St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol

St. Johanneslogen Kolbein til den oppgaaende Sol er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 23) som ble innviet den 15. november 1891 i Lillehammer.

St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol
Våpenskjoldet til Kolbein til den opgaaende Sol
Stiftet		1891
Land		Norge

Losjen er oppkalt etter Kolbein Sterke, som ifølge Olav den helliges saga bidro til kristningen av bøndene i Gudbrandsdalen ved å knuse Dale-Gudbrands gudebilde av den norrøne guden Tor. Losjens våpenskjold symboliserer øyeblikket da solen rant under slaget på Hundorp og gudebildet ble slått i stykker mens ormer og rotter føk ut. Våpenskjoldet er trekantet med en stilisert sol i gull på blå bunn.

Losjens valgspråk er Ex Orient Lux (Lyset fra Østen).

Broderforeningen Kolbein til den opgaaende Sol

Losjens historie starter med en broderforening underlagt St. Johanneslogen Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde i Christiania. To medlemmer av loge Olaf Kyrre, Einar Østgaard og Joh. S. Christiansen, arbeidet som handelsreisende i Lillehammer og i bygdene rundt Mjøsa. Gjennom deres kontaktflate i området, ble flere personer opptatt som medlemmer av loge Olaf Kyrre.

Den første som ble innviet i loge Olaf Kyrre, var Proprietær Christian Hunder fra Øyer. Den 28. februar 1891 ble broderforeningen stiftet i Lillehammer under hans ledelse.

Den 31. mai 1891 ble det sendt en søknad til loge Olaf Kyrre om å opphøyes til loge, under den tyske Storlogen Zur Sonne i Bayreuth. Godkjennelsen fra Zur Sonne kom den 29. juli samme år.

Selvstendig loge (1891–1903) og sovende loge (1903–1915)

Den 15. november 1891 ble losjen innviet i Lillehammer, som den tredje humanitære St. Johannesloge i Norge. Den første recipiend som ble tatt opp i losjen, var Anders Sandvig, grunnleggeren av Maihaugen som senere ble utnevnt til Lillehammers eneste æresborger.

Losjen inngikk en leieavtale om lokaler i et nytt bygg, og de nye lokalene ble innviet den 30. januar 1898. En økonomisk depresjon skulle imidlertid skape problemer for losjen. Området opplevde fraflytting, og i 1900 var bare 24 av losjens brødre fortsatt bosatt på Lillehammer. Losjens svake økonomi førte til at leien av lokalene ble sagt opp den 1. februar 1902.

Den tyske storlosjen Zur Sonne ba om at losjens ritual og patent skulle sendes til Provinciallogen i Kristiania. Dette ble vedtatt på losjens rådsmøte den 20. august 1902, og den 5. desember 1903 erklærte losjen seg selv som «hvilende».

Mange av brødrene sluttet seg til en broderforening i Hamar, som ble opprettet under loge Olaf Kyrre i 1891.

Losjen flyttes til Christiania (1915)

Loge Olaf Kyrre hadde mange medlemmer etter datidens forhold, og under et logemøte med 29 brødre tilstede i begynnelsen av mai 1915, ble det besluttet å søke om opprettelsen av en ny broderforening i Christiania. Søknaden ble godkjent av loge Olaf Kyrre den 19. mai.

Broderforeningen avholdt sitt første møte den 26. mai, med 41 medlemmer. Tidligere Ordførende Mester i loge Olaf Kyrre, Anstein Myhr, foreslo på dette møtet å flytte loge Kolbein til den opgaaende sol til Christiana, dersom broderforeningen fikk tillatelse til dette av Provinciallogen Polarstjernen.

På et lærlingemøte i Olav Kyrre den 2. juni, ble det vedtatt å dele loge Olaf Kyrre i to loger. Den 9. juli 1915 avholdt loge Kolbein sitt første Logerådsmøte i Nedre Slottsgt.1, Christiania under ledelse av Ordførende Mester Anstein Myhr, med 48 medlemmer. Den 3. november samme år ble det første ordinære logemøte avholdt.

I forbindelse med en ombygging av logelokalet, ble møtene i losjene Olaf Kyrre og Kolbein i årene 1916–1917 avholdt i lokalene til Odd Fellow logen Norvegia i Christian Augusts gt. 6. Den 8. desember 1917 flyttet begge losjene tilbake til A/S Frimurerhuset i Nedre Slottsgt.1. Ved grunnleggelsen av St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys den 27. mars 1920, huset denne bygningen tre loger underlagt Provinciallogen Polarstjernen.

Etter frigjøringsdagen den 8. mai 1945 ble lokalene i Nedre Slottsgt. tatt i bruk av frigjøringsstyrkene. I mai samme år ble et embedsmannsmøte avholdt hjemme hos broder Albert Carlsen, og det første logemøtet ble avholdt i restaurant Lidoens selskapslokaler den 2. oktober 1945.

I 1960 ble losjen innlemmet i Den Norske Frimurerorden som St. Johannesloge nr. 23.

Losjen har, som én av fire i Norge, fått lov til å arbeide med ritualer som avviker noe fra ritualene de andre St. Johannes logene som følger det svenske system.

Ordførende Mestere

#	Navn	Levetid	Innsatt	Avgikk
1	Proprietær Christian Hunder	1846–1899	14. november 1891	1894
2	Distriktslege Christian Trost	–	1894	1897
	Proprietær Christian Hunder (2. gang)	1846–1899	1897	1899
3	Amtskolebestyrer Anders Stokkeland	1846–1919	1899	1901
4	O.r.sakfører Simen Fougner	1871–1963	1901	5. desember 1903
5	Kaptein og godseier Anstein Myhr	1866–1936	9. juli 1915	1918
6	Fargehandler Nils August Andersen	1863–1928	1918	1924
7	Forvalter Lauritz Bakstad	1866–1947	1924	1925
8	Kunstforlegger og konsul Eberhard Bredesen Oppi	1878–1940	1925	1931
9	Forsorgsforstander Aksel Josef Fritjof Dahl	1874–1950	1931	1933
10	Grosserer Peder Gotfred Willars Nielsen	–1976	1933	1936
11	Direktør Wilhelm Koch	–1953	1936	1938
12	Gullsmed Albert Marinius Carlsen	1885–1964	1938	1954
13	Fraktsjef Leif Josef Cornelius Eriksen	–1976	1954	1966
14	Kjøpmann Willy Ragnvald Olsen	1898–1981	1966	1972
15	Direktør Ingvald Johannesen	1918–2000	1972	1. november 1978
16	Direktør Kåre Holmgren	–2005	1. november 1978	18. januar 1989
17	Disponent Rolf Walter Gustafsson	1930–	18. januar 1989	1. desember 1999
18	Lege Hans Jacob Lerkerød	1938–	1. desember 1999	8. mars 2006
19	Sjefskonsulent Karl Erik Briskerud	1938–

Litteratur

• Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 1996/97, Aktietrykkeriet i Trondhjem
• Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 2007, Aktietrykkeriet i Trondhjem