Storgatan (Umeå)
Storgatan er med sine ca. 4 kilometer en av Umeås lengste gater, og binder sammen de sentrale områdene på nordsiden av Umeälven. Storgatan strekker seg fra den gamle bygrensen ved Tvärån i vest til Umeå östra stasjon ved Norrlands universitetssjukhus i øst. Ved Tvärån forlenges Storgatan av Backenvägen som igjen binder sammen de vestre bydelene Grubbe, Grisbacka og Backen. Langs Storgatan ligger de fleste av Umeå kommunes byggnadsminner samt fem av byens større parker. I 2006 ble Storgatan trafikkert av i gjennomsnitt 8 900 kjøretøy i døgnet.[1]
| Storgatan, tidl. Södra långgatan | |||
|---|---|---|---|
 Storgatan i vestlig retning | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Storgatan, tidl. Södra långgatan | ||
| Land | Sverige | ||
| Kommune | Umeå | ||
|
| |||
 Storgatan 63°49′46″N 20°14′11″Ø | |||
Historie rediger
Da Umeå i 1622 ble anlagt ved Umeälven ble byen lagt ut i et rutenett, med to langsgående lange gater parallelt med elven og fem vinkelrette bydeler som gikk helt ut mot elven.[2] Den Södra långgatan (nåværende Storgatan) fortsatte forbi den vestre og østre bytollporten som Kustlandsvägen, som på 1600-tallet ble bygd ut som kjørevei.[3] Kustlandsvägens lokale strekning gikk fra Röbäck, til ferjeleiet over Umeälven ved Backenkyrkan, gjennom Umeå og videre rundt Nydalasjöns sydspiss og videre mot Innertavle.[4]
I 1780 ble Storgatan brolagt og i 1782 fikk Storgatan gatenummer, da det ble bestemt at alle Umeås hus og gårder skulle nummereres. Nummeret skulle males på en bordbit som skulle spikres over porten.[5]
En ny byplan ble utarbeidet for Umeå i 1864. Den var påvirket av Nikolaistad (nåværende Vasa) som ble gjenoppbygd etter en brann 1852. Med den nye byplanen ble planområdet utvidet slik at Storgatan ble forlenget fram til Brogatan i vest og til nåværende Häradshövdingegatan i øst. Også gatebredden på blant annet Storgatan ble økt fra ca 4-5 meter til ca 18 meter (60 fot). Den utvidede gata ble også delt opp i kjørebane, fortau og rabatter. De ca 3 meter (10 fot) brede rabattene skulle beplantes med blomster og busker bekostet av huseier. Huseieren fikk også gjerdeplikt, noe som innebar at en tomt mot gata skulle være inngjerdet med plankegjerde eller et (maks 1,8 m høyt) stakittgjerde oppført i smakfull stil.[6] Av kostnadsgrunner ble ikke disse reglene gjort gjeldende for allerede bebygde områder.[7]
I byggeforskriftene fra 1866 for Umeå ble det bestemt at ved fortauskantene skulle "dertill tjenliga löfträd" plantes med jevne mellomrom, og Umeå fikk dermed sine første gatebjørker.[8] Disse ble plantet langs den vestre delen av Storgatan. Det ble dog ikke plantet bjørker ved byens fortau i noen større skala før etter bybrannen i 1888[9] og i 1892 ble det bestemt at bjørk var de mest egnede trærne å plante langs fortauene.[10]
Endringene i sentrum på 1950- og 1960-tallet påvirket også bebyggelsen i Storgatan. Få trehus ble igjen, og i stedet ble blant annet Domusvaruhuset (nåværende MVG-gallerian) med fire etasjer bygd langs Storgatan i 1963.[11]
I 2002 ble Storgatan i sentrum (strekningen Renmarkstorget – Västra Rådhusgatan) tilbakeført til et mer opprinnelig utseende. Gaten fikk 6,5 m bred kjørebane og 5 meter bredt fortau med bjørker på begge sider av kjørebanen. Mellom bjørkene ble det anlagt langsgående parkeringsplasser.[12]
Byggnadsminner langs Storgatan rediger
Langs Storgatan ligger blant annet følgende byggnadsminner: Gamla lasarettet, Bagare Thillmans gård, Gamla slöjdskolan, Löjtnant Grahns gård, Hovrätten för Övre Norrland, Färgare Höglanders gård, von Ahnska magasinet, Gamla bankhuset ("smörasken"), Sparbankshuset, Umeå rådhus, Handelsbanken, Riksbankshuset, Moritzska gården, Scharinska villan, Ringstrandska villan, Länsresidenset og Umeå gamla fängelse.
Kilder rediger
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Steckzén, Birger (1981(1922)). Umeå stads historia 1588-1888 (Facs.-utg. utg.). Umeå: Två förläggare. ISBN 91-85920-05-3. Libris: 7753338. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) [Norrländska skrifter, 0349-3202 ; 6] - Olofsson, Sven Ingemar og Eriksson, Karin (1972). Umeå stads historia 1888-1972. Umeå: Umeå kommunfullmäktige. Libris: 88277.
- Lassila, Mauno (1972). Vägarna inom Västerbottens län: kommunikationernas utveckling mot bakgrund av befolkning och näringsliv. Umeå: Umeå universitet. Libris: 8203952.
- Eriksson, Karin (1975). Studier i Umeå stads byggnadshistoria: från 1621 till omkring 1895 (PDF). Umeå: Umeå universitetsbibliotek. ISBN 91-7174-000-7. Libris: 7615280. Besøkt 18. mai 2011. [Umeå studies in the humanities, 0345-0155 ; 3]
- Forsberg, Patrik, red. (2001). Arkitekturguide Umeå (PDF). Umeå: Stadsbyggnadskontoret, Umeå kommun. ISBN 91-631-0919-0. Libris: 7455543. Arkivert fra originalen (PDF) 26. januar 2013. Besøkt 18. mai 2011.
- «Nulägesbeskrivning för trafiken i centrala Umeå - Slutrapport april 2006» (PDF). Umeå Kommun. april 2006. Besøkt 18. mai 2011.[død lenke]