatisert to ganger tidligere. Først som stumfilmen Hans høihet elskeren (1925), regissert av Dimitri Buchowetzki, med Frances Howard og Adolphe Menjou i hovedrollene.[3] Deretter kom talefilmen En romantisk natt (1930), regissert av Paul L. Stein, med Lillian Gish og Rod La Rocque i hovedrollene.[4]

Da det ble kjent at Grace Kelly hadde innledet et forhold til fyrst Rainier III av Monaco, tilbød Metro-Goldwyn-Mayer henne rollen som prinsesse Alexandra i Svanen - Prinsessens kjærlighet. Hun hadde spilt denne rollen én gang tidligere, i en episode av TV-serien Actors Studio i 1950. Rex Harrison var opprinnelig tiltenkt rollen som kronprins Albert, men han var opptatt. Joseph Cotten ble deretter vurdert, før rollen til slutt gikk til Alec Guinness.[5]

Det meste av innspillingen foregikk i Nord-Carolina, på Biltmore Estate i Asheville, som ble bygget av George Washington Vanderbilt II i 1895, og i Lake Junaluska. Et autentisk lokomotiv fra 1888, kalt A. J. Cromwell, ble fraktet fra Baltimore for å bli brukt i scenen der kronprins Albert ankommer. Noen av innendørsscenene ble spilt inn i MGMs filmstudio.[5]

Innspillingen av Svanen - Prinsessens kjærlighet ble fullført i desember 1955. Den 5. januar 1956 ble forlovelsen mellom Grace Kelly og fyrst Rainier annonsert. Filmen hadde premiere samme dag som bryllupet deres, 18. april 1956. Noen få måneder senere ble hennes siste film, Fint folk flørter, som hun hadde spilt inn før hun giftet seg, utgitt. Kelly pensjonerte seg deretter som skuespillerinne.[5]

Mottakelse rediger

Filmen, og spesielt Kellys innsats, ble godt mottatt.[5] Variety lot seg begeistre og mente det var «en herlig film» som «treffer deg i hjertet».[6] Bosley Crowther i The New York Times ble også sjarmert og mente filmen var «like behagelig som en sommerbris». Han syntes filmen hadde god humor og roste spesielt Kelly, Guinness og Jourdan sine skuespillerprestasjoner. Han trakk også frem produksjonen, både med kulisser og kostymer, som han omtalte som «et mesterverk».[7]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger