Stanisław Ostrowski
Stanisław Ostrowski (født 29. oktober 1892 i Lemberg - på polsk: Lwów, død 22. november 1982 i London) var en polsk lege, offiser og politiker.
| Stanisław Ostrowski | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. okt. 1892 Lviv | ||
| Død | 22. nov. 1982 (90 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker, lege, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | medisinsk fakultet ved Universitetet i Lviv Universitetet i Lviv | ||
| Ektefelle | Kamila Ostrowska | ||
| Parti | Bezpartyjny Blok Współpracy z Rządem Det polske sosialistpartiet PPS Camp of National Unity | ||
| Nasjonalitet | Polen[1][2] | ||
| Gravlagt | England | ||
| Medlem av | Polskie Towarzystwo Naukowe na Obczyźnie | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Den hvite ørns orden
Tapperhetskorset Storkors av Ordenen Polonia Restituta Sølvkors av Virtuti Militari Uavhengighetskorset Fortjenstkorset i gull Romanias kroneorden Minnemedaljen for krigen 1918–1921 Uavhengighetskorset Odznaka Honorowa Orlęta Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han ble født i det østerrikske kronlandet kongedømmet Galicia og Lodomeria, som i det vesentligste var befolket av polakker og ukrainere. Hans far, Michał Ostrowski, hadde tidligere kjempet i den pro-polske januaroppstanden i 1863, og ble for dette stendt til en russisk katorga - straffarbeidskoloni - i Sibir.
Ostrowski studerte medisin ved universitetet i Lwow.
I 1914 ble han med i Piłsudskilegionene. Han deltok under den polsk-ukrainske krig i forsvaret av hjembyen mot ukrainerne i 1918 og i den polsk-sovjetiske krig 1919–1921 som polsk militærlege.
Deretter sok han doktorgrad i medisin i doktorgraden i 1924 og åpnet en legepraksis.
Politiker rediger
På 1920- og 1930-tallet var han folkevalgt i Sejmen, det polske parlamentet. Han satt der i tre periode, tilknyttet Bezpartyjny Blok Współpracy z Rządem, den ikke-partisanske reformblokk. Han ble borgermester i Lwów i 1936 og ledet forsvaret av byen i 1939.
Militær innsats igjen rediger
Etter at de tyske okkupanter overgav byen til Sovjetunionen i henhold til Molotov–Ribbentrop-pakten ble han arrestert av russerne og holdt i fangenskap i Moskva til 1941. Blant hans medfanger var Anandyn Amar, som tidligere hadde vært Mongolias statsminister og president.[trenger referanse] Han ble frigitt fra sovjetisk fangenskap i pakt med Sikorski–Majskij-avtalen og vervet seg til Polskie Siły Zbrojne na Wschodzie, den polske arméen dannet i Sovjetunionen. Slik kom han seg til Midtøsten og senere til Italia, hvor han var militærlege under det allierte felttog 1944-1945.
Etter krigen reiste han til Storbritannia, hvor han arbeidet som lege.
President i eksil rediger
Etter at eksilpresident August Zaleski døde i 1972, ble han utnevnt til ny president. Han var president frem til 1979. Han klarte i stor grad å helbrede splittelsene innen det polske eksilmiljø.[trenger referanse]
Han døde i Londom og ble gravlagt i den polske militærkirkegård i Newark-on-Trent.
Referanser rediger
- ^ www.nycgovparks.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ en.valka.cz[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Ostrowski, S.: Dnie pohanbienia 1939 -1941, London 1970
| Forgjenger: August Zaleski «Triumviratet» (opposisjon) |
Polsk eksilpresident |
Etterfølger: Edward Raczyński |