Stanislas Dehaene (født 12. mai 1965 i Roubaix i Frankrike) er professor i eksperimentell kognitiv psykologi ved Collège de France i Paris.

Stanislas Dehaene
Født12. mai 1965[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Roubaix (Nord, Frankrike)
BeskjeftigelseHjerneforsker, psykolog, universitetslærer, Director of Research at CNRS Rediger på Wikidata
Embete
  • President (conseil scientifique de l'Éducation nationale, 2018–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1989) (studieretning: psykologi, avhandling bedømt av: École des hautes études en sciences sociales)[2]
Utdannet vedÉcole normale supérieure
École des hautes études en sciences sociales[2]
Doktorgrads-
veileder
Jacques Mehler (1989) (studieretning: psykologi, avhandling bedømt av: École des hautes études en sciences sociales)[2]
EktefelleGhislaine Dehaene-Lambertz[3]
NasjonalitetFrankrike[1]
Medlem avDet franske vitenskapsakademiet
Det pavelige vitenskapsakademi
Academia Europaea (2009–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences)[4]
conseil scientifique de l'Éducation nationale (2018–)[5]
National Academy of Sciences (2010–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser
11 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (2011)[6]
The Brain Prize (2014)[7]
Jean-Louis Signoret-prisen (2001)
APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (2015)[8]
Inserm Grand Prix (2013)[9]
C.L. de Carvalho-Heineken Prize for Cognitive Science (2008)[10]
CSS Fellow
Offiser av Æreslegionen (2021)[11][6]
Rumelhart Prize (2020)
Atkinson Prize in Psychological and Cognitive Sciences (2024)[12]
Æresdoktor ved École des hautes études commerciales de Paris

Han studerte matematikk ved École Normale Supérieure i Paris og fortsatte med å st doktorgrad i 1989 i kognitiv vitenskap ved École des Hautes Études en Sciences Sociales (EHESS) i Paris. Deretter arbeidet han ved Service Hospitalier Frederic Joliot del Commissariat à l'Energie Atomique ved senteret for «brain imaging» ved Orsay, og i 2005 ble han professor og innehaver av den nyopprettede lærestol i eksperimentell kognitiv psykologi ved Collège de France.

I sin forskning har Stanislas Dehaene kombinert eksperimentell kognitiv psykologi, nevropsykologi og matematiske modeller for å avdekke de celebrale mekanismer hva gjelder enkelte viktige felter av menneskelig viten: Matematikk, språkutvikling og gjenkjennelse. Takket være hans innfallsvinkel er det gjort store fremskritt i forståelsen av menneskets kognitive kapasitet, de tilknyttede patologier, deres tilblivelse og deres utvikling. Professor Dehaene ble medlem av det franske Académie des Sciences i Paris og mottok i 2002 Pius XIs medalje fra Det pavelige vitenskapsakademi. I november 2008 ble han medlem av sistnevnte akademi.

Verker rediger

  • Numerical Cognition. Oxford, Blackwell. ISBN 1-557-86444-6.
  • Le Cerveau en action: l'imagerie cérébrale en psychologie cognitive. Paris: Presses Universitaires de France, 1997. ISBN 2-13-048270-8.
  • La Bosse des maths. Paris: Odile Jacob, 1997. ISBN 2-7381-0442-8.
  • The number sense. New York: Oxford University Press, 1997; Cambridge (UK): Penguin press, 1997. ISBN 0-19-511004-8.
  • The Cognitive Neuroscience of Consciousness. MIT Press, 2001. ISBN 0-262-54131-9.
  • Sammen J.R. Duhamel, M. Hauser og G. Rozzolatti: From Monkey Brain to Human Brain. Cambridge, MA: MIT Press, 2005. ISBN 0-262-04223-1.
  • Vers une science de la vie mentale. Paris: Fayard, 2007. (Inaugural Lecture at the Collège de France). ISBN 2-213-63084-4.
  • Les neurones de la lecture. Paris: Odile Jacob, 2007. ISBN 2-7381-1974-3.

Referanser rediger

  1. ^ a b BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 29. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 29. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.sciencesetavenir.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.education.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Journal officiel de la République française, jorfsearch.steinertriples.ch, besøkt 29. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.thebrainprize.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.apa.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Stanislas Dehaene, Grand Prix 2013 / Histoire de l'Inserm», besøkt 6. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.knaw.nl[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.legiondhonneur.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nasonline.org[Hentet fra Wikidata]