Stanisław Ostrowski

Stanisław Ostrowski
StanislawOstrowski.jpg
Født29. oktober 1892Rediger på Wikidata
LvivRediger på Wikidata
Død22. november 1982Rediger på Wikidata (90 år)
LondonRediger på Wikidata
Gravlagt StorbritanniaRediger på Wikidata
Utdannet ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Lviv, Universitetet i LvivRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser, politiker, legeRediger på Wikidata
Parti Bezpartyjny Blok Współpracy z Rządem, Det polske sosialistpartiet PPSRediger på Wikidata
Nasjonalitet PolenRediger på Wikidata
Medlem av Polskie Towarzystwo Naukowe na ObczyźnieRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Den hvite ørns orden, Tapperhetskorset, storkors av Ordenen Polonia Restituta, sølvkors av Virtuti Militari, Uavhengighetskorset, Fortjenstkorset i gull, Romanias kroneorden, Minnemedaljen for krigen 1918–1921, UavhengighetskorsetRediger på Wikidata

Stanisław Ostrowski (født 29. oktober 1892 i Lemberg - på polsk: Lwów, død 22. november 1982 i London) var en polsk lege, offiser og politiker.

Stanislaw Ostrowski

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han ble født i det østerrikske kronlandet kongedømmet Galicia og Lodomeria, som i det vesentligste var befolket av polakker og ukrainere. Hans far, Michał Ostrowski, hadde tidligere kjempet i den pro-polske januaroppstanden i 1863, og ble for dette stendt til en russisk katorga - straffarbeidskoloni - i Sibir.

Ostrowski studerte medisin ved universitetet i Lwow.

I 1914 ble han med i Piłsudskilegionene. Han deltok under den polsk-ukrainske krig i forsvaret av hjembyen mot ukrainerne i 1918 og i den polsk-sovjetiske krig 1919–1921 som polsk militærlege.

Deretter sok han doktorgrad i medisin i doktorgraden i 1924 og åpnet en legepraksis.

PolitikerRediger

På 1920- og 1930-tallet var han folkevalgt i Sejmen, det polske parlamentet. Han satt der i tre periode, tilknyttet Bezpartyjny Blok Współpracy z Rządem, den ikke-partisanske reformblokk. Han ble borgermester i Lwów i 1936 og ledet forsvaret av byen i 1939.

Militær innsats igjenRediger

Etter at de tyske okkupanter overgav byen til Sovjetunionen i henhold til Molotov–Ribbentrop-pakten ble han arrestert av russerne og holdt i fangenskap i Moskva til 1941. Blant hans medfanger var Anandyn Amar, som tidligere hadde vært Mongolias statsminister og president.[trenger referanse] Han ble frigitt fra sovjetisk fangenskap i pakt med Sikorski–Majskij-avtalen og vervet seg til Polskie Siły Zbrojne na Wschodzie, den polske arméen dannet i Sovjetunionen. Slik kom han seg til Midtøsten og senere til Italia, hvor han var militærlege under det allierte felttog 1944-1945.

Etter krigen reiste han til Storbritannia, hvor han arbeidet som lege.

President i eksilRediger

Etter at eksilpresident August Zaleski døde i 1972, ble han utnevnt til ny president. Han var president frem til 1979. Han klarte i stor grad å helbrede splittelsene innen det polske eksilmiljø.[trenger referanse]

Han døde i Londom og ble gravlagt i den polske militærkirkegård i Newark-on-Trent.

LitteraturRediger

  • Ostrowski, S.: Dnie pohanbienia 1939 -1941, London 1970


Forgjenger:
 August Zaleski
«Triumviratet» (opposisjon) 
Polsk eksilpresident
Etterfølger:
 Edward Raczyński