Steinar Stjernø

Steinar Stjernø (født 1945) er en norsk akademiker som fra 2015 er professor emeritus i sosialt arbeid og sosialpolitikk, tilknyttet Fagsenter for seniorer ved Oslomet – storbyuniversitetet.

Steinar Stjernø
Født		10. jan. 1945 (80 år)
Beskjeftigelse		Professor i sosialt arbeid og sosialpolitikk
Utdannet ved		Universitetet i Bergen
Utdannelse		Mag. art. i offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap (1971)
Parti		Sosialistisk Venstreparti
Nasjonalitet		Norge

Utdanning

Stjernø tok eksamen artium på latinlinjen ved Oslo katedralskole i 1964. Han ble magister i offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap i Bergen (1971). Han ble tidlig opptatt utdanningspolitikk og magisteravhandlingen ble Rasjonalisering av universitet. Universitetspolitikken 1950-1970.

Akademisk karriere

Stjernø har hatt flere stillinger i forskning og undervisning ved Norges kommunal- og sosialhøgskole først som høgskolelektor, deretter som førsteamanuensis og dosent, og sist som professor ved Høgskolen i Oslo/Akershus/OsloMet Storbyuniversitetet.

Hans faglige interesser har vært, komparativ velferdspolitikk, velferdsstaten, sosialhjelp, økonomisk ulikhet, politisk ideologi og politisk idéhistorie. Hans bok Den moderne fattigdommen (1986) var etter krigen den første norske boka om dette temaet. Hans mest sentrale arbeid er den kritiske studien av solidaritetsbegrepets utvikling i Vest-Europa (se ellers cristin.no). Han har forelest og veiledet på alle akademiske nivåer og ledet eksternt finansierte prosjekter og deltatt i lærebøker for sosialarbeidere.

Han har hatt forskningsopphold blant annet ved University of Berkeley, San Franscisco, University of New South Wales, Sydney og Universität Bremen og har forelest ved nordiske universiteter og europeiske universiteter. Et tidlig kjærlighetsforhold til Italia, bidro til at han sammen med venner kjøpte en gammel olivengård utenfor middelalderbyen Monteleone i Umbria, der han i en årrekke arrangerte faglige seminarer for kollegaer. Han snakker italiensk og har holdt foredrag ved Universitetet i Perugia og Universitet i Roma, og han har bidratt i norske medier og i faglige artikler med intervjuer og artikler om italiensk politikk.

Lederroller og -verv

Ved siden av det faglige har Stjernø hatt en rekke lederroller i høgre utdanning. Han ble valgt til rektor ved Norges kommunal- og sosialhøgskole 1986-1990, og da Gudmund Hernes iverksatte sin høgskolereform i 1994, ble han valgt til rektor for Høgskolen i Oslo, der 18 profesjonsutdanninger gikk inn (1994-2000). Han ledet Forskningsrådets programstyrer for Innvandring, migrasjon og etniske relasjoner 1992-1996 og for Velferdsprogrammet 1999-2004. Som rektor var han opptatt av å integrere høgskolen, styrke fellesskapsfølelsen og øke forskningen og gi den større plass enn den hadde hatt i profesjonsutdanningene. [1]  Han engasjerte han seg i profesjonsutdanningenes rolle i utdanningspolitikken og fikk nytte av sine politiske erfaringer (se nedenfor).[2] Han var medlem av styret i Det norske høgskolerådet og var senere leder av andre styrer i forskning og utdanning - Arbeidsforskningsinstituttet, fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Arktis Universitet i Tromsø og interimsstyret for fusjonen mellom høgskolene i Vestfold og Buskerud.

Da Øystein Djupedal (SV) var kunnskapsminister, oppnevnte regjeringa Stjernø til å lede et utvalg som ble kjent som «Stjernø-utvalget (NOU 2008:3 «Sett under ett»). Utvalget argumentertefor  sammenslåing av mindre høgskoler og at profesjonsutdanningene burde styrkes.

Politiker

Stjernø meldte seg inn i Sosialistisk Folkeparti (SF) i 1967 og spilte en aktiv rolle i dannelsen av Sosialistisk Venstreparti (SV) i 1975. I 2024 ga han ut en selvbiografi med tittelen De radikale 1970-åra, der han har beskrevet sitt engasjement i SF og SV.

Han har hatt ulike politiske verv, blant annet var han medlem av Oslo kommunes Ungdomsnemnd i perioden 1967–1971, nestleder i SFs ungdomsfylking SFU 1971–1972, møtende vara- og medlem i SFs/SVs sentralstyre 1972–1979, nestleder i SV 1975–1977, leder av Oslo SV 1980–1982, medlem av Oslo kommunes sosialstyre 1983–1987, og medlem av bydelsutvalget i Bydel Ullern 2003–2007.

Bibliografi (utvalg)

• 1985: Den moderne fattigdommen. Om økonomisk knapphet og ydmykelse i 1980-åra, Universitetsforlaget
• 1995: Mellom kirke og kapital. Tysk velferdspolitikk med sideblikk til britisk, svensk og norsk, Universitetsforlaget
• 2004: Solidarity in Europe. The History of an Idea, Cambridge University Press
• 2020: Den nye velferdsstatens historie. Ekspansjon og omdanning etter 1966, Gyldendal – medforfattere: Anne Lise Ellingsæter, Aksel Hatland og Per Haave
• 2022: Økonomisk og sosial og ulikhet i Norge, Universitetsforlaget – medforfatter: Knut Halvorsen
• 2022: Innføring i helse- og sosialpolitikk, 8. utgave, Universitetsforlaget – medforfattere: Knut Halvorsen og Einar Øverbye
• 2024: De radikale 1970-åra. Med SF og SV i medgang og motgang, 1967-2024, Sandnes forlag

Litteratur

• Messel, Jan profesjonsutdanninger i sentrum: fra jordmorutdanning til OsloMet 1818‒2018, Pax Forlag