Surveillance Detection Program

Surveillance Detection Program er et begrep særlig innen amerikansk forebyggende sikkerhetsarbeid. Det er opplegg som implementeres både i offentlige, militære og sivile sammenhenger, og er ikke et rent amerikansk fenomen.

Slike opplegg tar blant annet sikte på at omgivelsene rundt et mulig angrepsmål, eller personer i risikosituasjoner, holdes under oppsikt, for å identifisere avvik fra det normale bevegelsesmønster og forhold som kan tyde på at noe kan være under forberedelse, altså oppdagelse (detection) av om et mål er under oppsikt (surveillance). Det kan dreie seg om å merke seg parkerte biler, folk som sitter i biler, står eller går i området. Metodene kan variere fra de enkle til de teknisk og elektronisk avanserte.

Bombeanslaget mot ambassaden i Nairobi i 1998 førte til styrkingen av det amerikanske Surveillance Detection Program rundt landets utenriksstasjoner.

Rundt flere amerikanske ambassader er slike Surveillance Detection Programs blitt styrket i forbindelse med at trusselbildet mot amerikanske interesser forverret seg mot slutten av 1900-tallet, særlig etter terroraksjonene mot USAs ambassader i Nairobi og Dar-es-Salaam i august 1998. Siden er angrepsplaner på andre amerikanske ambassader blitt avdekket og avverget en rekke andre steder, som i Roma og Paris.

I årene forut for al-Qaidas bombinger i Nairobi og Dar-es-Salaam var det større eller mindre angrep på USAs ambassader blant annet i Beirut (1983, 1998), Kuwait (1983), Bogotá (1984), Athen (1996) og Lima (1998).

Mistenkelige bevegelser og lignende innrapporteres av amerikansk sikkerhetspersonell ved utenriksstasjonene til det såkalte Security Incident Management and Analysis System (SIMAS), en webbasert database, og etter omstendighetene også til lokale politimyndigheter, for eksempel i Oslo.

Eksterne lenker rediger