Frihetsgudinnen

statue i New York havn
(Omdirigert fra «Statue of liberty»)

Frihetsgudinnen[a] står på Liberty Island i munningen av Hudsonelva i New Yorks havn. Frihetsgudinnen ble avduket den 28. oktober 1886 og var en gave til det amerikanske folket fra det franske folket som et symbol på landenes gjensidige vennskap. Etter hvert har statuen også blitt et symbol for frihet og demokrati.

Frihetsstatuen
   UNESCOs verdensarv   
Frihetsgudinnen på Liberty Island
LandUSAs flagg USA
Innskrevet1984
Kriterium I, VI
Se ogsåVerdensarvsteder i Amerika
ReferanseUNESCO nr. 307
Frihetsgudinnen ligger i USA
Frihetsgudinnen
Frihetsgudinnen (USA)
Frihetsgudinnen

Emma Lazarus' sonett «The New Colossus» (skrevet 1883) ble i 1903 inngravert på en bronseplate på sokkelen til Frihetsgudinnen. Fra det diktet stammer strofene

Give me your tired, your poor
Your huddled masses yearning to breathe free.

Diktet handler om de millioner av innvandrere som strømmet til USA (mange via Ellis Island like ved Frihetsgudinnen), og om USAs identitet som innvandrernasjon.

Statuen ble tegnet av billedhoggeren Frédéric Bartholdi og er fremstilt i kobber over et stålskjelett konstruert av den franske ingeniøren Gustave Eiffel. Det ble i 1985 sannsynliggjort at kobberet statuen er laget av kom fra det fransk-eide Vigsnes Kobberverk, VisnesKarmøy i Rogaland.[1]

Norge har også en annen finger med i statuen; det var den emigrerte norske sivilingeniøren Joachim Gotsche Giæver (Giaver) (1856–1925) som stod for konstruksjonen av rammeverket til statuen der den er satt opp.

Statuen forestiller en kvinne med en strålende krone, ikledd fotsid drakt og slavelenker under føttene. Frihetsgudinnen symboliserer at USA som det første land i verden hadde en moderne demokratisk forfatning, der alle var like for loven og ikke underlagt kongers og adelens tyranni. I høyre hånd holder hun en fakkel hevet mot himmelen, og i venstre hånd en tavle med innskriften "July IV MDCCLXXVI" (1776), datoen da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble signert. De syv piggene på kronen symboliserer de syv hav eller de syv kontinenter. Fakkelen lyser vei for andre land i en mørk og uopplyst verden. Statuen måler 46 meter, og er plassert på en 47 meter høy steinsokkel laget i USA. Nesen er hele 1,2 m lang.

Statuen er en populær turistattraksjon og normalt åpen for turister. Attraksjonen byr blant annet på et museum i selve statuesokkelen. Man kan ta trappene eller heis helt opp til statuens krone, der man har et godt overblikk over New Yorks havneområde. Det er mulig for besøkende å klatre i en stige opp den høyre armen opp mot fakkelen.

Frihetsgudinnens historie rediger

Idé rediger

Båndet mellom USA og Frankrike ble styrket under Den amerikanske uavhengighetskrigen, idet Frankrike støttet amerikanernes kamp mot britene.

Nesten ett hundre år etter, i 1865, var den 31-årige franske billedhuggeren Frédéric Bartholdi blant gjestene i et middagsselskap i Frankrike. Under middagen ble det snakket beundrende om Amerikas suksess med etableringen av en demokratisk stat og avskaffelsen av slaveriets i forbindelse med den amerikanske borgerkrigen. Et tema var også synet som både USA og Frankrike hadde på frihet.

Verten for selskapet, den franske politikeren Édouard René de Laboulaye, fant at det var ekte sympati mellom landene og kalte Frankrike og USA "de to søstre". Senere på kvelden uttrykte han tanken om hvor fantastisk det ville vært hvis folket i Frankrike gav USA et stort monument, et minnesmerke for uavhengighet, og derved viste at franskmennene også støttet idéene om frihet og likhet.

Bartholdi så ikke dette som et forslag, men lot seg inspirere av tanken. Noen år senere bestemte han seg for å sette tanken ut i livet. Han skrev til sin venn Laboulaye, som anbefalte Bartholdi å reise til USA og finne ut hva amerikanerne syntes om ideen. Den 8. juni 1871 dro dermed Bartholdi av sted til New York. Allerede før han kom i land hadde han funnet stedet hvor monumentet skulle stå, øya Bedloe's Island utenfor New York, som Bartholdi straks ble utrolig betatt av.

Idéen presenteres rediger

Han dro ut på en rundtur i Amerika og viste amerikanerne et bilde han hadde laget som forestilte monumentet "Liberty Enlightening the World”. Folk virket interesserte og begeistrede for monumentet, men ingen var likevel villige til å støtte det økonomisk.

 

Laboulaye og Bartholdi ble i 1874 enige om at amerikanerne som skulle betale for grunnen og sokkelen, mens franskmennene skulle finansiere selve statuen.

Det ble dannet en komite, kalt Den fransk-amerikanske union, som hadde medlemmer fra begge sider av Atlanterhavet. I september 1875 ble det sendt ut informasjon om statuen og oppfordringer til folk om å gi økonomisk støtte. Samtidig hadde Den fransk-amerikanske union arrangert en rekke støttearrangementer som skulle reise penger til prosjektet. Komiteens mål var å kunne presentere statuen for USA den 4. juli 1876 på 100-årsdagen for Amerikas uavhengighet, men lot seg ikke gjennomføre.

Bygging rediger

Bartholdi fikk teknisk hjelp til oppbygning av statuens skjelett av den franske ingeniøren Gustave Eiffel, som er best kjent for at ha laget Eiffeltårnet i Paris.

Statuens 10 meter lange arm med den hevede fakkelen ble i august 1876 stilt ut på verdensutstillingen i Philadelphia. For 50 cent kunne man via en stige komme opp på balkongen som befant seg rundt fakkelen. Det var også på dette tidspunktet at Bartholdi foreslo at Bedloe's Island fikk navnet endret til Liberty Island. Dette ble en realitet 80 år senere, i 1956.

Økonomien var det største problemet. Da byggingen av Frihetsstatuen skulle i gang i Frankrike, hadde i alt 300 000 mennesker gitt et bidrag til prosjektet, men det var langt fra nok til å dekke behovet. Den fransk-amerikanske Union avholdt i 1879 en rekke lotterier hvor noen av Bartholdis verk og andre gjenstander ble loddet ut. I alt ble det samlet inn 250 000 franc.

Mens statuen nærmet seg ferdigstillelse i Frankrike gikk det langsomt med pengeinnsamlingen og arbeidet med sokkelen i Amerika. Den amerikanske pressen var meget kritisk til prosjektet og hadde vanskelig for å forstå hvordan fundamentet kunne koste like mye som selve statuen. Mange amerikanere som bodde utenfor New York mente heller ikke at statuen tilhørte dem, men derimot var New Yorks. Holdningen var derfor at det var innbyggerne her som skulle betale for den. Men i juni 1884, da statuen var ferdig konstruert, hadde det blitt samlet inn $182 491 (og kun brukt $179 624). I alt hadde 120 000 amerikanere gitt et bidrag.

Den 5. august 1884 la så amerikanerne ned grunnsteinen til statuen. Denne bestod av 350 deler, som ankom i 214 kasser med skipet Isere fra Frankrike i juni 1885, og den 28. oktober 1886 var statuen omsider ferdig. President Grover Cleveland innviet monumentet. Statuen endte med å veie 225 tonn, bli 45 meter høy (fot til fakkel) og i alt 92 meter over jorden (fra bakke til fakkel). Den 47 meter høye sokkelen til statuen er bygget lokalt i USA. Den stod ferdig i april 1886 og rommer et museum som skildrer byggingen av statuen og dens symbolikk.

I 1986 ble statuens 100-årsdag feiret etter to års restaurering, en prosess hvor det ble skiftet ut 1 600 deler av det innerste metallskjelettet, montert ny fakkel og installert heis.

Frihetsstatuen i dag rediger

Fysiske mål
Høyde på statuen 46 m  
Høyde fra bakken til toppen av fakkel 93 m
Hæl til toppen av hode 34 m
Lengde på hånden 5 m
Pekefinger 2,44 m
Omkrets ved andre ledd 1,07 m
Diameter fra hake til kraniet 5.26 m
Diameter fra øre til øre 3,05 m
Bredde på øye 0,76 m
Lengde på nese 1,48 m
Lengde på høyre arm 12,8 m
Største omkrets på arm 3,66 m
Omkrets rund midjen 10,67 m
Bredde på munn 0,91 m
Lengde på tavle 7,19 m
Bredde på tavle 4,14 m
Tykkelse på tavle 0,61 m
Høyde på pidestall 27,13 m
Høyde på fundament 19,81 m
Vekt av kopper 27,22 tonn
Vekt av stål 113,4 tonn
Total vekt av statue 204,1 tonn
Tykkelse på kopperbelegg 2,4 mm

Adkomst rediger

Statuen ligger på Liberty Island, sør for Ellis Island. Begge øyene ble avstått av New York til den føderale regjeringen i 1800.[2] I en avtale fra 1834 mellom New York og New Jersey ble grensen mellom de to statene lagt midt i bukta, men øyene forble New Yorks territorium til tross for plasseringen på New Jerseys side av statsgrensen.

Adgang til øya er gratis, men det er en kostnad for fergen som alle besøkende må bruke da private båter ikke kan anløpe øya. Fergene, som går fra Liberty State Park i Jersey City og Battery ParkNedre Manhattan, stopper også på Ellis Island, og mange kombinerer besøk til de to minnesmerkene. Alle passasjerer på fergene må gjennom en sikkerhetskontroll før ombordstigning, ikke ulikt de som foregår på flyplasser.

Besøkende som har til hensikt å gå inn i statuens base og pidestall får en gratis billett sammen med ferjebilletten. De som ønsker å gå trappen inne i statuen opp til kronen kan kjøpe en spesiell billett, disse kan reserveres inntil et år i forveien. Totalt 240 personer per dag er tillatt å opp i kronen, ti per gruppe, tre grupper per time. Besøkende i kronen kan bare ta med seg medisiner og kameraer, oppbevaringsskap er tilgjengelig for andre gjenstander. Besøkende som skal helt opp, må også gjennomgå en ny sikkerhetskontroll.

I 1984 ble Frihetsgudinnen utpekt som et verdensarvsted av UNESCO.[3]

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ engelsk Statue of Liberty, eller formelt Liberty Enlightening the World, «Frihetsgudinnen opplyser verden»

Referanser rediger

  1. ^ Frihetsgudinnen litt norsk – Kopper fra Karmøy
  2. ^ «Early History of Bedloe's Island». Statue of Liberty Historical Handbook. National Park Service. Besøkt 20. oktober 2011. 
  3. ^ «Statue of Liberty». World Heritage. UNESCO. Besøkt 20. oktober 2011. 

Eksterne lenker rediger