Stevie Nicks

amerikansk sanger, låtskriver

Stephanie Lynn «Stevie» Nicks (født 26. mai 1948 i Phoenix i Arizona) er en amerikansk låtskriver og sanger.[8]

Stevie Nicks
StevieNicks2.jpg
FødtStephanie Lynn Nicks
26. mai 1948[1][2][3]Rediger på Wikidata (73 år)
Phoenix[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, låtskriver, sanger-låtskriver, dagbokskriver, plateartistRediger på Wikidata
Utdannet ved San José State University, Judge Memorial Catholic High School (1966)[5][6][7], Menlo-Atherton High SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Fleetwood MacRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Stevie Nicks
SjangerPoprock, countryrock, softrock
InstrumentGitar, tamburin, tangentinstrument, vokal
Stemmetypealt
Aktive år1969
PlateselskapPolydor, Atco, Atlantic
Nettstedhttps://www.stevienicksofficial.com/
IMDbIMDb
Signatur
Stevie Nicksʼ signatur

Stevie Nicks - 1980

Hun er kjent som sanger i Fleetwood Mac og for en omfattende solokarriere. Hun har hatt over 40 US Top 50 hits og har solgt over 120 millioner musikkalbum. Tidlig på 1980-tallet, etter å ha gitt ut sitt første soloalbum, kalte Rolling Stone henne: «Regjerende dronning av rock & roll». Nicks ble også kåret til en av de 100 største låtskriver gjennom tidene av Rolling Stone.[9] Hun er kjent for sine lange, vide, teatralske kjoler.[10][11][12]

BiografiRediger

Fleetwood Mac og RumoursRediger

Hun ble invitert med i Fleetwood Mac i 1974 etter at Mick Fleetwood hørte sangen "Frozen Love", som hun hadde spilt inn med kjæresten Lindsey Buckingham. Han hadde kun tenkt å ta med Stevie Nicks, men Lindsey Buckingham sa at de kun kom sammen.[13][14][15][16]

I 1975 oppnådde Fleetwood Mac verdensomspennende suksess med albumet Fleetwood Mac. Nicks "Rhiannon" ble kåret til en av The 500 Greatest Songs of All Time av Rolling Stone. Hennes liveopptredener fikk etter hvert mer og mer en teatralsk intensitet som ikke var tilstede på albumet. Sangen bygget opp til et klimaks der Nicks vokal var så lidenskapelig at Mick Fleetwood erklærte at "hennes 'Rhiannon' var som en eksorsisme". Hennes "Landslide" ble en annen hit fra albumet, med tre millioner avspillinger på radio.[17][18]

Da Nicks ble mer klar over sitt image, jobbet hun sammen med klesdesigner Margi Kent for å utvikle et unikt utseende på scenen. Kostymene hennes hadde en sigøyner-bohemsk stil som inneholdt bølgende skjørt, sjal og høye støvler.

Mens Nicks og Buckingham oppnådde profesjonell suksess med Fleetwood Mac, var deres personlige forhold dårligere, så Nicks avsluttet forholdet.

Fleetwood Mac begynte å spille inn sitt oppfølgingsalbum, Rumours, i 1977.

Blant Nicks bidrag til Rumours var "Dreams", som ble bandets eneste Billboard Hot 100 nummer en hit-singel. Nicks hadde også skrevet og spilt inn sangen "Silver Springs", men den ble ikke med på albumet fordi de ikke ønsket for mange langsomme sanger på albumet. Albumet har solgt over 40 millioner eksemplarer.[19]

Tusk, Mirage og solokarriere med Bella Donna, The Wild Heart, Rock a Little og kokainRediger

Stevie Nicks skrev og spilte inn demoer for et soloprosjekt samtidig som Fleetwood Mac jobbet med albumet Tusk i 1979. Nicks første soloalbum, Bella Donna, ble utgitt 27. juli 1981, det fikk god kritikk og gode salgstall. Det nådde førsteplass på Billboard 200-listen, med fire singler som kom på Billboard Hot 100, og Rolling Stone omtalte henne som "The Reigning Queen of Rock and Roll ". Albumet inneholder også en duett med Tom Petty på hans "Stop Draggin' My Heart Around", og en duett med Don Henly "Leather and Lace".[20][21][22][23]

Samme dag som Bella Donna nådde nummer en på Billboard 200, fikk Nicks beskjed om at hennes beste venn Robin Anderson hadde leukemi. Anderson var gravid og fikk beskjed om at hun bare hadde tre måneder igjen å leve. Hun fødte en sønn og ba Nicks bli barnets gudmor. "Jeg fikk aldri glede av Bella Donna i det hele tatt fordi venninnen min døde." Etter Robins død i 1982 giftet Nicks seg med Robins enkemann, Kim Anderson. De trodde at Robin ville ønske at de gjorde det, for å ta vare på babyen. "Vi var alle i så vanvittig sorg, bare helt forvirret," sa hun senere. De skiltes tre måneder senere.[24]

Hun spilte inn Mirage med Fleetwood Mac, som ble gitt ut i 1982, og i juni 1983 ga Nicks ut sitt andre soloalbum, The Wild Heart. Albumet solgte til dobbelt platina, nådde nummer fem på Billboard 200 albumlisten, og inneholdt tre hitsingler. Sporet "I Wil Run to You" var også Tom Petty med på. Det introduserte også låtskriver og utøver Sandy Stewart som medforfatter og vokalist. Det var rart at det store narkotikamisbruk ikke å ødelegge mer for suksessen.[25][26][27][28][29]

Til filmen Mot alle odds skre og fremførte hun sangen "Violet and Blue", som ble gitt ut på filmalbumet Against All Odds: Music from the Original Motion Picture Soundtrack i 1984.

Nicks startet på sitt tredje soloalbum, opprinnelig med tittelen Mirror Mirror, og spilte inn sangene i løpet av 1984. Nicks var misfornøyd med albumet, og valgte istede å spille inn et nytt i 1985. Albumet fikk nå tittelen Rock a Little, det ble utgitt i november 1985 å fikk kommersiell suksess, og tre suksessfulle singler. Nicks turnerte med Rock a Little frem til oktober 1986, og opptrådte også med Bob Dylan og Tom Petty and the Heartbreakers under deres turné i Australia.[30][31]

Etter australske turen la Nicks seg inn i Betty Ford Center i 30 dager for å overvinne kokainavhengigheten. Hun tenkte på Janis Joplin og Jimi Hendrixs sterke innflytelse på hennes musikk og liv, det var med på å stoppet henne og fikk henne til å se på verden gjennom klarere øyne.

Tango in the Night, Behind the Mask og soloalbumet The Other Side of the MirrorRediger

Fleetwood Mac å jobbet med Tango in the Night, men på grunn av hennes turne og innleggelsen var Nicks stort sett utilgjengelig for å jobbe på albumet sammen med bandet men var med på slutten av innspillingen. Hennes bidrag til albumet ble sendt til bandet som jobbet med dem under hennes fravær. Albumet ble utgitt i april 1987 og ble bandets nest mest solgte album noensinne, bak Rumours. Det var store problemer i bandet og Buckingham sluttet. Den etterfølgende turnen ble avbrutt på grunn av Nicks sykdom og at hun hadde utviklet en avhengighet av det beroligende midlet Klonopin som skulle hjelpe henne å holde seg borte fra kokain.

På julealbumet A Very Special Christmas fra 1987 synger hun "Silent Night".

I 1988 begynte Nicks å jobbe med et fjerde soloalbum med den engelske plateprodusenten Rupert Hine. The Other Side of the Mirror ble utgitt i mai 1989 og fikk kommersiell suksess.[32][33][34]

Fleetwood Mac albumet Behind the Mask ble utgitt i 1990. Det fikk en moderat suksess i USA, men i Storbritannia kom albumet inn på topplisten og solgte til platina. Bandet dro på verdensturne, den siste kvelden ble Buckingham og Nicks gjenforent på scenen for å fremføre "Landslide".

 
Stevie Nicks - 2008

Nicks forlater Fleetwood Mac, gir ut Street Angel og slutter med KlonopinRediger

Nicks forlot gruppen på grunn av uenighet med Mick Fleetwood, som ikke lot henne gi ut 1977-sporet "Silver Springs" på albumet sitt Timespace: The Best of Stevie Nicks. Han hadde planer om senere å gi det ut på Fleetwood Mac bokssett.

Ti år etter starten på solokarrieren ga Stevie Nicks ut Timespace: The Best of Stevie Nicks, i september 1991. Året etter ga Fleetwood Mac ut bokssett med 4 CD'er, 25 Years - The Chain, som inkluderte "Silver Springs".[35]

Under den amerikanske presidentkampanjen i 1992 brukte Bill Clinton Fleetwood Macs "Don't Stop" som kampanjetema, og Nicks sluttet seg til den klassiske Rumours oppstillingen av bandet (inkludert Buckingham) for å fremføre sangen ved Clintons 1993 innvielse galla.

På slutten av 1993 snublet hun over en eske hjemme, falt og slo pannen i peisen og besvimte. Når hun våknet ble hun forferdet over å se alt blodet og visste at det var Klonopin som forårsaket hendelsen. Da innså Nicks at hun trengte hjelp, hun la seg inn for en smertefull 47-dagers avrusning på et sykehus. "Klonopin var verre enn kokainen," har hun sagt. "Jeg mistet åtte år av livet mitt. Jeg skrev ikke, og jeg gikk opp my i vekt."[36]

Etter at hun var rusfri ga Nicks ut sitt femte soloalbum, Street Angel, spilt inn i 1992 og 1993 med materiale som hovedsakelig var skrevet noen år tidligere. Albumet ble utgitt i mai 1994, det ble dårlig mottatt og nådde nummer 45 på Billboard Top 200.[37]

Hun dro på en tre måneders turne, kritikken av turnen og albumet, og at kritikken fokuserte på hennes overvekt, var en stor skuffelse. Etter turnen lovet hun å aldri sette sin foten på en scene igjen med mindre hun var blitt tynnere.[38]

Hun medvirket sammen med Ringo Star på en sang, "Lay Down Your Arms", på albumet For the Love of Harry: Everybody Sing Nilsson, en hyllest til Harry Nilsson som ble utgitt etter hans død.

 
Stevie Nicks - 2011

Gjenforening med Fleetwood Mac og Trouble in Shangri-LaRediger

I 1996 jobbet Lindsey Buckingham med et planlagt soloalbum, han fik hjelp av Mick Fleetwood og John McVie, noe som til slutt førte til en gjenforening bandet. En friskere og slankere Nicks ble med i Fleetwood Mac på livealbumet The Dance, og en meget vellykket 1997-turne som falt sammen med 20-årsjubileet for utgivelsen av Rumours. Før turnen hadde Nicks begynt å jobbe med en sangpedagog for å gi stemmen mer kontroll og beskytte den mot stresset fra lange turplaner. Hun gikk også på en diett og begynte å jogge for å gå ned i vekt. Fleetwood Macs The Dance fikk både kommersiell og kritiker suksess. Albumet ga gruppen flere Grammy-nominasjoner, inkludert en nominasjon til Grammy-prisen Best Pop Performance by a Duo or Group with Vocals for deres liveopptreden av "Silver Springs".[39][40][41][42]

På filmalbumet Twister (Music from the Motion Picture), utgitt i 1996, er tittelsporet "Twisted" fremført av Stevie Nicks og Lindsey Buckingham.

I 1998 ble Nicks som medlem av Fleetwood Mac tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame. Samme år ble Fleetwood Mac hedret for Outstanding Contribution av BRIT Awards.[43][44][45]

Stevie Nicks bokssettet Enchanted ble utgitt i april 1998, hun fulgte det opp med en vellykket Amerika turne.[46][47][48][49]

I 1998 bidro Nicks til filmmusikken Practical Magic og opptrådte i Don Henleys støttekonsert for Walden Woods Project.[50]

Nicks hadde begynt å skrive til sitt neste album, Trouble in Shangri-La, i 1994 og 1995 da hun var kommet ut av sin Klonopin-avhengighet. Ifølge Nicks var det vennen og den tidligere musikker partneren Tom Petty som fikk overbevise henne om at det var på tide å begynne å skrive musikk igjen. Hun spilte inn sanger til Trouble in Shangri-La albumet med Sheryl Crow som også var produsent på flere spor. Da en konflikt med andre jobber tvang Crow til å hoppe av prosjektet, henvendte Nicks seg først til R&B produsent Dallas Austin, men disse innspillingene har aldri blitt utgitt. Nicks ba endelig John Shanks om å produsere resten av albumet. Artistene Natalie Maines, Sarah McLachlan og Macy Gray bidro på noen av sporene. Utgitt 1. mai 2001 ble Trouble in Shangri-La Nicks solokarriere sin største kritikker og kommersiell suksess. "Planets of the Universe" toppet Billboard Club-listen og ble også nominert til en Grammy-pris for beste kvinnelige rockesang, og Nicks ble kåret til VH1s "Artist of the Month" i mai 2001.[51][52][53][54][55][56][57]

Nicks ble kåret til en av People magazine's liste 50 Most Beautiful People, ble omtalt i en Behind the Music-episode, og var med i en episode av VH1 Storytellers Concert Program.

Nicks gjorde flere TV-opptredener for å reklamere for albumet og opptrådte på 2001 Radio Music Awards. Nicks fortsatte med en vellykket turné, selv om noen forestillinger ble kansellert på grunn av bronkitt. Show ble også kansellert på grunn av angrepene 11. september i USA.[58][59]

 
Stevie Nicks - 2013

Fleetwood Mac Say You Will, samlealbum og livealbumRediger

I 2001 begynte Fleetwood Mac å jobbe med et nytt studioalbum, men denne gangen uten Christine McVie, så for første gang var Stevie Nicks den eneste kvinnen i bandet. Say You Will ble utgitt i april 2003 og også dette albumet fikk kommersiell suksess, men blandede anmeldelser. Fleetwood Mac dro på turne men samarbeidet mellom Nicks og Buckingham var igjen vanskelig. Etter å ikke ha vært med på Say You Will turnen i noen måneders, gjorde Nicks en fire-kvelders periode i mai 2005 på Caesars Palace i Las Vegas, og gjorde deretter 10 show med Don Henley sin Two Voices turneen. Sommeren 2005 fortsatte Nicks med solo-show Gold Dust-turne.[60][61][62][63][64][65][66][67][68][69]

I mars 2007 ga Reprise Records ut Crystal Visions - The Very Best of Stevie Nicks i USA. Albumet debuterte som nummer 21 på Billboard 200 albumlisten. Samlingen inkluderer hennes hitsingler, en dansemix og et nytt spor, en liveversjon av Led Zeppelin's "Rock and Roll". Også en luksuriøs versjon som inkluderer en DVD med alle Nicks musikkvideoer med kommentarer fra Nicks, samt sjeldne opptak fra Bella Donna-innspillingene. En turne med Chris Isaak, som startet i Concord, California 17. mai 2007, fulgte utgivelsen.[70][71][72]

Bob Welch ga ut live-albumet Live At the Roxy med Stevie Nicks, Christie McVie, John McVie og Mick Fleetwood.

The Soundstage Sessions ble gitt ut i mars 2009. Albumet startet med en førtisyvende plass på Billboard 200-albumlisten. Den første singelen fra albumet, "Crash into Me", ble gitt ut som en digital nedlasting, sammen med "Landslide" (orkesterversjon) som B-side.

I slutten av 2008 kunngjorde Fleetwood Mac at bandet skulle turnere i 2009, og begynte i mars. Turnéen ble stemplet som et 'greatest hits show' med tittelen "Unleashed", selv om de spilte albumspor som "Storms" og "I Know I'm Not Wrong".

 
Stevie Nicks - 2017

Solo med In Your Dreams og Fleetwood Mac's Extended Play.Rediger

Stevie Nicks begynte å jobbe sammen med David A. Stewar på sitt første soloalbum på ti år. Stewar er en musiker og plateprodusent som er mest kjent for å være halvparten av duoen Eurythmics. Nicks opptrådte i en serie show i august 2010. Hun spilte ikke noe av den nye musikken på noen av showene, fordi hun ikke ønsket at den skulle havne på YouTube. Santa Barbara-showet var til intekt for en ung jente, hun hadde møtt gjennom Make-a-Wish Foundation i Los Angeles, med rabdomyosarkom, en sjelden kreftart. Album In Your Dreams ble gitt ut i mai 2011, og singelen "Secret Love" var gitt ut i februar. Nicks skrev opprinnelig "Secret Love" i 1976. Nicks promoterte sangen med en video regissert av Dave Stewart. Nicks guddatter Kelly vises i videoen iført en vintage-kjole som Nicks hadde på seg på scenen i 1976. En annen sang på albumet, "For What It's Worth", inneholder Nicks niese i videoen. Det ble laget en dokumentarfilm for albumet, regissert av Stewart. Dokumentaren rost av kritikere og Nicks dukket opp på mange filmfestivaler for å støtte dokumentaren. In Your Dreams ble godt mottatt av musikk kritikerne. Rolling Stone skrev "Det er ikke bare hennes første album på 10 år, det er hennes fineste sangsamling siden åttitallet". Albumet ble nummer seks på Billboard 200, og ga Nicks sitt femte topp 10-album på listen, med 52 000 solgte eksemplarer den første uken. Andre steder har albumet gjort topp 50 plasseringer, inkludert nummer 24 på det australske ARIA listen, nummer 22 i Canada, og nummer 14 i Storbritannia.[73][74][75][76][77][78]

Samme dag som Nicks nye album ble utgitt, sendte Fox Network Glee-episoden (sesong 2, episode 19) "Rumours" som inneholdt seks sanger fra Fleetwood Macs album fra 1977, inkludert Nicks sang "Dreams" (bandets eneste nummer én sang på de amerikanske hitlistene). Showet utløste fornyet interesse for bandet og deres vellykkede album, og Rumours gikk inn på Billboard 200-listen igjen som nummer 11, samme uke som In Your Dreams var nummer seks.[79][80][81][82][83][84]

Nicks bidro med et cover av Buddy Hollys "Not Fade Away" for hyllestalbumet Listen to Me: Buddy Holly, utgitt i september 2011.[85]

I 2013 turnerte Fleetwood Mac igjen som et fire-medlemmers band gjennom hele Nord-Amerika og Europa, inkludert konserten i Oslo Spektrum. I april ga bandet ut sitt første nye studio-materiale siden 2003, via digital nedlasting på iTunes, med en firespors EP, Extended Play. Den inneholdt tre nye sanger og en sang fra Buckingham Nicks innspillingen, "Without You".[86][87][88]

Sound City - Real to Reel albumet som kom ut i 2013 finner man "You Can't Fix This" med Stevie Nicks, Dave Grohl, Rami Jaffee og Taylor Hawkins.

I 2014 dukket Nicks opp i den tredje sesongen av TV-serien American Horror Story, Coven, i en rolle hun gjentok i den åttende sesongen, Apocalypse. Hun spilte en fiktiv versjon av seg selv og skildret en "hvit heks" med overnaturlige krefter i tre episoder. På showet fremførte hun sangene "Rhiannon", "Has Anyone Ever Written Anything For You?", "Seven Wonders" og "Gypsy".[89][90]

Lady Antebellum ga ut singlen "Golden" sammen med Stevie Nicks i 2014.

 
Stevie Nicks - 2017

24 Karat Gold: Songs from the Vault og Rock and Roll Hall of FameRediger

Nicks åttende studioalbum om i september 2014, 24 Karat Gold: Songs from the Vault, som nådde nummer sju på Billboard 200.[91][92][93][94]

Hun dro også på en nordamerikansk turne med Fleetwood Mac, nå gjenforent med Christine McVie, On with the Show tour.[95]

I mai 2015 utgav Nicks Crystal Visions - The Very Best of Stevie Nicks, en dobbel vinyl LP. Gjennom 2016 og 2017 turnerte Nicks med The Pretenders på 24 Karat Gold Tour.

(Never Mind The) Stars ga i 2016 ut singelen "Stevie Nicks".

I 2017 var Nicks med på et spor, "Beautiful People Beautiful Problems", på den amerikanske sangeren Lana Del Reys femte studioalbum, Lust for Life.[96][97]

9. juli 2017 opptrådte Nicks på British Summer Time festivalen i Hyde Park i London, sammen med Tom Petty and the Heartbreakers. Hun var også senere med på "Stop Draggin 'My Heart Around" med Petty som en del av Heartbreakers-settet. Dette skulle vise seg å være deres siste opptreden sammen for Tom Petys døde i oktober 2017.[98][99]

I 2018 ble det utgitt et album med tidligere uutgitt stoff med Tom Petty, An America Treasure, hvor en demo fra 1984 "The Apartement Song" og "Insider" fra en live opptreden i Stephen C. O'Conell Center, Gainesville, Florida, 21 september 2006 med Nicks.

Lindsey Buckingham ble sparket fra Fleetwood Mac i april 2018, angivelig etter uenigheter med Nicks og Mick Fleetwood. Nicks hjalp til med å rekruttere hans erstatter, Mike Campbell fra Tom Petty and the Heartbreakers og Neil Finn fra Crowded House. Denne ny besetningen startet på en verdensturné med tittelen An Evening with Fleetwood Mac i 2018–2019.

LeAnn Rimes ga sammen med Stevie Nicks ut singelen "Borrowed (Re-Imagined)" i 2018.

Samlealbumet Stand Back: 1981 - 2017 ble utgitt i 2019, med 3 CDer.[100]

I april 2019 ble Stevie Nicks innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame, hun ble den første kvinnen som ble innviet to ganger, en gang som medlem av Fleetwood Mac og som soloartist.[101]

Nicks ga ut et live album og konsertfilm Live In Concert The 24 Karat Gold Tour i 2020, regissert av Joe Thomas.[102]

9. oktober 2020 ga Nicks ut sin første nye musikk på seks år. Den politiske videoen som fulgte sporet "Show Them the Way" ble regissert av Cameron Crowe.[103][104]

Neil Finn ga ut singelen "Find Your Way Back Home" med Stevie Nicks og Christine McVie i 2020.

I desember 2020 kunngjorde musikkforlaget Primary Wave at Stevie Nicks hadde solgt dem en 80% eierandel i sangkatalogen hennes. Wall Street Journal verdsatte avtalen til 100 millioner dollar.[105]

I 2020 skrev Stevie Nicks om USAs respons på COVID-19 og sammenlignet den med en "American Horror Story" – "Alle samles på strendene, i barene, fester, osv." La oss bli fulle og kline, og kan jeg forresten ta resten av drinken din? " – "Vi styrer mot en krasj; folk dør fordi folk ikke har på seg munnbind ... Ingen leder oss. Ingen har en plan".

[106][107]

DiskografiRediger

Solo

  • Bella Donna (1981)
  • Stevie Nicks: Live in Concert (1982) - Live Video
  • The Wild Heart (1983)
  • Rock a Little (1985)
  • The Other Side of the Mirror (1989)
  • Street Angel (1994)
  • Live at Red Rocks (1995) - Live Video
  • Enchanted (1998) - 3CD Bokssett
  • Trouble in Shangri-La (2001)
  • Crystal Visions – The Very Best of Stevie Nicks (2007) - Samlealbum
  • The Soundstage Sessions (2009) - Livealbum
  • In Your Dreams (2011)
  • 24 Karat Gold: Songs from the Vault (2014)
  • Up Close & Live (2017) - Livealbum
  • The Best (Live) (2018) Live samlealbum
  • Stand Back: 1981 - 2017 (2019) - Samlealbum
  • Live In Concert The 24 Karat Gold Tour (2020) - Livealbum

Fleetwood Mac

  • Fleetwood Mac (1975)
  • Rumours (1977)
  • Tusk (1979)
  • Live (1980)
  • Mirage (1982)
  • Tango in the Night (1987)
  • Greatest Hits (1988)
  • Behind the Mask (1990)
  • 25 Years – The Chain (2D of 4CD Boxset) (1992)
  • The Dance (1997)
  • The Very Best of Fleetwood Mac (2002)
  • Say You Will (2003)
  • Live in Boston (2004)
  • Extended Play (2013) - EP

Buckingham Nicks

  • Buckingham Nicks (1974)

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID stephanielynnnickss
  3. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 89591
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014
  5. ^ «True `Rumours': Singer Stevie Nicks reunites with Fleetwood Mac and her Salt Lake roots; Fleetwood Mac Brings Nicks Back to S.L.», publisert i Salt Lake Tribune, forfatternavn Lori Buttars, utgitt 12. september 1997
  6. ^ www.nicksfix.com, besøkt 10. april 2020
  7. ^ www.ccsloan.info, besøkt 10. april 2020
  8. ^ «Stevie Nicks on the Blue Lamp». www.inherownwords.com. Besøkt 26. april 2021. 
  9. ^ «100 Greatest Songwriters of All Time». Rolling Stone. Besøkt 26. april 2021. 
  10. ^ «Stevie Nicks in LA Times». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  11. ^ «Rolling Stone». web.archive.org. 16. januar 2008. Besøkt 26. april 2021. 
  12. ^ «Stevie Nicks Story pg2 - Arcadia High School ROCK Legends». www.arcadiaapaches.com. Besøkt 26. april 2021. 
  13. ^ «Stevie Nicks on Lindsey Buckingham 1». www.inherownwords.com. Besøkt 26. april 2021. 
  14. ^ «Javier Pacheco Question and Answer Session». web.archive.org. 20. september 2016. Besøkt 26. april 2021. 
  15. ^ «NICKSFIX.COM». www.nicksfix.com. Besøkt 26. april 2021. 
  16. ^ «Stevie Nicks on Lindsey Buckingham 2». www.inherownwords.com. Besøkt 26. april 2021. 
  17. ^ «Stevie Nicks on Landslide». www.inherownwords.com. Besøkt 26. april 2021. 
  18. ^ «Stevie Nicks - Behind the Music». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  19. ^ Runtagh, Jordan; Runtagh, Jordan (3. februar 2017). «Fleetwood Mac's 'Rumours': 10 Things You Didn't Know». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  20. ^ «Gold & Platinum». RIAA (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  21. ^ «Bella Donna - Stevie Nicks | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  22. ^ Palmer, Robert (1. august 1981). «POP: TOM PETTY AND HEARTBREAKERS IN JERSEY». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. april 2021. 
  23. ^ «Stevie Nicks on her Journal, Prose & Poetry». www.inherownwords.com. Besøkt 26. april 2021. 
  24. ^ «Gold & Platinum». RIAA (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  25. ^ «Gold & Platinum». RIAA (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  26. ^ Rockwell, John (16. september 1982). «ROCK CONCERT: FLEETWOOD MAC ON 'MIRAGE' TOUR». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. april 2021. 
  27. ^ «The Wild Heart - Stevie Nicks | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  28. ^ «High Times Magazine». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  29. ^ «Stevie Nicks on the Girls: SharonCelani & Lori Perry-Nicks». www.inherownwords.com. Besøkt 26. april 2021. 
  30. ^ «Gold & Platinum». RIAA (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  31. ^ «Rock a Little - Stevie Nicks | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  32. ^ «Gold & Platinum». RIAA (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  33. ^ «The Other Side of the Mirror - Stevie Nicks | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  34. ^ «Stevie Nicks on Rooms on Fire». www.inherownwords.com. Besøkt 26. april 2021. 
  35. ^ Reeves, Catriona (29. juni 2012). «Fleetwood Mac: 25 Years, The Chain 4 CD box set review». Louder Than War (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  36. ^ «benzo.org.uk - Stevie Nicks: "Klonopin - more deadly than coke"». www.benzo.org.uk. Besøkt 26. april 2021. 
  37. ^ «Street Angel - Stevie Nicks | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  38. ^ «Gold & Platinum». RIAA (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  39. ^ «NICKSFIX.COM». www.nicksfix.com. Besøkt 26. april 2021. 
  40. ^ «NICKSFIX.COM». www.nicksfix.com. Besøkt 26. april 2021. 
  41. ^ Spanos, Brittany; Spanos, Brittany (17. august 2017). «'Silver Springs': Inside Fleetwood Mac's Great Lost Breakup Anthem». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  42. ^ «Stevie Nicks on Robin Snyder Anderson». www.inherownwords.com. Besøkt 26. april 2021. 
  43. ^ «Fleetwood Mac». GRAMMY.com (engelsk). 23. november 2020. Besøkt 26. april 2021. 
  44. ^ «Fleetwood Mac | Rock & Roll Hall of Fame». www.rockhall.com. Besøkt 26. april 2021. 
  45. ^ «Fleetwood Mac». web.archive.org. 7. mai 2014. Besøkt 26. april 2021. 
  46. ^ «Gold & Platinum». RIAA (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  47. ^ «Stevie Nicks interview». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  48. ^ «Silver Springs». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  49. ^ «Stevie Nicks Interview on KLOS». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  50. ^ «NICKSFIX.COM». www.nicksfix.com. Besøkt 26. april 2021. 
  51. ^ «Gold & Platinum». RIAA (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  52. ^ «Trouble in Shangri-La - Stevie Nicks | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  53. ^ «Entertainment Weekly Online». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  54. ^ «Stevie Nicks - Time Out New York Interview». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  55. ^ «Stevie Nicks Is Ready For 'Trouble'». Billboard (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  56. ^ «Stevie Nicks - PRNewswire». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  57. ^ «Bronchitis Knocks Nicks Off Tour». Billboard (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  58. ^ «NICKSFIX.COM». nicksfix.com. Besøkt 26. april 2021. 
  59. ^ Dansby, Andrew; Dansby, Andrew (13. september 2001). «Many Concerts Cancelled After 9/11 Attacks». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  60. ^ News, A. B. C. «Stevie Nicks in Her Own Words». ABC News (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  61. ^ «Stevie Nicks Wins in a ‘Landslide’ at BMI Country Awards; Steele Named Songwriter of the Year». BMI.com (engelsk). 3. november 2003. Besøkt 26. april 2021. 
  62. ^ «NICKSFIX.COM». www.nicksfix.com. Besøkt 26. april 2021. 
  63. ^ «Fleetwood Mac - The Rumour Mill, Classic Rock, June 2003». www.fleetwoodmac-uk.com. Besøkt 26. april 2021. 
  64. ^ «NICKSFIX.COM». nicksfix.com. Besøkt 26. april 2021. 
  65. ^ «NICKSFIX.COM». www.nicksfix.com. Besøkt 26. april 2021. 
  66. ^ «NICKSFIX.COM». nicksfix.com. Besøkt 26. april 2021. 
  67. ^ «Stevie Nicks - Wall of Sound Interview». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  68. ^ «Music Review: Fleetwood Mac – Say You Will». Blogcritics (engelsk). 6. desember 2010. Besøkt 26. april 2021. 
  69. ^ Blackman, Guy (12. februar 2006). «A magical life». The Age (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  70. ^ «Fleetwood Mac In New York City « Q105». web.archive.org. 11. oktober 2014. Besøkt 26. april 2021. 
  71. ^ «News & Culture | Style | Stevie Nicks». web.archive.org. 5. oktober 2007. Besøkt 26. april 2021. 
  72. ^ «Vanessa Carlton Is Like BFF With Stevie Nicks». idolator. 26. oktober 2007. Besøkt 26. april 2021. 
  73. ^ «Grammy Nomintations - The Ledge». ledge.fleetwoodmac.net. Besøkt 26. april 2021. 
  74. ^ «In Your Dreams - Stevie Nicks | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  75. ^ Azzopardi, Chris (5. mai 2011). «Stevie Nicks talks gays, 'Glee' controversy and losing weight... with her own music?». Pride Source (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  76. ^ «Stevie Nicks Calls New Album 'My Own Little 'Rumours». Billboard (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  77. ^ «Stevie Nicks on Love, Loss and What She Wears | MORE Magazine». web.archive.org. 21. februar 2014. Besøkt 26. april 2021. 
  78. ^ «Rod Stewart & Stevie Nicks Announce The Heart & Soul 2011 North Ameri…». archive.is. 9. juli 2012. Besøkt 26. april 2021. 
  79. ^ «Music: Lindsey Buckingham in Two Worlds». Mixonline (engelsk). 1. februar 2011. Besøkt 26. april 2021. 
  80. ^ «Stevie Nicks: The men, the music, the menopause». the Guardian (engelsk). 25. mars 2011. Besøkt 26. april 2021. 
  81. ^ «Stevie Nicks Reveals the Inspiration Behind New Single ‘For What It’s Worth’ « WCBS-FM 101.1». web.archive.org. 21. september 2013. Besøkt 26. april 2021. 
  82. ^ Stone, Rolling; Stone, Rolling (29. juli 2011). «Stevie Nicks Performs New Single on 'Leno'». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  83. ^ «Stevie Nicks: Rock follies». The Independent (engelsk). 23. oktober 2011. Besøkt 26. april 2021. 
  84. ^ Stone, Rolling; Stone, Rolling (25. april 2011). «Best of Rock 2011: Picks From Taylor Swift, Bon Iver, Wiz Khalifa and More». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  85. ^ «Buddy Holly is Alive and Well on Ganymede - Blog - BUDDY HOLLY Has Great Company on Ganymede». web.archive.org. 3. september 2011. Besøkt 26. april 2021. 
  86. ^ performingsongwriter.com https://performingsongwriter.com/stevie-nicks-landslide/. Besøkt 26. april 2021. 
  87. ^ «Whenever I Call You, Friend: Stevie Nicks’ Greatest Collaborations « Radio.com». web.archive.org. 10. oktober 2014. Besøkt 26. april 2021. 
  88. ^ Cubarrubia, R. J.; Cubarrubia, R. J. (30. april 2013). «Fleetwood Mac Release 'Extended Play' EP». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  89. ^ «Stevie Nicks on Her AHS Cameo, Katy Perry and John Mayer and More!». Us Weekly (engelsk). 8. januar 2014. Besøkt 26. april 2021. 
  90. ^ Edwards, Gavin; Edwards, Gavin (3. desember 2013). «Stevie Nicks Spills 'American Horror Story' Secrets». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  91. ^ «24 Karat Gold: Songs from the Vault - Stevie Nicks | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  92. ^ «Paste Magazine: Stevie Nicks Stays Gold». www.stevienicksofficial.com (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  93. ^ «About | Stevie Nicks». www.stevienicksofficial.com (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  94. ^ «STEVIE NICKS ANNOUNCES 27 CITY NORTH AMERICAN 24 KARAT GOLD TOUR WITH PRETENDERS». www.stevienicksofficial.com (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  95. ^ «Fleetwood Mac at American Airlines Center». 
  96. ^ Phillips, Amy. «Lana Del Rey and Stevie Nicks Team Up for New Song on Lust for Life». Pitchfork (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  97. ^ «Dreams Unwind: Lana Del Rey In Conversation With Stevie Nicks». V Magazine. Besøkt 26. april 2021. 
  98. ^ «Fans delirious as Stevie Nicks joins Tom Petty on stage». BBC News (engelsk). 10. juli 2017. Besøkt 26. april 2021. 
  99. ^ Ragogna, Mike; Entertainment, ContributorTrafficbeat; Vet, Music Biz (4. oktober 2012). «In Your Dreams Documentary Premieres at Hampton's: Chatting With Stevie Nicks, Plus Gary "Nesta" Pine's "Fussin' And Fightin'"». HuffPost (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  100. ^ Seikaly, Andrea; Seikaly, Andrea (14. mai 2014). «Stevie Nicks Honored by Adam Levine, Shakira, Sheryl Crow at BMI Pop Awards». Variety (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  101. ^ March 29, Ultimate Classic Rock StaffPublished:; 2019. «Stevie Nicks Inducted Into Rock and Roll Hall of Fame». Ultimate Classic Rock (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  102. ^ «Stevie Nicks announces '24 Karat Gold' live album and concert film». NME (engelsk). 16. september 2020. Besøkt 26. april 2021. 
  103. ^ «Stevie Nicks drops peaceful political anthem 'Show Them the Way'». EW.com (engelsk). Besøkt 25. april 2021. 
  104. ^ Yoo, Noah. «Stevie Nicks Shares New Song “Show Them the Way”». Pitchfork (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  105. ^ Millman, Ethan; Millman, Ethan (4. desember 2020). «Stevie Nicks Sells a Share of Her Publishing Rights for $100 Million». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 26. april 2021. 
  106. ^ «Stevie Nicks - Ask Stevie». rockalittle.com. Besøkt 26. april 2021. 
  107. ^ «Go Your Own Way : Fleetwood Mac UK». www.fleetwoodmac-uk.com. Besøkt 26. april 2021. 

Eksterne lenkerRediger