Styringsvitenskap

Styringsvitenskap er et begrep som brukes om akademiske fag som dominerer i et lands statsadministrasjon, særlig den høyere, sentrale statsadministrasjonen, og som har stor innflytelse over et lands politikk.

I europeisk middelalder var det teologiutdannede som utgjorde det universitetsutdannede forvaltningsapparatet under konger og stormenn. Med fremveksten av den moderne forvaltningsstaten i tidlig moderne tid ble jus den viktigste styringsvitenskapen i de fleste europeiske land; de fleste embetsmenn og andre høye statstjenestemenn var utdannet jurister. Etter andre verdenskrig er samfunnsvitenskapene kommet til, blant dem fag som samfunnsøkonomi (tidligere kalt sosialøkonomi) og spesialiserte, sterkt styringsorienterte fag som offentlig administrasjon, samfunnsplanlegging med mere. I norsk historie er det vanlig å si at juristene dominerte frem til midten av 1900-tallet, og at sosialøkonomi på mange måter inntok rollen som den fremste styringsvitenskapen i etterkrigstiden. Fra 1970-tallet blir også sosiologien regnet som en styringsvitenskap.

I de siste årtiene har jussen igjen styrket sin tradisjonelle rolle som styringsvitenskap i Norge og mange andre land, noe som henger sammen med såkalt rettsliggjøring, det vil si at stadig flere spørsmål får en rettslig karakter og i stor grad avgjøres av jurister. Noe av årsaken til dette er økt makt til overnasjonale organer, slik som EU-byråkrati og domstoler. Spørsmål som tidligere kunne avgjøres nokså fritt av politikere på nasjonalt nivå har nå ofte en rettslig side. EU-direktiver regulerer f.eks. stadig flere saksfelt, og mange typer saker kan bringes inn for europeiske domstoler.