Standard J var et standard basis treningsfly, bygget i USA fra 1916 til 1918. Det var en to-seters dobbeltdekker bygget av tre med wire-forsterking og kledd med duk. Flyet var konstruert av Charles Healy Day som tidligere hadde konstruert Sloan H og fortsatte i Standard Aero Corporation (senere Standard Aircraft Corporation). Fire selskaper—Standard, Dayton-Wright, Fisher Body, og Wright-Martin, bygde 1 601 J-1 som alle ble levert mellom juni 1917 og juni 1918. J-1 ble opprinnelig sett på som et supplement til den mer foretrukne Curtiss JN-4. selv om J-1 med varianter ble bygget i større antall, var den mislikt av instruktører og elever på grunn av dens sterke vibrasjoner og de upålitelig firesylindret Hall-Scott motor. Ulykkesstatistikken viste at mens JN-4 var bygget i dobbelt så stort antall som Standard (juni 1918), var det syv ganger så mange dødsulykker med J-1 som med Curtiss JN-4. Noe kan skyldes begrenser antall tilgjengelige fly. Mange av de sist bygde J-1 ble aldri pakket ut. I juni 1918 ble alle Standard J-1 satt på bakken, og selv om de kunne utstyres med OX-5 motor, samme som på Curtiss JN-4, ble det ikke sett på som lønnsomt, og det var tilstrekkelig tilgjengelige Curtiss JN-4s for elementær opplæring. Alle kontrakter for JS-1 ble kansellert. Gjenværende J-1 ble solgt på det sivile marked eller skrotet. Produsenten kjøpte mange tilbake for modifikasjon, (byttet motor) og solgte de videre. Mange J-1 ble benyttet av sivile flyselskap til trening, lystturer og barnstorming til de var helt utslitt eller ble nektet videre bruk etter nye luftfartslover i 1927 som forbød bruk av fly bygget av trematerialer til passasjertransport. (se: DC-1). Mange blander Standard J-1 med Curtiss JN-4, selv om Charles H. Day var ansvarlig for begge, men Standards svakt tilbakeformede vinger med trekantet king post over øvre vinge (kontra Jennys rektangulære utforming av de samme elementer) — samt understellet sett fra siden, raskt viser forskjellen mellom Standard J-1 og Curtiss.

Standard J
Standard J-1
Informasjon
RolleTreningsfly
ProdusentStandard Aero Corporation
Designet avCharles Healy Day
Første flyvning1916
StatusPensjonert
Brukt avUS Army Signal Corps
Enhetspris$6 000

Varianter rediger

 
Standard J-1 ombygget til postfly
  • Sloan H - skole-og rekogniseringsfly fra 1913
  • Standard H - produsert av Standard fra Sloan H
  • Standard J - første Standard-designed variant
  • Standard J-1 - skolefly for US Army
  • Standard SJ-1 - J-1 med ekstra par understell for å forhindre kolbøtte ved landing
  • Standard JR-1 - avansert skolefly for US Army
  • Standard JR-1B - postfly for US Post Office, modifisert utgave av JR-1
  • Standard E-4 - ny betegnelse JR-1B postfly

Ombygde overskuddsfly rediger

  • Curtiss Night Mail - 1922 ombygget til postfly av Curtiss med nye vinger (seks eksemplarer ombygget)
  • Lincoln Standard L.S.5 J-1 modifisert med åpen cockpit for fire passasjerer.
  • Nicholas-Beazley-Standard - J-1 fly, modifisert av Nicholas-Beazley
  • Ryan Standard - J-1 med lukket kabin for fire passasjerer,med Ryan Aeronautical motor.[1] (9 converted)[2]
  • Sikorsky Standard - sivilt skolefly med Sikorsky-Gluhareff Parasolvinge (også kjent som Standard SJ)

Brukere rediger

  • US Army Air Service
  • US Navy
  • US Post Office

Museumsfly rediger

 
Klessig Standard J-1

Over et dusin J-1-er er restaurert og finnes i museer. Andre er ufullstendige, og venter på restaurering. De finnes bl.a. i:

Spesifikasjoner (J-1) rediger

Tekniske data[3]
Mannskap 2
Lengde 9,13 m
Vingespenn 13,36 m
Høyde 3,30 m
Vingeareal 39,85 m²
Vekt (uten last) 686 kg
Vekt (maksimalt) 920 kg
Motor 1 × Hall-Scott L-4A
Ytelser
Maksimal hastighet 116 km/t
Marsjfart 103 km/t
Klatrefart 0,86 m/s
Rekkevidde 380 km
Marsjhøyde 1 770 m

Referanser rediger

  1. ^ The Illustrated Encyclopedia of Aircraft p.2835
  2. ^ Taylor 1989, p.774
  3. ^ Balous, Miroslav. Standard J-1. Letectví a kosmonautika. 2017, tall 8, s. 43, ISSN 0024-1156.

Litteratur rediger

  • Donald, David, ed (1997). Encyclopedia of World Aircraft. Ontario: Prospero Books. s. 854. 
  • The Illustrated Encyclopedia of Aircraft. London: Aerospace Publishing. 
  • «Standard, Standard-Caproni, Standard-DH,Standard-Handley-Page, Gates-Day Standard». Aerofiles. Besøkt 28. oktober 2008. 
  • Taylor, Michael J. H. (1989). Jane's Encyclopedia of Aviation. London: Studio Editions. 
  • United States Air Force Museum. Wright-Patterson AFB, Ohio: Air Force Museum Foundation. 1975. 

Eksterne lenker rediger