Stigesnok
Stigesnok eller trappesnok er en ikke-giftig slangeart som finnes i Spania, Portugal og langs middelhavskysten i Frankrike. Den skifter dramatisk utseende fra svart-hvit tverrstripet langs ryggen som ung til jevnt gråbrun med to langsgående striper som voksen. Den lever av smågnagere og andre små pattedyr som den kveler.[1]
| Stigesnok | |||
|---|---|---|---|
 Ung stigesnok som fortsatt har tydelige "trinn" langs ryggen
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rhinechis scalaris Michahelles, 1833 | |||
| Populærnavn | |||
| Stigesnok | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Familie | Snoker | ||
| Slekt | Rhinechis | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | steinete, tørre og solrike skogsområder | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Utbredelse rediger
Utbredelsen dekker Den iberiske halvøy nord til nordkysten, men mangler i Pyreneene, Cantabria og Baskerland og i Galicia, bortsett fra på Onsøya i den Atlantiske nasjonalparken.[2] I Frankrike strekker utbredelsen seg langs kysten og akkurat inn i Italia. Den forekommer også på øyene Îles d'Hyères, Ibiza, Mallorca og Menorca. På de tre sistnevnte er den innført av mennesker.[3]
Leveområder rediger
Arten foretrekker åpen krattskog og finnes ofte under vinstokkene på gårder, i hekker og overgrodde steingjerder. Den er en vanlig art i maquis-landskap. Slangene har skjulested under steiner og i urer, og foretrekker lav skygge. Noen steder går utbredelsen opp mot 2200 meter, men i hovedsak er den en kyst- og lavlandsart som finnes fra kystlinjen og opp til 700 meter.[4]
Bygning og levevis rediger
Utseende rediger
Stigesnok er en mellomstor slangeart. Voksne slanger er vanligvis 120 cm lange, men kan nå helt opp i 160 cm. Hodet er spist og pilformet, nesten som på en hoggorm. Kroppen er forholdsvis bred. Den har mørke felter fra øynene og bakover mot munnvikene og strek fra øynene og ned mot overleppa.
Stigesnoker skifter dramatisk utseende fra de er unge til de er voksne. Unge dyr har et svart og hvitt bånd som løper langs ryggen, og lyse gulgrå eller beige flanker med svarte tegninger. Det svart-hvite båndet langs ryggen kan likne på en stige eller trapp, derav navnet på arten. Buker er lys merd mørke markeringer som noen ganger kan flyte sammen og dekke hele buken. Etter hvert som slangene blir eldre blir gråfargen mer brun og de mørke markeringene blekner. Som voksen framstår den som nesten jevnt brun, med mørke striper («stolpene» i stigetegningene) langs ryggen. Buken er sølhvit til hvit, noen ganger med mørkere tegninger. Øynene både hos unge og voksne er mørk brune til svarte med rundt pupill.[5]
Byttedyr rediger
Stigesnoken tilhører en underfamilie av snoker som ofte går under betegnelsen rottesnoker. De er som navnet antyder spesialisert på å ta litt større smågnagere, typisk rotter og vånd. Stigensoken er ekstremt spesialisert mot varmblodige dyr, og voksne lever nesten utelukkende av småpattedyr og fugler. I forhold til andre slanger i samme familie har stigesnoken få, men store unger, noe som trolig er en tilpasning til den spesielle dietten.[6]
Mesteparten av dietten til stigesnoken er små pattedyr som mus, unge harer og spissmus. Disse gruppen utgjør tre fjerdedeler av byttedyrene. Den siste fjerdedelen er hovedsakelig fugler og fugleegg. Slangen jakter fugl ved å klatre opp i trær eller bygninger på jakt etter reir med egg eller unger. Unge slanger er henvist til å leve av dyr som er små nok til at de kan gape over dem (gjerne musunger) og supplerer dietten ved kladblodige dyr som firfisler og firfisleegg, edderkopper og gresshopper.[7]
Stigesnoken er en ganske stor og tungbygget slange, og har ofte betydelige fettreserver. Ungene kommer også til verden med store fettreserver og spiser ikke før de har vokst seg store nok til å ta byttedyr.[6]
Referanser rediger
- ^ Pleguezuelos, J.M. «Culebra de escalera - Zamenis scalaris (Schinz, 1822)». Enciclopedia virtual de los vertebrados españoles. Museo Nacional de Ciencias Naturales. Besøkt 1. november 2017.
- ^ (es) "Culebra de escalera (Elaphe scalaris)" Arkivert 19. april 2015 hos Wayback Machine.Ministerio de Agricultura, Alimentación y Medio Ambiente. Retrieved 10 April 2014.
- ^ Silva-Rocha & al. (2015). «Snakes on the Balearic Islands: An Invasion Tale with Implications for Native Biodiversity Conservation». Public Library of Science ONE. 10 (4). PMC 4390158
. doi:10.1371/journal.pone.0121026.
- ^ «Rhinechis scalaris». IUCN. Besøkt 1. november 2017.
- ^ Andrews, S. (2015). «The Ladder Snake is aptly named because of the ladder markings on its back». The Green Bard. Besøkt 1. november 2017.
- ^ a b Pleguezuelos, J.M. & Feriche, M (2006). «Reproductive Ecology of a Mediterranean Rattsnake, the Ladder Snake Rhinechis scalaris (Schinz, 1822)». Herpetological Journal. 16: 177-182.
- ^ Pleguezuelos, J.M., Fernández-Cardenete, J.R., Honrubia, S., Feriche, M. & Villafranca, C. (2007). «Correlates between morphology, diet and foraging mode in the Ladder Snake Rhinechis scalaris (Schinz, 1822)». Contributions to Zoology. 7 (3): 179-186. Besøkt 1. november 2017.
Eksterne lenker rediger
- (en) Stigesnok i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Stigesnok hos Fossilworks
- (en) Stigesnok hos Reptile Database
- (en) Stigesnok hos ITIS
- (en) Stigesnok hos NCBI
- (en) Kategori:Rhinechis scalaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rhinechis scalaris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Zamenis scalaris – detaljert informasjon på Wikispecies
