Stangelandshelleren
Stangelandshelleren (lokal dialekt Stangelandshidleren, også kalt Hedleberget)[1] er en heller i Klepp kommune. I helleren er det funnet spor etter mennesker fra eldre steinalder, inkludert det eldste spor av husdyr som er funnet i Norge.
Helleren er i fast fjell, ved foten av en større haug. Lengden er omtrent 17,5 meter, dybden 5 meter og høyden 3,5 meter.[2] Åpningen er vendt mot sør, med vid utsikt over Figgjoelva og landskapet rundt.
Arkeologiske utgravinger i området ved helleren ble utført mellom 1905 og 1909, men dokumentasjonen fra dette arbeidet er svært mangelfull.[1] Nye undersøkelser ble gjennomført i august 2020. Funnene har så langt vist at helleren har vært i bruk fra slutten av eldre steinalder og fram til yngre jernalder, fra 6400 f.Kr til 570 e.Kr. Det er mulig at helleren har vært i bruk både før og etter denne perioden.[2]
De første undersøkelsene fant en stor mengde gjenstander av bein: pilspisser, fiskekroker og garnnåler. Det ble også funnet steinredskaper, som økser, bor og skrapere. Et sjeldent funn var et hengesmykke av skifer. Brukerne av helleren har etterlatt seg en mengde matrester i form av knokler fra fugl, villsvin, krondyr, sau og tamokse. En datering av et tamoksebein viste at dette var fra 3255-2915 f.Kr, altså fra den yngre steinalderen. Dette er det eldste spor av husdyr som er funnet i Norge. Beboerne har også spist blåskjell og østers.[1]
Stangelandshelleren er omtalt som en av de viktigste og mest interessante boplassene fra steinalderen på Jæren.[2]
På toppen av haugen over helleren er det rester av en bygdeborg fra eldre jernalder. Også tre bunkers fra andre verdenskrig finnes i området.
Referanser
rediger- ^ a b c T.Obrestad Den lengste historia... s.32
- ^ a b c «Utgravingsprosjektet Stangelandshelleren». Norak - Norsk arkeologi. Arkivert fra originalen 8. januar 2021. Besøkt 6. januar 2021.
Litteratur
rediger- Tor Obrestad (2004). Den lengste historia. Rogaland 10000 f.Kr - 1350 e.Kr. Stavanger: Wigestand forlag. ISBN 82-91370-88-5.