Steinhuskatedralen i Guangzhou
Steinhuskatedralen (Shizhi) er det alminnelig brukte navnet på den katolske domkirken i Guangzhou (Kanton) i Folkerepublikken Kina. Kirkens egentlige navn er Det hellige Hjerte-kirken (fra Jesu Hellige Hjerte, 耶穌聖心主教座堂), men fordi dens vegger og søyler er av svære granittblokker fikk den raskt tilnavnet Steinhuskatedralen. Kirken ligger ved Yide-gaten sentralt i Guangzhou. Den er den eneste gotiske granittkirken i Kina, og det mest majestetiske karakteristiske katolske byggverket i erkebispedømmet Guangzhou.
| Steinhuskatedralen i Guangzhou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Guangzhou | ||
| Bispedømme | Roman Catholic Archdiocese of Guangzhou | ||
| Byggeår | 1863–1888 | ||
| Endringer | Restaurert i 1920- og 1980-årene, og 2004-2007 | ||
| Viet til | Jesu Hellige Hjerte | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Nygotikk | ||
| Arkitekt | Léon Vautrin | ||
| Byggemateriale | Granitt | ||
| Mål | 35 meter vid, 78,69 meter lang, og 58,5 meter høy til spirets topp. | ||
| Beliggenhet | |||
 Steinhuskatedralen i Guangzhou 23°07′02″N 113°15′17″Ø | |||
Kirken ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
En tredje gjennomgripende restaurering begynte i juli 2004, og var ferdig i februar 2007, med gjenåpningsmesse den 7. februar. Det omfattet utskiftning av tak og glassmalerier, rensing og reparasjon av veggene og gjeninstallasjon av en mekanisk klokke og av bronseklokker i de to klokketårnene. Lys- og lydsystem ble oppgradert og det ble plantet grønt i området utenfor kirken. De forrige restaureringene var i 1920- og 1980-årene (påbegynt i juni 1979 – da anbragte man blant annet en nymalt utgave av korsveien langs veggene og hengte opp et hovedkors).
Forut for gjenåpningsmessen i 2007 hadde man i desember begynt med søndagsgudstjenester på mandarin-kinesisk, kantonesisk, engelsk og koreansk.
I 1996 ble kirken erklært som et nasjonalt historisk monument av det kinesiske statsråd. Restaureringen kostet 26 millioner yuan, hvorav byregjeringen bidro med 21 mill. (ca. 80 prosent), bispedømmet 3 mill. og gaver fra katolikker på 2 mill.
Katedralen ble reist mellom 1863 og 1888 under ledelse av franske misjonærer tilhørende det parisiske misjonsselskap og den franske arkitekt de hadde engasjert. På denne tomten var tidligere residens og sete for viseregenten for Guangdong og Guangxi, men hele anlegget var blitt forlatt etter at franske krigsskip hadde bombardert det fra elven ikke langt unna under en krig.
Innvielsen fant sted på Jesu-Hjertefest den 28. juni 1888. Den var inspirert fra kirken Sainte-Clotilde i Paris, men arkitektene inkorporerte i tillegg to nesten 60 meter høye og oktagonale klokketårn. Da kirken stod ferdig var den Guangzhous høyeste og mest ruvende bygning, ellers var bybebyggelsen for det meste av ganske lave hus.
Kirken er en av Kinas største gotiske kirker med gulvareal på 2.754 kvadratmeter. Foran kirken, på de hhv østre og vestre hjørnesteinene, er det hugd inn ordene Jerusalem og Roma, for å uttrykke at den katolske kirke hadde sitt utspring i Jerusalem i øst og utviklet seg i Roma i vest. Fra hvert sted var det hentet ett kilo jord som ble anbragt under fundamentene. Kirken er 35 meter vid, 78,69 meter lang fra nord til sør og 58,5 meter høy til spirets topp. Til byggingen ble det hentet steinblokker fra Hongkongøya og fra Kowloon og bragt med seilbåter inn til Guangzhou. Den som foretok det konkrete tilpassingsarbeidet var oppsynsmannen Cie Xiao fra Jiexi.
Etter den siste renovasjonen har alle vinduer nå glassmalerier, 98 i alt, utformet og produsert på Filippinene. De viser scener fra Bibelen og noen helgener. Ved siden av alteret er det et par av dem som viser den italienske jesuitten pater Matteo Ricci og den keiserlige stormandarinen Paul Xu Guangqi (1562–1633), og skriften er på engelsk – ikke kinesisk (eller fransk, som de opprinnelige).
Kirken ble alvorlig bombardert av japanerne under den andre kinesisk-japanske krig (1937–1945) og alle gjenværende glassmalerier ble knust da nasjonaliststyrkene under sin tilbaketrekning sprengte en nærliggende bro under den tildels samtidige borgerkrigen mellom Kuomintang (det kinesiske nasjonalistparti) og kommunistene. Under kulturrevolusjonen (1966–1976) ble noen steinsøyler og samtlige inventarstykker såsom alter, stoler, kirkebenker, knelebenker og helgenstatuer brutalt smadret. Det samme skjedde med kalker og annet kirketøy. Kirken ble så benyttet som lagerbygning.
På veggen bak hovedalteret er det fremdeles spor etter kulturrevolusjonen, og de bevares som en påminnelse om denne fasen av Kinas historie. Etter at mursten var blitt fjernet og da veggene ble vasket ble det synlig store slagord malt i rødt: «Lenge leve Formann Mao» og «Arbeiderklassen må utøve lederskap i alt». Skader på granittblokker er også synlige fremdeles.
En senere renovasjonsfase er påtenkt innen de nærmeste ti år for å skape bedre forhold rundt katedralen. Det midlertidige kapellet som ble satt opp for messer under renovasjonene 2004-2007 skal taes ned senere, og det skal reises en bygning for prestegård og menighetskontor. Noe som det første som bygges, er et kloster som hovedkvarter for nonnene som er knyttet til katedralen, tilhørende kongregasjonen Søstrene av den uplettede unnfangelse. Det er nå (2008) 38 av dem, skjønt noen bor i kommuniteter ute i menighetene er om lag 30 sammentrengt i et alt for lite kloster på katedraltomten nå.
Eksterne lenker rediger
- (en) Sacred Heart Cathedral of Guangzhou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
