Åpne hovedmenyen
Starbuck
Starbuck Island Map.jpg
Kart over Starbuck
Geografi
PlasseringStillehavet
ØygruppeLinjeøyene
Administrasjon
Kiribati
Demografi
Befolkningubebodd
Beliggenhet

Starbuck er ei ubebodd øy i Kiribati. Øya er en atoll som ligger i Linjeøyene. Det finnes en stor koloni sotterner på øya.

Innhold

NavnRediger

Navnet på øya tilskrives ofte hvalfangeren Valentine Starbuck på den britiske hvalfangstskuta «Aigle», som først skal ha fått øya i sikte i 1823.[1] Imidlertid ser det ut til at fetteren Obed Starbuck kom over øya tidligere samme år.

På engelsk benyttes også navnet Starbuck Island. I Kiribatis grunnlov listes øya som en del av statens territorium med navnet Starbuck.[2]

GeografiRediger

 
Utsyn over øya.
 
Sotterner på Starbuck.
 
Bidens kiribatiensis er endemisk til Starbuck.

Starbuck er ei av de sørlige Linjeøyene. Den nærmeste naboøya er Malden.[3]

Øya er lav og tørr, med saltvannslaguner som i perioder kan tørke ut.[4] Den er omgitt av korallrev. På land er det lav vegetasjon.[4]

Starbuck har en stor bestand av sotterner (Onychoprion fuscatus).[4] I 1974 ble den anslått til 1,5 millioner hekkende par.[5]

Øya har en endemisk plante, Bidens kiribatiensis.[4]

Huskatt finnes på øya.[4] Polynesiarotte er en annen introdusert art som er observert.

HistorieRediger

 
Rester etter menneskelig virksomhet.

I februar 1819 rapporterte James Henderson på «Hercules» ei øy i Starbucks posisjon.[6].[1]

USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act. Kommandørkaptein William Swinburne på korvetten HMS «Mutine» gjorde krav på øya for Storbritannia 23. desember 1866.[7] I 1870 fikk Houlder Brothers i London rett til å grave ut guano på Starbuck.[1]

Skuta «Seladon» av Stavanger, på veg fra Newcastle i Australia til Honolulu med en kullast, havarerte på Starbuck 7. august 1896.[8] Mannskapet på 16 dro fra Starbuck i to små båter for å finne en bebodd øy. Etter et langt opphold på atollen Niulakita, vendte 13 av dem hjem til Stavanger i september 1897. Hendelsen og ferden fikk stor oppmerksomhet i samtiden og er i ettertiden behandlet i romanform.[9]

I 1920-årene var guanovirksomheten ikke lenger lønnsom. Forsøk på å anlegge kokosnøttplantasje var ikke vellykket.[1]

I 1972 ble Starbuck, sammen med andre britiske besittelser i Linjeøyene, overført til kolonien Gilbert- og Elliceøyene.[1]

Øya ble erklært som naturreservat i 1975.[1]

Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Starbuck med som en del av den nye staten. USAs krav på Starbuck ble oppgitt ved Tarawa-traktaten undertegnet samme år som Kiribati ble selvstendig.[10][11]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 506.
  2. ^ Schedule 2, The Constitution of Kiribati, WIPO.
  3. ^ «Southern Line Islands», National Geographic. Lest 8. februar 2018.
  4. ^ a b c d e «Starbuck Island», BirdLife International. Lest 8. februar 2018.
  5. ^ «Starbuck Island», BirdLife International. Lest 8. februar 2018.
  6. ^ H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», The Journal of the Polynesian Society , årgang 70, nr. 1, 1961, s. 104.
  7. ^ Beatrice Orent og Pauline Reinsch: «Sovereignty over Islands in the Pacific», The American Journal of International Law, årgang 35, nr. 3, 1941, s. 446.
  8. ^ Edvard Hviding: «Norwegian Shipping and Landfall in the South Sea in the Age of Sail», i Kirsten A. Kjerland og Bjørn E. Bertelsen (red): Navigating colonial orders: Norwegian entrepreneurship in Africa and Oceania, Oxford/New York: Berghahn Books, 2015, s. 178-179.
  9. ^ Romanen er Halvor Pedersen: Seladon og hennes menn, Paul T. Dreyers forlag, 1981.
  10. ^ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati, Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
  11. ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 8. februar 2018.