Sumner Welles
Benjamin Sumner Welles (født 14. oktober 1892 i New York, død 24. september 1961 i Bernardsville i New Jersey) var en amerikansk offentlig tjenestemann, diplomat og politiker. Han tjenestegjorde som Under Secretary of State fra 1936 til 1943, i Franklin D. Roosevelts presidentperiode. I den såkalte Welles Declaration (Welles-erklæringen) fra 1940 tok USA avstand fra Sovjetunionens okkupasjon av de tre baltiske statene, Estland, Latvia og Litauen. Erklæringen fikk støtte av mer enn 50 land.
| Sumner Welles | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. okt. 1892[1][2][3][4] New York[5] | ||
| Død | 24. sep. 1961[1][2][3][4] (68 år) Bernardsville | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, sakprosaforfatter, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Harvard University Harvard College | ||
| Ektefelle | Mathilde Townsend (1925–) | ||
| Far | Benjamin Welles[6] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Rock Creek Cemetery | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerWelles ble født i en velstående familie på USAs østkyst, som sønn av Benjamin Welles og Frances Swan.[7] Han var brudesvenn i bryllupet til Eleanor og Franklin Roosevelt. Senere gikk han på Groton, studerte ved Harvard og gikk inn i utenrikstjenesten i 1915,[8] et veivalg han var blitt oppfordret til av Roosevelt.
I New York Times ble han på den tid beskrevet som «lang, smal, blond, og alltid korrekt, skjulte han en naturlig blyghet under et utseende av verdig fasthet. Selv om han var intolerant mot ineffektivitet, bar han en uvanlig takt og en selvpåtatt tålmodighet.»[trenger referanse]
Politisk karrière
redigerWelles startet sin diplomatiske karrière som ambassadesekretær i Tokyo i 1915. Fra 1917 til 1919 hadde han en tilsvarende stilling i Buenos Aires i Argentina. Han var nestleder ved kontoret for latinamerikanske saker i Departement of State fra 1920 til 1921 og leder av avdelingen til 1922.
Fra 1922 til 1925 var han utsending til Den dominikanske republikk. Sumner Welles var personlig utsending for president Calvin Coolidge for å megle under revolusjonen i Honduras i 1924. Welles var Under Secretary of State fra 1937 til 1943, og president Roosevelts personlige utsending til Europa tidlig i 1940. Han fulgte Roosevelt på hans møte med Winston Churchill i august 1941.[9]
I den såkalte Welles Declaration av 23. juni 1940 ga USA uttrykk for sin protest mot Sovjetunionens okkupasjon av de tre baltiske statene Estland, Latvia og Litauen. Okkupasjonen ble ikke brutt, men erklæringen som ble støttet av mer enn 50 land, ble oppfattet som en støtte til de tre landenes juridiske rett til selvstendighet.[10]
Under andre verdenskrig fungerte Welles hyppig som rådgiver for Franklin Roosevelt i Utenriksdepartementet.[trenger referanse] Utkastet til De forente nasjoner tilskrives ham.[trenger referanse]
Privatliv
redigerWelles var gift tre ganger og biseksuell. Han måtte gå av i 1943 etter en affære med mannlige ansatte ombord i en togvogn tilhørende Pullman Company.[8]
Galleri
rediger-
Sumner Welles med hatt, og til venstre for ham Fulgencio Batista. -
Sumner Welles i nyhetssending fra 1939.
-
Welles declaration fra 23. juli 1940. -
The Townsend house, Sumner Welles' hjem.
.jpg)
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 142224[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id welles-sumner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Welles, Sumner (1892-1961), diplomat and author | American National Biography». www.anb.org (på engelsk). Besøkt 22. mai 2019.
- ^ a b «Spheres of Influence». archive.nytimes.com. Besøkt 21. mai 2019.
- ^ «Welles, Sumner, 1892-1961». catalog.archives.gov. Arkivert fra originalen 25. oktober 2019. Besøkt 22. mai 2019.
- ^ «On the Sumner Welles Declaration». www.mfa.gov.lv. Latvias regjering. Arkivert fra originalen 29. juli 2018. Besøkt 22. mai 2019.