St James’ Park

St James' Park
Grunnlagt	1892
Kallenavn	St James', SJP
Adresse	Strawberry Place, Newcastle upon Tyne NE1 4ST
Beliggenhet	Newcastle upon Tyne
Land	Storbritannia
Eier	Newcastle City Council
Brukere	Newcastle United
Underlag	Naturgress
Banestørrelse	105 x 68 meter
Kapasitet	52 305
Åpnet	1880
	; St James' Park; 54°58′32″N 1°37′18″V
	St James’ Park på Commons

St James' Park er Newcastle United FCs hjemmebane. Stadionet ligger i byen Newcastle upon Tyne, i Nordøst-England. Tilskuerkapasiteten er 52 387, og St James' Park ble åpnet i 1891. I 2001 ble St James' Park totalt renovert. Publikumsrekorden er 68 386 tilskuere, mot Chelsea FC i 1930.

St James' Park må ikke forveksles med St James Park (uten genitiv-apostrof) som er hjemmebanen til Exeter City FC.

Om St James' Park rediger

Stadionet ligger sentralt i byen, på en høyde, og er slik et landemerke. Hovedtribunen er «Milburn Stand» er oppkalt etter legendariske Jackie «Wor Jackie» Milburn. Den største kortenden (gamle Leazes End) heter Sir John Hall Stand, og ligger mot Leazes Park. Kortenden som peker sørover mot Tyne (gamle Gallowgate End) heter nå Newcastle Brown Stand, oppkalt etter Newcastle Brown Ale.

Den siste langsiden heter ganske enkelt East Stand, og er den minste og eldste av tribunene. Grunnet noen fredede bygninger som ligger rett bak tribunen, vil det bli veldig vanskelig for klubben å utvide denne tribunen.

Historie rediger

Tidlig historie rediger

Newcastle West End og Newcastle East End flyttet til St James’ Park sommeren 1892, like før de byttet navn til Newcastle United. Etter hvert som Newcastle United ble en del av Football Leauge, og stadig flere kamper fant sted på stadionet, begynte naboer å klage på «utålelig støy» fra stadionet. I 1898 rykket klubben opp til Første Divisjon, og satte i gang planer for å utvikle St. James’ Park. Byggetillatelser lot vente på seg, og i februar 1899 ble det uttalt at klubben så på muligheter for å flytte fra bykjernen på grunnen. Klubben fikk tillatelser til å bygge ut, og bestemte seg for å bli.

En ny tribune ble oppført på det som i dag er kjent som Gallowgate End, banen ble utbedret, et gjerde ble satt opp rundt hele stadionet som fikk en tilskuerkapasitet på 30 000.

I løpet av de neste fem årene vant Newcastle tre titler, noe som fikk klubben til å tenke stort angående stadionet sitt. Stadionet ble bygget ut til en kapasitet på nærmere 60 000, med bedre fasiliteter for spillerne, inkludert et svømmebasseng. Fasilitetene fikk et luksuriøst preg som ikke var vanlig på den tiden. Det «nye» stadionet ble åpnet i september 1905, men stod i stor grad urørt de neste 70 årene.

1920–1930 rediger

I 1920-årene forsøkte klubben igjen å bygge ut. De engasjerte fotballstadionarkitekten Archibald Leitch, som også har designet Stamford Bridge. Han tegnet et forslag som innebar to-etasjers tribuner, og tribune rundt hele stadionet. Planene ble i all hovedsak forkastet, og det eneste resultatet ble et tak over Leazes End.

1920–1990 rediger

Like etter andre verdenskrig forsøkte klubben på nytt å få en full utbygging ved Leazes End, men klarte ikke å få tillatelse til å bygge ut.

På femtitallet forsøkte klubben enda en gang å bygge ut anlegget, med planer som ville ta kapasiteten til 80 000 tilskuere. Nok en gang ble planene avvist av byens politikere.

Tidlig på 60-tallet ble St James’ Park avvist som arena for fotball-VM i 1966. VM-komiteen mente St. James’ Park trengte vesentlig oppgradering, og på grunn av forholdet til byrådet var klubben ikke i stand til å legge frem akseptable planer for dette. Forholdet mellom klubben og byrådet forverret seg, og stadige diskusjoner med tegninger og planer fra begge sider ble kontant avvist. Byrådet ønsket et flerbruks-anlegg – et Nord-Englands Wembley, noe klubben ikke ville ha. I april 1966 annonserte klubben sine planer om et nytt stadion i Gosforth, og i 1968 søkte klubben om byggetillatelse. Saken tok en ny tvist, da klubben og byrådet i 1971 ble enige om å droppe Gosforth og heller oppgradere St. James’ Park. Klubben og kommunen ble enig om et anlegg med en kapasitet på 47 340, og i 1972 startet arbeidet på Lezes Terrace.

I 1978 begynte arbeidet med å rive Leazes End. Nedrykk og økonomiske problemer sørget imidlertid for at klubben ikke klarte å fortsette utbyggingen, og tribunen ble værende.

Etter Bradford City-brannen i 1985 ble sikkerheten på St. James’ Park undersøkt av lokale myndigheter, og fikk beskjed om å utbedre West Stand. De gamle planene for stadionet ble droppet, men nok en gang ble nye planer avvist av kommunen. Etter nye diskusjoner ble deler av planene akseptert, og i 1986 ble West End revet, og en ombygging til en verdi av £5m ble igangsatt. Den nye tribunen, som ble gjenåpnet i 1987-88 sesongen, skulle bli klubbens hovedsete, og kalles opp etter klubbens daværende toppscorer gjennom tidene - Jackie Milburn.

1990–i dag rediger

Mye arbeid gjensto på St. James' Park, men den økonomiske situasjonen tillot ikke videre utbygging. Både av og på banen hadde klubben store problemer. I 1992 ledet den lokale eiendomsutvikleren John Hall et konsortium som tok over klubben. Utvikling av St. James’ Park sto høyt på Halls agenda, og med hans erfaring fra eiendomsutvikling og økonomiske muskler, så satte han fart på prosessen. Denne gangen kom man fort til enighet med lokale myndigheter, og arbeidet med å skape et nytt St. James’ Park, med en kostnad på £25m startet umiddelbart.

Først ble Leazes End revet og bygget opp igjen, omdøpt til Sir John Hall Stand. Milburn Stand ble oppgradert, det ble lagt ny gressmatte og et nytt avløpssystem, nye flomlys, samt en ny tribune på Gallowgate End og seter i alle hjørner av stadionet. Det nye stadionet fikk en kapasitet på ca. 37 000 tilskuere.

Med klubbens økende suksess på banen, ble en stadionkapasitet på 37 000 tilskuere for liten. Klubben hadde behov for å øke kapasiteten raskt, og alternativene stod mellom en utbygging av stadionet, bygge et nytt stadion like i nærheten, eller bygge et nytt stadion utenfor bykjernen. Debatten gikk på Tyneside, og de allere fleste var imot at klubben skulle flytte ut av sentrum. Klubben bestemte seg for å bygge et nytt stadion i Leazes Park, like ved det eksisterende anlegget, og bygge om St. James’ Park til et innendørs anlegg. Det var imidlertid politisk motstand fra forskjellige interessegrupper som, og avgjørelsen om et nytt stadion i Leazes Park måtte gjennom en mer omfattende høring, noe som ville forsinket en eventuell bygging ganske kraftig. Dette førte til at klubben trakk planene sine, og bestemte seg for å oppgradere St. James’ Park. Milburn Stand og Leazes Stand ble bygget ut for £40m, og stod ferdig i august 2000, med en tilskuerkapasitet på 52 404.

I november 2011 annonserte klubben planer for å selge navnerettighetene til stadionet, og inntil en ny sponsor ble funnet omdøpte klubben anlegget til Sports Direct Arena, etter et selskap eid av Mike Ashley, Newcastle Uniteds nåværende eier. I oktober 2012 annonserte klubben at finansselskapet Wonga blir klubbens nye hovedsponsor fra sommeren 2013, og at Wonga som en del av avtalen har krevd at stadionet får tilbake sitt opprinnelige navn.^[2]

Internasjonal kamper rediger

St James' Park har også blitt brukt til internasjonale kamper, og arrangerte eksempelvis tre kamper under EM i fotball 1996. Den 9. november 1938 gjestet Norges landslag St. James', en kamp Norge forøvrig tapte 0–4.

Dato		Resultat		kamp
18. mars 1901	England	6–0	Wales	British Home Championship
6. april 1907	England	1–1	Skottland	British Home Championship
15. november 1933	England	1–2	Wales	British Home Championship
9. november 1938	England	4–0	Norge	Vennskapskamp
10. juni 1996	Romania	0–1	Frankrike	EM i fotball 1996
13. juni 1996	Bulgaria	1–0	Romania	EM i fotball 1996
18. juni 1996	Frankrike	3–1	Bulgaria	EM i fotball 1996
5. september 2001	England	2–0	Albania	VM i fotball 2002 kvalifisering
18. august 2004	England	3–0	Ukraina	Vennskapskamp
30. mars 2005	England	2–0	Aserbajdsjan	VM i fotball 2006 kvalifisering