Stenberg (eller Steinberg) er et stort friluftsmuseum som viser kulturlandskap, byggeskikk og sosiale forhold på Toten på 1800-tallet. Museet er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg. Garden som befinner seg i Vestre Toten kommune ligger omgitt av park, åker og eng.

Stenberg
Amtmannsgården på Stenberg.
Foto: Øyvind Holmstad
Åpnet1923
Kart
Stenberg
60°42′13″N 10°45′09″Ø
Nettstedhttp://www.mjosmuseet.no/museene/stenberg

Amtmannsgården fotografert i 1943.
Stenberg, ukjent år.

Historie rediger

Garden ble fredet i 1923 av Riksantikvaren og kjøpt av Toten Museumslag i 1934. Garden har senere blitt utviklet fra å være amtmannsgard til også å bli et av landets større friluftsmuseer.

Amtmannsgarden Stenberg var plass, gard og sæter fram til sorenskriver Fredrik Sommerfeldt kjøpte eiendommen i 1790 og bygde opp garden. Sorenskriver, senere amtmann Lauritz Weidemann med kone og barn overtok garden i 1802. Han bygde opp anlegget slik det står i dag.

Foruten hovedbygningen som er fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus samt en nesten 30 mål stor park i engelsk landsskapsstil. Anlegget står stort sett uendret fra før Lauritz Weidemann døde i 1856. Interiør i hovedbygningen og drengestua er delvis intakt fra Weidemanns tid. Amtmannens døtre Amalie, Nahyda og Ingeborg bodde her sammen med broren Hannibal, alle ugifte, til den sistlevende, Amalie, solgte garden til gardbestyreren Jens Stenberg i 1899. Familien Weidemann ligger gravlagt på det private gravstedet bak låven.

Andre bygninger på friluftsmuseet: Garden Øverjordet (en vanlig Toten gard fra 1800-tallet), Husmannsplassen fra garden Haug i Østre Toten, arbeiderbolig fra fyrstikkfabrikkens tid på Raufoss (1875) og sætra med størhus fra Olterud og fjøs fra Hommelsjøen.

I 2006 ble Toten økomuseum, Gjøvik historiske samlinger og Mjøssamlingene ble slått sammen til regionsmuseet Mjøsmuseet. Dette er et regionsmuseum for vestsida av Mjøsa, Gjøvik og Toten.

Stenbergdagen rediger

Hver sommer er det en dag Stenbergdagen. Denne arrangeres av Mjøsmuseet, stiftelsen Toten Økomuseum og andre lag og foreninger samt frivillige. Det er da «liv i stuene» med tidstiktig undervisning av lærer og elever med klær fra 1800-tallet. I hovedbygningen er det dans av historisk dansegruppe, medisinske foredrag av 1800 tallets distriktslege. I tillegg kan man finne familien Weidemann med sine gjester i tidsriktig antrekk og passiar på garden. Jordbruket fra driftstiden vises frem, samt matproduksjon med tidsriktige redskaper.

Litteratur rediger

  • Amundgård, Arne: Om familiegravstedet på Stenberg, i årboka Totn 1995, s. 42-49.
  • Hårstadsveen, Rune: "1802-1902. 100 år med Weidemann på Stenberg", i årboka Totn 2002, s. 24-55.
  • Bruun, Magne: Norske hager gjennom tusen år, Oslo 2007.
  • Sørheim, Ingeborg: Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1850. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2007.
  • Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 200-204. ISBN 978-82-02-44654-5

Eksterne lenker rediger