Wikipedia

Statsrådet (England)

Statsrådet (engelsk: Council of State, senere også kjent som Protector's Privy Council) ble første gang utnevnt av Rumpparlamentet 14. og 15. februar 1649 etter henrettelsen av kong Charles I.

Henrettelsen av Charles 30. januar ble utsatt i flere timer slik at Underhuset kunne vedta en nødlov som erklærte at folkets representanter, Underhuset, var opphavet til all lovlig makt og gjorde det til en forbrytelse å utrope en ny konge. Denne avskaffet i realiteten monarkiet og Overhuset.

Historie rediger

Det engelske samveldet 1649–1653 rediger

Det første Statsrådet ble utnevnt av Parlamentet 14. og 15. februar 1649. Valg til Statsrådet ble holdt hvert eneste år gjennom hele samveldeperioden. Rådets plikter var å fungere som landets utøvende myndighet istedenfor kongen og Englands kongelige råd (Privy Council of England). Det skulle lede innenriks- og utenrikspolitikken og sørge for sikkerheten til Det engelske samveldet. Meningen var at Statsrådet skulle være underordnet Parlamentet.[1] På grunn av uenigheter mellom New Model Army og et svekket Parlament, ble Statsrådet dominert av arméen.

Det holdt sitt første møte 17. februar 1649 «med [Oliver] Cromwell i presidentstolen». Møtet var ganske rudimentært, «rundt 14 medlemmer» var nærværende, nett og jevnt over det lovlige quorum på ni ut av 41 rådsmedlemmer. 31 av dem var medlemmer av Parlamentet.[1]

John Bradshaw ble utnevnt til president 12. mars 1649. Han hadde vært president for domstolen under rettergangen mot Charles I og var den første til å skrive under på kongens dødsdom.

Protektoratet 1653–1659 rediger

Rumpparlamentet og Statsrådet ble oppløst av Cromwell med støtte av Army Council 20. april 1653. Rådet ble rekonstituert 29. april med 13 medlemmer, hvorav syv var offiserer i arméen.[2][3]

Mislykketheten til Barebones parlament førte til at Statrådet gjennom Instrument of Government (den nye forfatningen) ble omskapt til å ligge mye nærmere det gamle Privy Council, som hadde gitt råd til Lord Protector Oliver Cromwell.

Mellom 13 og 21 rådsmedlemmer ble valgt av Parlamentet til å rådgi Protector, som også var valgt av Parlamentet. I virkeligheten var Cromwell avhengig av arméen for å få støtte og valgte rådsmedlemmene selv.

Den pseudo-monarkistiske forfatningen av 1657, Humble Petition and Advice, bemyndiget «His Highness the Lord Protector» til å velge 21 rådsmedlemmer og retten til å nominere sin etterfølger. Cromwell anbefalte sin eldste gjenlevende sønn, Richard Cromwell, som ble erklært som etterfølger ved farens død 3. september 1658. Han ble juridisk sett bekreftet i embetet som Lord Protector av det nyvalgte Third Protectorate Parliament 27. januar 1659. Rumpparlamentet ble gjenopprettet 7. mai 1659 og Richard Cromwell fratrådte 25. mai.

Det engelske samveldet 1659–1660 rediger

Et Statsråd, som bestod av 31 medlemmer, var blitt valgt 19. mai. Det hadde mer omfattende makt enn Protektoratets råd. Et flertall av medlemmene var motstandere av militærstyre, noe som førte til konflikter med høytstående offiserer. Da Parlamentet nok engang ble oppløst med makt av arméen i oktober 1659, ble Statsrådet den eneste lovlige konstitusjonelle myndighet fram til det ble oppløst etter ordre av Council of Officers og erstattet av Committee of Safety 25. oktober 1659.[4]

General Fleetwood gjenopprettet Rumpparlamentet 26. desember 1659 etter at general Monck hadde truet med å marsjere fra Skottland for å støtte parlamentet. Det ble holdt valg på et nytt Statsråd, også det med 31 medlemmer. Det satt fram til 21. februar 1660, da medlemmer av Parlamentet – som var blitt utestengt under Pride's Purge i 1648 – igjen fikk komme tilbake. Det lange parlamentet oppløste seg selv 16. mars 1660. Et nytt Statsråd styrte deretter samveldet fram til Convention Parliament ble samlet for første gang 25. april 1660. Statsrådet fortsatte å eksistere enda en måned og initierte rettslige tiltak mot kongemorderne. Det ble ikke oppløst før 28. mai 1660 da kong Charles II personlig tok over regjeringsmakten i London.[4]

Lord President of the Council of State rediger

Det var intensjonen at presidenten (vanligvis tiltalt som «Lord President») kun skulle presidere over Statsrådet.

Den første presidenten, John Bradshaw, tjenestegjorde lengre enn alle de andre embetsinnehaverne, i sammenlagt to år og ti måneder. Grunnen til at ingen andre personer tjenestegjorde i stillingen lenger enn Bradshaw skyldtes en resolusjon som ble vedtatt av Parlamentet 26. november 1651. Den fastslo at ingen medlemmer av parlamentets komitéer eller Statsrådet skulle sitte i lederstolene i lenger tid enn én måned (Commons Journal, 7:43-44).

Selv under regjeringstiden til Oliver og Richard Cromwell fortsatte embetet som president for Statsrådet (kjent under denne perioden som Lord Protector's Privy Council) å eksistere. Det ble avskaffet da monarkiet ble gjeninnført i 1660.

Statsrådet hadde ingen president 17. februar 1649–22. mars 1649. Presidentskapet til «member of the day»:

Bilde Navn
(født–død) 		Embetstid
  Oliver Cromwell
(1599–1658) 		20. februar 1649
22. februar 1649
23. februar 1649
  Basil Fielding
(ca. 1608–1675) 		27. februar 1649
3. mars 1649
  William Masham
(ca. 1592–ca. 1656) 		Første sesjon: 7. mars 1649
  Arthur Haselrig
(1601-1661) 		Andre sesjon: 7. mars 1649

Under følger en liste over de som tjenestegjorde som Lord President of the English Council of State

Bilde Navn
(født–død)
1649–1651
  John Bradshaw
(1602–1659)
  Stillingen ubesatt
  John Bradshaw
(1602–1659)
1651–1652
  Bulstrode Whitelocke
(1605–1675)
1652
  Arthur Haselrig
(1601-1661)
  Philip Sidney
(1619–1698)
  John Lisle
(1610–1664)
  Henry Rolle
(1589–1656)
  Henry Vane den yngre
(1613-1662)
  Philip Herbert
(1621–1669)
  Denis Bond
(?–1658)
  William Purefoy
(ca. 1580–1659)
  James Harrington
(1607–1680)
  William Constable
(Døpt 1590–1655)
  William Masham
(ca. 1592–ca. 1656)
  William Constable
(Døpt 1590–1655)
  Ukjent
1652–1653
  Henry Rolle
(1589–1656)
1653
  John Bradshaw
(1602–1659)
  Thomas Chaloner
(1595–1661)
  Denis Bond
(?–1658)
  John Lambert [b]
(1619–1684)
  Gilbert Pickering
(1611–1668)
  Ukjent
  John Desborough
(1608–1680)
  Ukjent
  Philip Jones av Fonmon [c]
(1618–1674)
  Gilbert Pickering
(1611–1668)
  Edward Montagu
(1625–1672)
  Ukjent
  Anthony Ashley Cooper
(1621–1683)
  Robert Tichborne
(ca. 1604–1682)
  Ukjent
  Charles Howard
(1629–1685)
  Samuel Moyer [d]
(ca. 1609–1683)
  Edward Montagu
(1625–1672)
  Walter Strickland
(1598?–1671)
1653–1659
  Henry Lawrence [e]
(1600–1664)
1659
  Committee of Safety
Medlemmer av Statsrådet, som er kjent for å ha tjenestegjort som presidenter i mesteparten av 1659,
det første året i Det engelske samveldets andre periode,
som startet i mai da Protektoratet til Richard Cromwell kom til en slutt.[f]
  Josiah Berners (eller Barnes)
(?–?)
  James Harrington
(1607–1680)
  Arthur Hesilrige
(1601–1661)
  Archibald Johnston [g]
(1611–1663)
  Richard Salwey
(1615–1685?)
  Thomas Scot
(?–1660)
  Henry Vane den yngre
(1613–1662)
  Bulstrode Whitelocke
(1605–1675)
  Committee of Safety
1659–1660
  Ukjent
1660
  Arthur Annesley [h]
(1614–1686)

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ De tretten medlemmene var: Generalkaptein Oliver Cromwell, generalmajorene John Lambert, Thomas Harrison, John Desborough, Matthew Thomlinson, oberstene Anthony Stapley, Robert Bennet, William Sydenham, Philip Jones og fire sivile: Walter Strickland, Gilbert Pickering, John Carew og Samuel Moyer. Jenkins 1890, s. 67
  2. ^ Rekonstitutert med 13 medlemmer, hvorav ni var offiserer i arméen.[a]
  3. ^ Walisisk
  4. ^ Fungerende
  5. ^ Under Protektoratet
  6. ^ Navnene er angitt i alfabetisk og ikke i kronologisk rekkefølge.
  7. ^ Skotsk
  8. ^ Anglo-irsk

Referanser rediger

  1. ^ a b Cambridge, s. 434.
  2. ^ Tanner 1928, s. 168.
  3. ^ Emerich & Acton 1934, s. 437.
  4. ^ a b BCW.

Litteratur rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Statsrådet_(England)&oldid=24327853»