Stavanger det er ingen filleby

vise av Tellef Haraldstad
(Omdirigert fra «Stavanger er ingen filleby»)

Stavanger det er ingen filleby er en Stavanger-vise skrevet av Tellef Haraldstad (1840–1917).[1] Visa het opprinnelig «Stavanger-vise», men er bedre kjent som «Stavanger det er ingen filleby».

Datering og innhold rediger

Visa er trolig skrevet under den politiske kampen i 1884.[1][2]

Hillevåg er nevnt i andre vers fordi byens største kornmølle lå der.

I femte vers nevnes Stavanger Støberi & Dok, som holdt til i Spilderhaug fra 1854. Badet i samme vers kan være Jorenholmen bad, som ble opprettet i 1878. Det var oppvarmet gytjebad, badstu, «vannkur» for folk med revmatiske lidelser, damp-, svovel- og furunålsbad.

I sjette vers nevnes Jærbanen, som stod ferdig i 1878. Pantevollen er trolig en omskriving av Tønnes Houge Puntervold (1826–1914), som var handelsmann, skipsreder og ordfører i Egersund. Albert Jacobsen kan være en politiker og offiser som gjorde seg gjeldende som agitator på 1800-tallet.

I sjuende vers nevnes Stavanger arbeiderforening, som ble stiftet i 1850. Den ble nedlagt, men var i virksomhet igjen fra 1860- og 1870-tallet, etterhvert under navnet Arbeidersamfundet. Stavanger Samlag ble opprettet i 1875, og drev øl-, vin- og brennevinsutsalg i byen til 1897. Overskuddet gikk til gode formål. Unionen var mellom Norge og Sverige. Flaggstriden fra 1878 og til slutten av 1890-tallet gikk på om den norske flagget skulle være rent – uten det svenske i tillegg.

I 1873 startet Stavanger Preserving med å lage hermetikk, først kjøtt og senere fisk. Det er trolig den det vises til i åttende vers. Bethania Waisenhus i samme vers ble opprettet av Lars Oftedal i 1877.

Bladet i niende vers er Vestlandsposten, som Lars Oftedal var redaktør for fra 1878 til 1890. Johannes Steen var rektor på Kongsgård fra 1867 til 1891. De var begge stortingsrepresentanter for partiet Venstre.

Viseteksten rediger

Visa er på ti vers. Ikke alle versene brukes lengre. Åttende vers var utelatt i boken Sanger og viser fra Rogaland, som ble utgitt i 1935.[1]

Stavanger det er ingen filleby, fallera,
Vi vet den har et stort historisk ry, fallera,
Med tidens strømning følger alle mann, fallera,
og fisken løper på det tørre land, fallera.

Vi har et torv som er så fylt av mat, fallera,
og det vil sige meget for en stad, fallera,
Vi har en gate, som er full av grøt, fallera,
og vi har Hillevåg som giver brød, fallera.

Vi har grossister her som driver flott, fallera.
sålenge til de spiller bankerott, fallera,
og hvis endelig vil være svin, fallera,
så har vi høkere med øl og vin, fallera.

Og skibe har vi som går ut og inn, fallera.
Der spørres ei engang om vær og vind, fallera.
Om der går enkelte til bunns, nu ja, fallera,
så er der flere igjen, hvor de kom fra, fallera.

Vi også har et støberi med dokk, fallera,
hvor der er mere enn arbeide nok, fallera,
og vi har russebad som er så hett, fallera,
at det kan smelte oss til bare fett, fallera,.

Så har vi «bane» helt til Egersund, fallera,
og denne ligger stødt på trofast grunn, fallera,
Derborte er det Puntervollen bor, fallera,
og der var Albert Jacobsen ifjor, fallera.

Arbeidersamfunn har vi, men det får, fallera,
visst ingenting av samlaget iår, fallera.
Mot unionen fra dets høie tag, fallera,
der protesteres med det rene flagg, fallera.

Så har vi en hermetisk kjøttfabrikk, fallera,
der lukter noe surt av politikk, fallera.
Og så et deilig vaisenhus vi har, fallera,
hvor der er barn, og Oftedal er far, fallera.

Et blad vi har som lykke gjør især, fallera,
det kommer av at han er redaktør, fallera,
ti han er mann som står på egne ben, fallera,
og passer sammen godt med rektor Steen, fallera.

Med så berømte størrelser som tolk, fallera,
er det ei vanskelig å være folk, fallera,
og derfor kan vi synge høit i sky, fallera,
Stavanger, det er ingen filleby, fallera.

Andre betydninger rediger

Gunnar Roalkvam utga i 2010 en visebok med tittelen Stavanger er ingen filleby, der han hadde samlet en rekke Stavangersanger og -viser.

Noter rediger

  1. ^ a b c «Stavanger det er ingen filleby». Sanger og viser fra Rogaland. Dreyers Forlag. 1935. s. 73–74. 
  2. ^ I en udatert avisartikkel i Andreas Emil Erichsens privatarkiv i Stavanger Byarkiv. Skrifttypen kan tyde på en datering fra 1890-tallet og framover. Erichsen døde i 1913. Det ble også oppgitt at en del av det som nevnes i sangen kanskje ikke kunne forstås av den yngre generasjonen.