Storvannkalver (Colymbetinae) er en underfamilie av biller og tilhører familiegruppen vannkalver.

Storvannkalver
Ilybius quadriguttatus
Nomenklatur
Colymbetinae
Thomson, 1867
Synonymi
Agabinae
Populærnavn
storvannkalver[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieVannkalver
Økologi
Antall arter: ?
88 i Europa
41 i Norge
Habitat: terrestrisk og limnisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
  • se systematisk inndeling
Agabus bipustulatus

Utseende rediger

Storvannkalver har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet, med en mer eller mindre skarp fremkant. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede.

Storvannkalver er vanligvis mellom 6 og 15 millimeter lang som voksen. Larven er i sine siste larvestadier omtrent dobbelt så stor.

Fargen er vanligvis svart eller mørk svart-brun.

Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under paring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer.

Levevis rediger

Både de voksne billene og larvene, er rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig. Storvannkalver har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene.

Storvannkalver tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Vannkalver lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes.

Systematisk inndeling rediger

Oversikten følger Artsdatabankens regler og har med de arter som er funnet i Norge eller antas å kunne bli oppdaget her. Angitt antall funn i Norge er fra september 2020. Det er mulig å søke flere opplysninger med navnet hos Artsdatabanken[1] eller se fullstendig utbredelse og data for en art eller gruppe hos Artskart.[2]

Treliste
Eldre systematisk inndeling
Treliste
  • Ordenen biller, Coleoptera
    • Underordenen Adephaga
      • Overfamilien Caraboidea
        • Familien vannkalver, Dytiscidae
          • Underfamilien storvannkalver, Agabinae
            • Slekten Platambus – én norsk art
              • Platambus maculatus (Linnaeus 1758)
            • Slekten Agabus – 28 norske arter
              • Agabus arcticus (Paykull 1798) [= Acatodes arcticus ]
              • Agabus confinis (Gyllenhal 1808) [= Acatodes confinis ]
              • Agabus congener (Thunberg 1794) [= Acatodes congener ]
              • Agabus discolor (Harris 1828) [= Acatodes discolor ]
              • Agabus elongatus (Gyllenhal 1826) [= Acatodes elongatus ]
              • Agabus fuscipennis (Paykull 1798) [= Acatodes fuscipennis ]
              • Agabus infuscatus Aubé 1838 [= Acatodes infuscatus ]
              • Agabus lapponicus (Thomson 1867) [= Acatodes lapponicus ]
              • Agabus setulosus (J. Sahlberg 1895) [= Acatodes setulosus ]
              • Agabus sturmii (Gyllenhal 1808) [= Acatodes sturmii ]
              • Agabus thomsoni (J. Sahlberg 1871) [= Acatodes thomsoni ]
              • Agabus zetterstedti Thomson 1856 [= Acatodes zetterstedti ]
              • Agabus labiatus (Brahm 1791)
              • Agabus serricornis (Paykull 1799)
              • Agabus uliginosus (Linnaeus 1761)
              • Agabus undulatus (Schrank 1776)
              • Agabus adpressus Aubé 1837 [= Gaurodytes adpressus ]
              • Agabus affinis (Paykull 1798) [= Gaurodytes) affinis ]
              • Agabus biguttulus (Thomson 1867) [= Gaurodytes) biguttulus ]
              • Agabus bipustulatus (Linnaeus 1767) [= Gaurodytes) bipustulatus ]
              • Agabus guttatus (Paykull 1798) [= Gaurodytes) guttatus ]
              • Agabus melanarius Aubé 1837 [= Gaurodytes) melanarius ]
              • Agabus nebulosus (Forster 1771) [= Gaurodytes) nebulosus ]
              • Agabus paludosus (Fabricius 1801) [= Gaurodytes) paludosus ]
            • Slekten Ilybius – 12 norske arter
              • Ilybius aenescens Thomson 1870
              • Ilybius angustior (Gyllenhal 1808)
              • Ilybius ater (De Geer 1774)
              • Ilybius crassus Thomson 1856
              • Ilybius erichsoni (Gemminger & Harold 1868)
              • Ilybius fenestratus (Fabricius 1781)
              • Ilybius fuliginosus (Fabricius 1792)
              • Ilybius guttiger (Gyllenhal 1808)
              • Ilybius opacus (Aubé 1837)
              • Ilybius picipes (Kirby 1837)
              • Ilybius quadriguttatus (Lacordaire 1835)
              • Ilybius similis Thomson 1856
              • Ilybius subaeneus Erichson 1837
              • Ilybius subtilis (Erichson 1837)
              • Ilybius vittiger (Gyllenhal 1827)
              • Ilybius wasastjernae (C. R. Sahlberg 1824)

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. september 2020. Besøkt 24. september 2020. 
  2. ^ «Artskart totalopplysninger». Artsdatabanken. 25. september 2020. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 25. september 2020. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger