Surfeøre

Vanlig navn på unormal benvekst i ørekanalen

Surfeøre eller øreekstose er en unormal benete utvekst (eksostose) i øregangen som gjør øregangen trangere. Tilstanden kan oppstå som følge av gjentatt eksponering for vann og vind, og navnet kommer fra at tilstanden ofte sees blant surfere. Den trangere øregangen kan gjøre at øregangen lettere blir blokkert av ørevoks og vann, og kan føre til infeksjoner og permanent nedsatt hørsel.

Eksostose i ørekanalen (sett gjennom oktoskop)

De fleste aktive surfere har milde tilfeller av benete utvekster i øregangene som vanligvis forårsaker få eller ingen problemer.[1] Særlig de som surfer i kaldt vann er utsatt for surfeøre, men også de som surfer i varmt vann er utsatt ettersom fordamping av vann som ligger i øregangen har en kjølende effekt, og at fordampningen øker når det er varmt i været. Tilstanden er imidlertid progressiv, hvilket gjør det viktig å gjøre forebyggende tiltak tidlig, helst hver gang man surfer ved valg av bekledning og utstyr.

Surfeøre er ikke begrenset til bølgesurfing, og kan oppstå i enhver aktivitet med kalde, våte og vindige forhold, som for eksempel seiling, brettseiling, kajakkpadling, vannscooterkjøring, kiteboarding og dykking. Surferøre viser til den benete utveksten, og er ikke det samme som svømmeøre som er en infeksjon. Svømmeøre er imidlertid ikke en uvanlig sideeffekt av surferøre.

Surfeøre har vært et kjent problem blant mange norske og svenske surfere.[2] Det er heller ikke uvanlig i Sør-Afrika og Sør-Australia,[trenger referanse] som også har kjølig vann.

Tegn og symptomer rediger

Ofte vil det ene øret være noe dårligere enn det andre på grunn av den typiske vindretningen i området man surfer[3] eller på grunn av at den ene siden som oftest slår mot bølgene først.

Vanlige symptomer er:

Årsak rediger

De fleste pasientene med surferøre er fra midten av 30-årene til slutten av 40-årene. Dette skyldes trolig en kombinasjon av langsom vekst av beinet og redusert deltakelse i aktiviteter assosiert med surfeøre etter at man har passert slutten av 30-årene. Tilstanden kan imidlertid oppstå i alle aldre, og er direkte proporsjonal med mengden av tid brukt i kaldt, vått og vindigt vær uten tilstrekkelig beskyttelse.[4]

Vanlligvis har øregangen en diameter på cirka 7 mm og et volum på ca 0.8 ml (omtrent en sjettedel av en teskje som er 5 ml).[5] Etter hvert som tilstanden utvikler seg vil øregangens diameter minske, og kan til og med lukke seg helt dersom tilstanden forblir ubehandlet. De fleste pasienter søker hjelp når passasjen har blitt innsnevret til mellom 0.5 mm og 2 mm på grunn av merkbart hørselstap. Selve innsnevringen er ikke nødvendigvis skadelig i seg selv, men gir større risiko for at rusk blir liggende i øret og som på sin side kan føre til smertefulle infeksjoner som er vanskelige å behandle.

Forebygging rediger

Den utbredte bruken av våtdrakt de siste årene har gjort det mulig for folk å surfe i mye kaldere vann enn tidligere, og man har sett en økning i forekomst og alvorlighetsgrad av surfeøre hos surfere som ikke beskytter ørene godt nok.[4]

Noen vanlige råd for å unngå surfeøre er å:

  • Unngå aktivitet i ekstremt kalde og vindige forhold
  • Holde øregangen så varm og tørr som mulig, for eksempel ved hjelp av:

Behandling rediger

Kirurgi for å fjerne utveksten utføres vanligvis under generell anestesi i en operasjonsstue ved bruk av mikroskop. De fleste ørekirurger bruker en boremaskin for å fjerne deler av beinet, og kan enten komme til direkte via ørekanalen eller ved å lage et snitt bak øret og så dissekere øret fremover. Det er viktig at boringen utføres slik at mest mulig av huden inni øret bevares for at den indre ørekanalen denne måten får optimal dekning av hud etter operasjonen.

Noen leger har istedet begynt å bruke en 1 mm bred meisel til å fjerne benet og går inn direkte via øregangen. Denne teknikken bevarer typisk huden bedre,[6] og kan i noen tilfeller utføres med lokalbedøvelse.[7]

Avhengig av tilstanden til øregangen og den kirurgiske metoden som brukes kan det ta fra flere uker til flere måneder å gro. Under helbredelse fra operasjonen er det svært viktig ikke å utsette øregangen til vann slik at man minimerer sjansen for infeksjoner og komplikasjoner.

Ubeskyttet eksponering av ørekanalene mot vind og kaldt vann etter behandling kan føre til tilvekst av bein igjen og med tilhørende behov for gjentatt operasjon på samme øret.

En vanlige konsekvens av en operasjon for surefære er endret karakteristikk av huden inni øregangen slik at vann ikke renner like lett ut igjen, samt nedsatt hårvekst og produksjonen av ørevoks som ellers ville beskyttet øret.[trenger referanse]

Se også rediger

  • Surferlammelse, en sjelden ryggmargsskade forårsaket av hyperekstensjon av ryggen.
  • Pterygium, trekantet vevsvekst på hornhinnen i øyet, ofte på begge øynene, som vanligvis starter på hornhinnen nær nesen og sakte kan vokse, men sjelden så stor at den dekker pupillen og svekker synet. Ikke uvanlig blant saltvannssurfere.

Referanser rediger

  1. ^ Wong, B; m.fl. (1999). «Prevalence of external auditory canal exostoses in surfers». Archives of Otolaryngology–Head & Neck Surgery. 125 (9): 969–972. PMID 10488981. doi:10.1001/archotol.125.9.969. 
  2. ^ Her opererer Sebastian for surfers ear | Surf | FRIFLYT.NO
  3. ^ King, John F.; m.fl. (2010). «Laterality of Exostosis in Surfers Due to Evaporative Cooling Effect». Otology & Neurotology. 31 (2): 345–351. PMID 19806064. doi:10.1097/MAO.0b013e3181be6b2d. 
  4. ^ a b Kroon, David F.; m.fl. (2002). «Surfer's ear: External auditory exostoses are more prevalent in cold water surfers». Otolaryngology–Head and Neck Surgery. 126 (5): 499–504. PMID 12075223. doi:10.1067/mhn.2002.124474. 
  5. ^ Ojala K, Sorri M, Sipila P, Vainio-Mattila J. Correlation of postoperative ear canal volumes with obliteration material and with volume of operation cavity.Arch Otorhinolaryngol 1982; 234: 37-43.
  6. ^ Hetzler, MD, Douglas. «Relief for Surfer's Ear». Palo Alto Medical Foundation. 
  7. ^ Whitaker, Samuel; m.fl. (1997). «Treatment of External Auditory Canal Exostoses». The Laryngoscope. 108 (2): 195–199. PMID 9473067. doi:10.1097/00005537-199802000-00007.