Supersymmetri

Supersymmetri, ofte forkortet SUSY er en teori i teoretisk fysikk som inntil funnet av Higgs-boson var regnet som en av de mest lovende utvidelsene av standardmodellen av elementærpartikler. Massen på Higgs-boson og mangelen på andre forutsatte observasjoner har svekket teorien, men ikke lagt den død. [1]

I supersymmetri har hver elementærpartikkel en superpartner. Partneren for en boson er en fermion, og for en fermion er en boson.

LSP (Lightest Supersymmetric Partner) er den letteste supersymmetriske partikkel som kan tilføres systemet. Denne LSP regnes som en viktigste kandidat for identiteten til mørk materie: I motsetning til andre supersymmetriske partikler kan den ikke spontant henfalle (og dermed bli kilde for nye, enda lettere supersymmetriske partikler), og det har bortsett fra sin masse liten eller ingen interaksjon med kjent materie.

Dersom en SUSY blir anvendt på en lokal symmetri (det samme som utvidelse fra en global til en lokal gaugeteori), vil dette på en elegant måte følge relativitetsteorien. Denne teorien omfatter både supersymmetri og tyngdekraft og kalles derfor supergravity. Denne teorien stammer også fra strengteorien, som er den mest lovende teorien ved lave energier.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Spilde, Ingrid (7. juli 2022). «Er teorien om supersymmetri død?». forskning.no (norsk). Besøkt 22. juli 2022. 
 Denne fysikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.