Suldalsvatnet

Innsjø i Suldal
Suldalsvatnet
Suldalsvatnet.jpg
Kveldsstemning ved Suldalsvatnet
FylkeRogaland
KommuneSuldal
VassdragSuldalslågen
Areal28,83 km² [1]
Reguleringshøyde68,5–67 moh. [1]
Magasinvolum44 mill. m³ [1]
Lengde29 km 
Omkrets75,95 km [2]
Dybde376 m (maks)[2]
156 m (snitt)[2]
Volum4,51 km³ [2]
Nedbørfelt1 303,75 km² [2]
TilløpHelganesåna, Kvilldalsåa, Hamrabøåa, Eivindsåa, Storåa, Brattlandsdalåa, Roaldkvamsåa
UtløpSuldalslvassdraget
Beliggenhet

Suldalsvatnet er en lang og smal innsjø i Suldal kommune, i Ryfylke. Det er den største innsjøen i Rogaland fylke. Innsjøen er for en stor del omgitt av bratte skogkledde lier eller bratte glatte svaberg.[3] Vannet strekker seg fra Roalkvam og Nesflaten i nordøst, til Suldalsosen i sydvest. Innsjøen dreneres av Suldalslågen som er en av Norges rikeste lakseelver.[4] Innsjøen er 2,8 km på det bredeste. Vannføringen er i gjennomsnitt 89 m3/s og vannet har en teoretisk oppholdstid på 1,6 år i innsjøen. Innsjøen er regulert til magasin. Med gjennomsnittsdybde på 156 meter er over halvparten av innsjøens vannmasse under havnivå.[5]

Suldalsvassdraget er regulert og vann fra nedbørsfeltet overføres til andre dalfører før det når innsjøen.[3]

Suldalsvannet har alltid vært en sentral ferdselsåre i Suldal. I tidlige tider var det robåtene som preget ferdselen, men i 1885 ble «Suldalsdampen» satt inn i passasjertrafikk. På 1930-tallet kom ferga M/S «Suldalsporten», som trafikkerte strekningen NesflatenSolheimsvik. I forbindelse med Ulla-Førre-utbygningen på 1970- og 1980-tallet ble det etablert bilveg langs vannet, og rutetrafikken ble innstilt. Suldalsvatnet er også kjent for sitt gode fiske, og hvert år arrangeres Storaure-festivalen på Nesflaten.

Suldalsvatnet er Norges dypeste innsjøer femte eller sjette dypeste innsjø (Fyresvatn er regulert til største dybde 377 meter). Suldalsvatnet er 14. størst etter volum.[6] Ved slutten av siste istid var Suldalsvatnet med nedre Suldal en smal arm av Ryfylkefjorden. Da landet hevet seg nær 80 meter ble innsjøen avstengt fra havet og nedre Suldal ble tørt land.[7]

SamferdselRediger

 
Suldalsporten tunnel ved innsnevringen Suldalsporten i nedre del av innsjøen. Innsnevringen ble kalt «imjødlo berjo» på dialekt.[4]
 
DS «Suldal» (bygget 1885) på innsjøen ved Kolbeinstveit, foto fra år 2000.

Riksvei 13 går langs nordsiden av innsjøen delvis i tunnel, i alt 17 tunneler da veien åpnet i 1979.[4] Fylkesvei 4718 krysser innsjøen ved Kolbeinstveit.

Dampskipet D/S «Suldal» ble satt i drift på innsjøen i 1885 og ble tatt ut av vanlig rute i 1980 da var anlagt vei. Dampbåten, som hadde fått dieselmotor i 1953, ble da brukt til turistrute i sommersesongen. For turistene var turen gjennom Suldalsporten, en innsnevring mellom bratte berg ved Helganes, et høydepunkt. Innbyggerne langs innsjøen kalles vassbuer.[8] Fra Sand ved fjorden til Suldalsosen ble det anlagt vei i 1875, og Nesflaten fikk veiforbindelse med Røldal. Stavangerske Dampskibsselskap trafikkerte fjordene. Det ble på slutten av 1800-tallet reist hoteller med forventning om gjennomgangstrafikk. Kommunestyret tok i 1884 initiativ overfor Stavangerske til å etablere dampbåtrute som kunne knytte sammen de kostbare veianleggene i hver ende av innsjøen. Båten ble fraktet i deler til Suldalsosen der den ble klinket sammen. I 1909 reiste 1766 turister, flest tyske og britiske, med båten. Det var sjelden så tykk is at båten måtte innstille om vinteren. Da biltrafikken begynte rundt 1920 kunne dampbåten ta to biler satt tvers over dekk. Motorbåten «Osen» kunne også ta to biler på dekk. Prammen «Tvillingen» laget av to livbåter forbundet med et stort dekk kunne ta fire biler og den ble slept bak «Osen» eller «Suldal». I 1939 var det anlagt vei fra Suldalsosen til Solheimsvik og der det var fergekai. Bilfergen «Suldalsporten» hadde skrog av tre fordi man antok at 20 års levetid var nok - innen den tid burde veien langs innsjøen være ferdig ble det antatt. Da veien var ferdig i 1979 ble «Suldalsporten» senket i innsjøen.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. april 2014
  2. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. april 2014
  3. ^ a b Rogaland i våre hjerter: natur ved tusenårsskiftet. Stavanger: Stavanger turistforening. 1999. ISBN 8290029780. 
  4. ^ a b c d Frislid, Ragnar (2000). Med båt bak alle blåner. [Oslo]: Landbruksforl. ISBN 8252924611. 
  5. ^ Østrem, Gunnar (1984). Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling. Oslo: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. ISBN 8255403922. 
  6. ^ Wold, Knut (1992). Vann, snø og is =: Water, snow and ice. Hønefoss: Norges geografiske oppmåling. ISBN 8290408218. 
  7. ^ Hoftun, Hallvard M. (1981). Gamle Suldal. [Sand]: Suldal kommune. 
  8. ^ Høibo, Roy (1992). Kulturhistorisk vegbok Ryfylkevegen =: Kulturhistorischer Wegweiser durch Ryfylke = A historical and cultural guide through Ryfylke. [Sand]: Ryfylkemuseet i samarbeid med Ryfylkrådet. ISBN 8290271034.