Steinindustrien på Eide, Nordmøre
Steinindustrien på Eide på Nordmøre, ble grunnlagt for over 100 år siden, i 1904, av Iver Rasmussen Eide (1874 – 1951). De fleste bedriftene bearbeider stein, til gravminner, bygningsstein eller andre produkter i stein. Industrien har opphav i gjenreisingen av Ålesund etter brannen i 1904. På 1930 tallet var omkring 30 steinhuggerier på Eide med 300 ansatte. Før andre verdenskrig ble det brukt gamle båtmotorer til å drive maskinene, etter krigen ble elektrisk kraft tatt i bruk til drivkraft. Steinindustrien på Eide har i perioder produsert 70 % av alle gravsteiner og andre steinmonumenter i Norge. I samme område utvinnes (av blant annet selskapet Hustadmarmor) kalkmasse til industriell bruk.[1][2] [3] Flere steder er det også kalk og marmor brudd i fjellet. Eide har en av Norges største kalksteingruver, de leverer kalk i meget finknust form til celluloseindustrien (papir).
Fra låver og naust til storindustri rediger
I begynnelsen ble det bearbeidet krystallinsk marmor fra Eide til bruer for vei og jernbane. Men marmoren ble også brukt til forskjellige bygninger rundt om i landet. Etter bybrannen i Ålesund ble det levert mye stein til gjenoppbygningen av jugendbyen. Ålesund kirke er bygd med stein fra Eide. Et pionerprosjekt for steinindustrien var byggingen av Raumabanen og særlig konstruksjon og oppsetting av Kylling bru ved Verma.
Omtrent i 1918 begynte produksjonen av gravmonumenter. Dette ble etter hvert en storindustri. I «alle» naust og låver på Eide ble det hugget stein. Å arbeide med stein er et tungt arbeid. De første årene, var det få hjelpemidler for å flytte steinblokker. Utvikling av nytt og bedre verktøy, var noe alle var opptatt av. Alle større firma hadde smie og her utprøvde de også nye ideer. Det fortelles at småguttene på Eide alltid ble spurt om siste nytt når de kom innom en bedrift. På den måten gikk ryktene om de siste nyvinningene. Fra de første årene fram til i dag har det vært mange små og store «revolusjoner» når det gjelder arbeid på og håndtering av steinblokker. Som da trykkluft, blokksagen, sandblåsing og wiresagen kom. Vakumløfteren, bæreklemmer og trucker kunne lett løfte tunge steinblokker.
Samhold og konkurranse rediger
I et så tett miljø, med så mange bedrifter samlet i samme bygd, var konkurransen hard. Det gjaldt å følge med i utviklingen, det siste i nye maskiner ble innkjøpt. Opp gjennom årene kom maskiner som kunne frese og polere store overflater. Men også maskiner som kunne avrunde og polere kanter, som på benkeplater.
I 2005 hadde Eide kommune omtrent halvparten av markedet for all bearbeidet stein i Norge. Steinindustrien er den største næringen i Eide kommune. Flere store bedrifter for bearbeiding av stein drives av etterkommere av Iver R. Eide. Endringer, som nedleggelser, konkurser, oppkjøp og fusjoner har det vært mange av. Fra årtusenskiftet har industrien også måtte konkurrere med billig importert stein, særlig fra Asia.
Marmoren fra Eide rediger
Marmoren fra Eide, sies å være 570 millioner år gammel. Den er en middels til grovkornet, svært rein og hvit kalkspat-marmor. Marmorsonen er omgitt av eklogitt, en bergart dannet ved enormt trykk og temperatur på stort dyp under jordskorpa. Denne har igjen skarpe grenser mot gneis, som er den dominerende bergarten i Møre og Romsdal.
I grensen mellom marmor og de andre bergartene finnes reaksjonssoner med såkalte skarnbergarter. Kontakten mellom marmoren og sideberget er som regel skarp, men linser av mørke silikatbergarter kan forekomme inne i marmoren, gjerne som foldete bånd. Ved disse spennende geologiske kontaktene får gjerne marmoren en gul-orange til rød farge, fargen er gjerne dypest inn mot den mørke silikatbergarten. Denne fargekombinisasjonen er spesielt utpreget i Naas-forekomsten.
Den krystallinske marmoren fra Eide fikk etterhvert et dårlig kvalitetsstempel, og den gikk ut av produksjonen både som bygningstein og gravminner. Men den egnet seg utmerket til gulvflis, bordplater, trapper og andre mindre steinprodukt.
Referanser rediger
- ^ Trønnes, Reidar (1994). Marmorforekomster i Midt-Norge: geologi, isotopgeokjemi og industrimineralpotensiale. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse.
- ^ Alnæs, Lisbeth (1990). Industrimineraler og naturstein =: Industrial minerals and natural stones. [Hønefoss]: Norges geografiske oppmåling. ISBN 8290408188.
- ^ Herskedal, Ole (1978). Eide kirke 100 år. Eide kommune 75 år. [Eide]: [Menighetsrådet].
Eksterne lenker rediger
Steinindustrifirma på Eide, Nordmøre rediger
- Brødrene Strand Stenhuggeri
- Eide Stein AS
- Gautvik Stenindustri AS
- Kjøl Steinindustri as
- M. Gautvik
- Møre Gravmonumenter AS
- Nergård Stenindustri a/s
- Nerlands Granittindustri A/S
- Norstein as
- NST AS
- Naas Kalksteinsbrudd AS Arkivert 5. januar 2006 hos Wayback Machine.
- Sildnes Stenprodukter
- Silseth Sten AS
- Visnes Kalk AS
- Øien Sten AS