Suitbert
Suitbert (født ca. 637 i Northumbria, død 1. mars 713 på klosteret på Keiserswerth i Rhinen) var en angelsaksisk misjonær og biskop som virket idet vestlige Tyskland.
| Suitbert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 637[1] | ||
| Død | 5. mars 713 Düsseldorf-Kaiserswerth Düsseldorf[2] | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær, munk, medlem av katolsk orden | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Northumbria | ||
| Gravlagt | St. Suitbertus | ||
Liv rediger
Suitbert (også omtalt som Switbert, Suitbert av Kaiserswerth, Suidbert, Suitbertus, Swithbert) studerte i Irland, i Rathmelsigi i Connacht, sammen med Ecgberht av Ripon.[trenger referanse] Han ble en av de elleve misjonærene som Willibrord sendte til Friesland i 690.
Det man i dag vet konkret om Suitbert, er hva Beda Venerabilis (673–735) har nedtegnet. Den senmiddelalderske såkalte Marcellinus-vita (Vita S. Swiberti episcopi Werdensis Frisiorum, Saxonum, Westphalorum) er imidlertid proppfull av oppdiktede historier om ham.[trenger referanse]
Beda fremhever Suitbert ut av skaren av Willibrord-disipler, og vier ham et eget avsnitt i sin kirkehistorie. Han skal ha ledsaget Willibrord på dennes første Roma-reise. Da Willibrord døde i 692 ble han av sine kolleger bedt om å reise tilbake til England for å bli vigslet til biskop. Willfrid fra York stod for ordinasjonen.
Seinere drog Suitbert tilbake til fastlandet og misjonerte blant de frankiske bruktere mellom elvene Ruhr og Lippe. Der må han ha hatt stor fremgang.
Men han møtte hard motstand av den frisiske kongen Radbod. Imidlertid fikk han støtte og forsvar fra Pipin av Herstal, og via hans kone Plektrude foreslo de at han skulle få slå seg ned på en holme i Rhinen, det som seinere ble kalt Kaiserswerth, og som ligger noen kilometer nord for Düsseldorf. Der bygde han et benediktinerkloster, og han ble den første abbed på Kaiserswerth. Han døde 1. mars 713 på samme sted.
Relikvieskrin rediger
Hans relikvier befinner seg i den tidligere stiftskirken på øya, i et kunstferdig forsiret skrin, (Suitbertusschrein). Dette er det mest betydelige relikvieskrin i hele regionen Niederrhein og ligner det noe større og mer berømte Trekongersskrinet i Köln.[trenger referanse]
Willibrord nedtegnet hans dødsdag i sin festkalender, Alkuin nevnte Suitbert i sitt «Dikt om de hellige av kirken i York» som «særlig fremragende». Biskop Radbod av Utrecht (901–917), en senere etterfølger av Willibrord, forfattet en homilie med den hellige som utgangspunkt.
Forvekslingsfare? rediger
Historikerne i lenken under mener denne Suitbert ikke må forveksles med en munk med samme navn som levde ca 40 år seinere, og som beskrives i Bedas Historia ecclesiastica gentis Anglorum.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119208814, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0030999, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]