Studieteknikk

Studieteknikk er ulike teknikker og arbeidsformer som en kan benytte seg av for å få en effektiv læring. Hensikten ved å benytte studieteknikk, er å optimalisere læring. Hver og en har ulike preferanser for hvilken læringsform de har best utbytte av, og de har sine individuelle måter å lære på. Det er stor variasjon i de forskjellige teknikkene en kjenner til, så det er mulig å finne en studieteknikk som passer de fleste. Studieteknikk omfatter huskeregler, som hjelper en med å huske viktig informasjon, effektive lesemetoder og smarte noteringsmetoder. Alle disse teknikkene hjelper en med å ta inn ny informasjon. De mest kjente studieteknikkene er lese- og notatteknikker. Å bruke riktig studieteknikk er som regel avgjørende for å lykkes i skolen, anskaffe gode karakterer og kan være til hjelp hele livet. Studenter vet som regel hva de må lære seg, men det er ofte en utfordring å vite hvordan en skal tilegne seg lærdommen på en effektiv måte. Og det er her studieteknikk kommer inn i bildet.

Gruppearbeid og diskusjon av fagstoff er fine måter å dele kunnskap på.

Læringsstiler

Læring er en kompleks og sammensatt prosess, og mennesker har forskjellige preferanser for hvordan de lærer best. Dunn & Dunn 1993 definerer læringsstiler som «hvordan den enkelte konsentrer seg og absorberer, bearbeider og beholder ny og vanskelig informasjon.» Hvert menneske er unikt, og vi har forskjellige biologiske, medfødte egenskaper - og forskjellige utviklede egenskaper. Disse forskjellene i egenskapene er grunnen til at det også er forskjell på hvilken måte en best tilegner seg kunnskap og læring på. En læringsmetode som virker på en person, trenger ikke fungere like godt på en annen person. Hver student, har fordel av å kjenne sin prefererte læringsstil, som baserer seg på personens sansepreferanser. Det er imidlertid viktig å være klar over at optimal læring for den enkelte, skjer gjennom en kombinasjon av flere ting. Her er det er flere faktorer som spiller inn, enn bare sansepreferansene hos den enkelte. Imidlertid er det nyttig å kjenne til de forskjellige sansepreferansene, og ikke minst kjenne til hvilken hovedpreferanse en selv heller sterkest mot. Din foretrukne sansepreferanse kan gi deg en indikasjon på hvordan du kan foretrekke å tilnærme deg og bearbeide fagstoff, for å få best utbytte av læring. Det kan hjelpe deg å finne fram til hvilken studieteknikk som vil være best for deg. Sansepreferansene kan deles i 4 hovedgrupper

• Auditiv (ørene)

Personer lærer og liker best å lære ved å lytte. En bra måte å lære på da vil være å være tilstede i for eksempel forelesninger, timer, debatt og kollokvie grupper. En annen bra måte auditive personer liker og lære på er høre teksten lest opp for dem, via lydbok er det mange auditive personer som bruker

• Visuell (øynene)

Den visuelle person lærer og husker best gjennom bilder. Det vil si at det personen ser og leser oppfattes lettest, og fester seg best til hukommelsen. For disse vil det gi mest utbytte å lese fagstoffet, og se på bilder, diagrammer, skjematikk. Visuelle personer kan ha god nytte av å huske i form av bildet som de ser for seg «inni hodet».

• Taktil (hendene/føle)

Personer med taktil sansepreferanse bruker hendene for å lære. De lærer og husker best det de tar på og føler med hendene. Disse liker å ta egne notater, enten det er for hand eller på pc. For taktil læringsstil, kan det for eksempel være nyttig å lage modeller. Taktile person er ofte flinke å jobbe med hendene også til annet enn læring, og liker forming, tegning, håndarbeid etc.

• Kinestetisk (bevegelse)

Kinestetiske personer lærer best ved egenerfaring, gjennom å gjøre ting med hender, kropp og bevegelse. Helst foretrekker personen å gjøre ting i praksis, men det kan også hjelpe å være i bevegelse mens man lytter, for eksempel holde på med noe håndarbeid i forelesning. Et annet eksempel kan være å jogge mens man lytter til lydopptak av forelesning.

Nåtidens høyere utdanningsinstitusjoner, tar i bruk ulike virkemidler for å formidle kunnskap til studentene. I nyere tid har podcast blitt anvendt, og også youtube taes i bruk. Fordelen med denne moderne formen for kommunikasjon, er at studentene får anledning til å se forelesningene på nytt, og til å repetere de områder som oppleves vanskelig. Den nye teknologien, og de sosiale medier, åpner også for nye læringsfora. YouTube er således et godt tips. En del teoretiske studieretninger som for eksempel psykologi, har fagstoff som inneholder mye informasjon om ulike forsøk som har vært testet ut. Disse forsøkene kan være vanskelig å huske, når en bare leser om det i teorien. Imidlertid kan mange av de samme forsøkene nå sees på YouTube. Det å se forsøkene utført i praksis gjør læringen langt mer interessant, samtidig som det også er lettere å ta det fram igjen i hukommelsen for eksempel i en eksamenssituasjon.

Foreløpig er imidlertid tradisjonelle forelesninger og seminarer mer utbredt, og den mest anvendte forelesningsform ved universiteter og høyskoler. Likeledes er det bred bruk av kollokviegrupper, litteraturfordyping og oppgaveløsing for å formidle kunnskap. Uavhengig av hvilken læringsstil den enkelte preferer, så kan det være veldig nyttig å danne en kollokviegruppe i sitt studentmiljø. I mindre grupper, kan studentene diskutere friere enn i en stor forelesningssal, og det blir tryggere å stille spørsmål ved emner man synes er vanskelige å forstå. Studentene hjelper hverandre – og drar nytte av hverandres kompetanse og fagforståelse. En vel så viktig læring fra å jobbe i kollokviegrupper, er at det faktisk gir en forberedelse til hva som venter studentene når de kommer ut i arbeideidslivet. I næringslivet forventes det at en evner å jobbe godt i team. Det innebærer at den enkelte er sitt ansvar bevisst for gruppens resultater, og forstår at alle må bidra og engasjere seg. En må hjelpe hverandre for å oppnå et felles godt resultat.

Notatteknikk

Notatteknikk er en type studieteknikk som hjelper deg å oppsummere innholdet på en lærerik måte. Det finnes forskjellige måter å notere innholdet på, som for eksempel skrive notater underveis eller å skrive sammendrag etter at en har lest. Her er det viktig å skrive notatene med egne ord slik at det blir enklere å forstå når en leser gjennom det i ettertid. Mange liker å skrive stikkord under forelesninger eller timer, det er da lurt å ha mellomrom i notatene slik at en kan fylle inn ting i ettertid. Disse notatene er ofte det viktigste en sitter igjen med etter en forelesning eller en skoletime. Det er lurt å skrive notatene på en oversiktlig måte og eventuelt bruke forskjellige fargekoder eller utheve overskrifter, så det blir lettere å finne frem til i senere tid. En kan ha forskjellige farger på overskrifter, fakta, forklaringer og definisjoner.

Post-it-lapper

For å oppsummere det viktigste på de forskjellige sidene i lærebøkene kan det være lurt å bruke Post-it-lapper. En kan klistre Post-it-lapper ved siden av teksten i lærebøkene og kun notere det mest sentrale i teksten. Ved hjelp av lappene blir det enkelt å lese igjennom stoffet rett før eksamen eller prøver.

Skrive sammendrag

Etter at en har lest kan det være greit å oppsummere ved å skrive et sammendrag. Sammendraget skrives som regel etter at en har lest ferdig teksten, og det kan dermed være lurt å legge fra seg læreboken og skrive alt en husker for å teste seg selv. På denne måten vil en også huske mer av sammendraget i ettertid.

Skrive notater eller stikkord underveis

Når en leser i læreboken så kan det å skrive notater og stikkord hjelpe en med å huske teksten bedre etterpå. En skriver ned de viktigste ordene i form av stikkord, når en har gjort dette er det lettere å huske teksten som står rundt stikkordene en har skrevet ned. Hvis en skriver notater kan dette bli et lite sammendrag av teksten en akkurat har lest, dette vil innholde det mest relevante fra teksten.

Presskriving

Målet med presskriving er å få frem det en kan fra før, eller reflektere over tema eller spørsmål. Det finnes forskjellige måter å bruke presskriving på. Den ene måten går ut på at en skal skrive ned alt en husker etter å ha lest i læreboken på 5 minutter. Den andre måten går ut på at en tar for seg ett tema der en skal skrive ned alt en kan og kommer på om dette temaet på kort tid. Ved å skrive under press på slike måter får en hjernen til å oppsummere alt på en kjapp måte og en finner fort ut hva en kan og hva en må lese på. Ved å skrive ned stikkord om hva en kan, blir det lettere å komme i gang med eventuelle oppgaver også, som for eksempel en hjemmeeksamen.

Tankekart

Tankekart er en nedtegning av ideer og tanker. Da skriver en et ord eller et begrep i midten og deretter skriver en ned ord som er relevant til dette begrepet rundt. Her skal en ikke skrive hele setninger, men stikkord. Etter å ha laget et tankekart kan det være lurt å sortere ut informasjonen og sette det i sammenheng. Tankekart kan også brukes under forelesninger eller i skoletimer for å få en oppsummering av et bestemt tema som blir gjennomgått. Tankekart er en studieteknikk som kan hjelpe oss til å tenke og huske bedre.

Tankekart av kjente studieteknikker.

To-kolonne-notater

Her er tre eksempler under To-kolonne-notater

• Hovedidé-detalj

Ved å bruke hovedidé-detalj notater kan en enkelt få en oversikt i en tabell over et hovedtema og informasjon om temaet. I den ene kolonnen skriver en hovedtemaet og i den andre kolonnen skriver en notater om hovedtemaet. Eksempler på dette kan være en kjent person som hovedtemaet og informasjon om personen i den andre kolonnen.

• Påstand-bevis

Ved å bruke påstand-bevis notater lærer en å utvikle argumenter som en kan bruke til forskjellige påstander. Hovedpoenget med denne notatteknikken er at en skal finne bevis til påstanden i læreboken, og dermed lære seg innholdet bedre. Påstanden hjelper en å finne argumenter som er aktuelle for å bevise at påstanden er riktig. Disse argumentene kan være til stor hjelp da man skal skrive argumenterende tekster.

• Teori-bevis

I denne notatteknikken skriver en informasjon om et tema inn i venstre kolonne og bevis på hvorfor det er slik i høyre kolonne. Denne måten å jobbe på hjelper en å forstå teorien på en bedre måte. En slik teknikk fungerer spesielt godt i for eksempel naturfag.

Husketeknikker

Husketeknikker brukes for å gjøre det lettere å huske ting. Forskjellige husketeknikker kan brukes som studieteknikker for å lettere huske pensum.

Memo - visualisering/steder

Dette er en teknikk som kan være til god hjelp når det er mye en skal forsøke å huske. Studenten ser for seg «bilder i hodet» og knytter læringspunktene mot disse stedene. En tar for eks utgangspunkt i et hus en kjenner godt, og i hvert rom setter en inn et ord. For eks ved inngangsdøren, skal punkt 1 huskes. Deretter «går» en inn i stuen, og der er punkt 2 som skal huskes. Videre kan en tenke seg å gå til kjøkkenet, der er det punkt 3 som skal huskes. Slik fortsetter ferden gjennom huset, rom for rom – i den rekkefølge det er logisk i forhold til rommenes faktiske plassering i huset. En kan også bruke andre steder enn hus – poenget er å benytte steder en kjenner godt, og se for seg disse stedene i hodet, og knytte dem mot det som skal huskes. Har en for få rom i huset, kan en eksempelvis huske ett ord/punkt i hvert hjørne av rommene, i trappen opp til loftet, og så videre Kun fantasien setter begrensninger – metoden fungere veldig bra, og det er faktisk denne metoden den norske verdensmesteren i husking benytter seg av.

Post-it-lapper

Post-it-lapper kan en bruke til mye. For å huske og repetere nøkkelord kan en skrive stikkord fra pensum på Post-it-lapper. Disse Post-it-lappene kan en for eksempel henge i huset der en ser de ofte, slik at en repeterer stikkordene flere ganger.

Fargekoder

Mens en leser er det lurt å markere det som er viktig i teksten. Et hjelpemiddel for å huske det en leser er å bruke fargekoder ved å markere viktige setninger underveis i lesingen. For eksempel grønn for overskrifter, rødt for forklaringer/eksempler, blått for fakta og gult for definisjoner.

Overhøring av pensum

For å sjekke hva en husker kan en få noen til å høre seg. Dette er spesielt lurt før prøver, eksamen eller lignende. Når en må fortelle det til den personen gjør det at en finner ut av hva en faktisk kan og hva en må lese mer på. Dette er en fin måte å øve på å formulere seg, samtidig som man får repetert pensum.

Lage og svare på spørsmål

Lag spørsmål til deg selv og svar på de for øvingens skyld. Slik får en repetert stoffet og en får kanskje en bedre oversikt over hva en kan og hva en ikke kan. Hvis det er noen spørsmål en ikke klarer å svare på må en notere det ned og lese mer om emnet.

Gjøre ting i praksis

Det er mange som husker ting mye bedre om de selv får gjort det i praksis. Da får man en erfaring som en kan knytte kunnskapen til.

Tegne

Hvis en har vanskeligheter med å huske enkelte begreper eller prosesser kan det være lurt å lage en tegning som demonstrerer disse. Tegninger er enklere å huske enn en lang tekst, og en får samtidig en bedre forståelse for innholdet.

Leseteknikker

Leseteknikker er forskjellige metoder å lese på som gjør at en får en bedre forståelse og beste oversikt over innholdet en leser. Det finnes mange ulike måter en kan lese på, alt ettersom hva en ønsker å oppnå. Leser en i en spennende bok, vil en lese på en annen på enn om en leser lærebøker.

VØL

Før en begynner og lese kan det være lurt å benytte seg av denne studieteknikken.

VØL: Vet -ønsker å lære - lærte

Dette er en studieteknikk hvor en kan se hva en kan fra før, hva en ønsker og lære og hva en lærte i løpet av perioden. Her kan det være lurt å lage en oversiktlig tabell over det en skal kunne hvor en etterhvert kan krysse av for det en har lært i løpet av perioden, det kan her være motiverende og se at listen blir mindre.

BISON overblikk

Underveis når en leser kan dette være en lur oppskrift å benytte seg av.

Oppskrift på Bison overblikk

B. BILDER OG BILDETEKSTER: Studer alle bildene og bildetekstene, skjemaer og diagrammer som en finner i teksten. Dette kan inneholde informasjon som kan komme til å være relevant på prøver.

I. INGRESS: Les innledningen til teksten. I innledningen pleier forfatteren å skrive kort om hva denne teksten handler om.

S. SISTE AVSNITT: I siste avsnitt av teksten eller boken pleier forfatteren å skrive et lite minisammendrag med de viktigste punktene av teksten eller boken.

O. OVERSKRIFTER: Les alle overskriftene i den teksten en skal lese. Et langt kapittel kan ofte være delt opp i flere mindre deler, med hver sin del-overskrift. Ut i fra overskriftene kan en forstå litt av hva teksten handler om.

N. NOTABENE! ORD SOM SKILLER SEG UT: Les alle NB-ordene i teksten. Dette kan være ord som skiller seg ut, og en kan legge merke til disse ved at de står i kursiv, de kan ha understrek, bokstavene kan være fete, det kan også være i store bokstaver. Dette kan også være ord en ikke forstår, da kan en for eksempel spørre læreren sin om betydningen av ordet eller så kan en sjekke det opp på internett.

Skumlesing

Skumlesing er når en leser fort igjennom innholdet av teksten, og en får gjerne bare med seg deler av innholdet. Det er for å få en bedre oversikt over innholdet en skal lese og få mer forståelse av teksten. Skumlesing og hurtiglesing er det samme. Etter en har skumlest over teksten, kan det være lurt å lese nøyere etterpå for å være sikker på en har fått med seg det viktigste. Skumlesing kan også være en grei studieteknikk å bruke for repetisjon av fagstoffet.

Leseteknikk

Nærlesning

Nærlesing vil si at en leser gjennom teksten nøye og bruker lang tid på å få med seg teksten, få forståelse av teksten og sette seg ordentlig inn i det en leser. Dette kan være viktig med tanke på å både forstå og huske det en har lest i ettertid. Noen metoder som kan brukes ved nærlesing er å finne kjernebegreper og å lage avsnittsnotater. Å finne kjernebegreper kan være det viktigste for å få forståelse av innholdet i teksten. Her kan det være lurt å bruke fargekoder, da streker en under de viktigste begrepene. Det kan også være lurt å skrive ned de viktigste begrepene og betydningen av disse.

Å lage avsnittsnotater skriver en stikkord til hvert avsnitt. Her bør en unngå å skrive for mange stikkord, og en bør formulere seg på en slik måte at en forstår det i senere tid.

Punktlesing

Når en sitter og leser konsentrert kan det hjelpe å begynne og lese overskrifter, underoverskrifter, punkter og eksempler. Da vil en fortere få en oversikt over emnet en skal lese og en vet mer hva det går ut på.

En annen type punktlesing er når en leser et avsnitt/flere linjer for deretter å lukke boken og gjenta det en nettopp har lest høyt for seg selv. Dette gjør en for at det skal bli enklere å huske det en nettopp har lest. Her aktiverer en da flere deler av hjernen til å jobbe samtidig.

Bruk av fargekoding

Når en leser kan det være smart å markere det viktigste i teksten. Fargekoding er da et hjelpemiddel for å huske. En tar for eksempel gul for overskrifter, grønn for eksempler/forklaringer, blå for definisjoner og rød for fakta.

Høytlesning

Når en leser en viktig tekst kan det hjelpe å lese høyt for seg selv. På den måten leser en ikke bare informasjonen, men en hører den også. Dette kan hjelpe med at en husker mer av informasjonen når en er ferdig.

Pomodoro-teknikken

Lesing i perioder går ut på at en selv skal velge hvor lenge en vil sitte å lese før en tar en pause. Når en har holdt på i noen timer tar en gjerne en litt lenger pause. De lengre pausene kan en bruke på å strekke seg litt, fylle seg opp med energi og få en avkobling fra lesingen. For eksempel, så velger en å lese i 45 min og ta en pause på 5-10 min. Etter at en har lest og tatt pauser i 3 timer totalt, kan en ta en litt lenger pause på 20-40 min. Slik fortsetter en helt til en har oppnådd målet med lesingen.

Hvordan huske det en leser

Noen husker alt en leser, mens andre må lese en, to eller trenger til gjennom teksten. Her er noen tips til å trene seg opp for å huske teksten bedre.

1. Finn ut handlingen i teksten, her kan du gjerne bruke BISON overblikket.

2. Skumles gjennom teksten.

3. Bruk øynene for å finne detaljer.

4. Skriv ned notater eller nøkkelord til teksten.

5. Forestill deg ting i teksten, en husker lettere bilder enn ord.

6. Husk å være konsentrert når du leser. Er du ukonsentrert, får du ikke med deg innholdet.

7. Når du har lest teksten, er det viktig å øve rett etterpå. Å øve er den viktigste jobben du gjør etter du har lest. Da lagres informasjonen til det du har lest i langtidsminnet.

Nyttige tips

Et tips når det gjelder skolearbeid er å jobbe jevnlig med stoffet. Kontinuitet og jevn lesing, gir langt bedre læringseffekt. Hvis en blir ukonsentrert og sliten, trenger man ikke nødvendigvis å lese ferdig hele kapittelet. Det kan derimot være hensiktsmessig å ta en pause, gjerne med litt påfyll av mat og drikke. Det kan lønne seg å starte i slutten av et kapittel neste gang en skal lese videre, slik at en repeterer stoffet før neste kapittel. Det er viktig å være positiv, ha lyst til å lære og ha troen på seg selv for å kunne oppnå det en vil. Det man bestemmer seg for å klare, det har man som regel gode muligheter for å klare. Tydelig mål, og fokusert arbeid for å nå målet, pleier å gi gode resultater. Uansett hvor mye man har å lese, og hvor uoverkommelig det til tider kan virke, så et det veldig viktig at man ikke gir opp! Er det noen emner/oppgaver som er veldig vanskelig, der man føler at man står fast, så bør en heller legge fra seg det en ikke får til og starte på nytt om noen minutter, etter en kort pause.

For å få nyttige tips til eksamen kan en spørre læreren, men også tidligere studenter som har hatt faget før. De kan informere deg om hva man bør legge mest vekt på i faget, slik at du ikke bruker mye tid på stoff som ikke er like eksamensrelevant. Før en skoleeksamen kan det være lurt å lære seg å skrive ned informasjon, det hjelper ikke å kunne alt om en ikke kan formulere seg. Om en varierer innlæringen blir det fort mer spennende og kjekkere å jobbe med faget. Dette kan en gjøre ved å lese først, for så å gjøre oppgaver til teksten. Før man kommer på forelesninger er det til veldig god hjelp om studenten på forhånd har lest på emnet man skal ha om, slik at man stiller forberedt og har mer forståelse for det som blir sagt. Samtidig, hvis man har lest emnet på forhånd, så er det også mye lettere å stille spørsmål til foreleseren – og samtidig benytte anledningen til å få forklaring fra foreleser på ting man ikke skjønner.

Gruppeøvninger

Det er mange som liker å jobbe i grupper. Her har en mulighet til å diskutere stoffet med hverandre. Alle kan ha forskjellige oppfatninger av det som blir lest og man kan derfor lære mye av hverandre. Om en står fast på en oppgave eller ikke forstår hva en leser kan en høre hva medelevene har skrevet og lære av dette. Ofte er det slik at du kan noe og medelever kan noe annet, og slik kan man lære av hverandre.

Motivasjon

Det er viktig å finne sin studieteknikk som gjør at en lærer seg stoffet på en mest mulig effektiv måte. Men for og i det hele tatt gidde å bruke studieteknikken må en også ha motivasjon til å studere. Hva som motiverer er veldig individuelt fra person til person. En viktig ting i forhold til motivasjon er holdninger. Hvilke holdninger en har mye å si for om en er motivert til å gjøre ting. For å identifisere sine holdninger kan en se på hvilke tanker en har om de tingene en skal gjøre. Hvis en har negative tanker fører det til en negativ holdning, som igjen kan føre til maktesløshet, depresjon og tomhet. Tenk positive tanker i stedet for negative: «Dette klarer jeg!»

En annen del av motivasjon er å tenke på hvorfor en valgte å studere og hva som er målet når en er ferdig. Dette kan være å få jobbe med det en brenner for, lønn og økonomisk frihet, utfordringer i arbeidslivet.

Når det gjelder lesing kan det være motiverende å sette Post-it-lapper med motiverende ord på den teksten du har tenkt å lese. Det kan for eksempel være: Hurra - nå er du halvveis!

Bøker om studieteknikk

Om en ønsker å finne ut mer om studieteknikk så kan disse bøkene være nyttige:

• Forfatter: Stella Cottrell

Tittel: The study skills handbook

• Forfatter: Eileen Tracy

Tittel: The student’s guide to exam success

• Forfatter: Vegard Molnes/Vidar Kjetilstad

Tittel: 101 gode råd om studie-teknikk

• Forfatter: Stella Cottrell

Tittel: Student, håndbok i målrettet læring

• Forfatter: Terje Kato Stangeland/Leif-Runar Forsth

Tittel: Hurtiglesing, superlesing, fotolesing

Se også

• Feynman Teknikk