Krenkelse
Krenkelse er et begrep som benyttes innen blant annet juss, statsvitenskap og psykologi. I dagligtale betyr «å krenke» å 'overtre en lov' eller 'å vanære, ydmyke og såre noen'.[1]
En krenkelse er en ytring som oppleves som et nedrig eller sjofelt angrep på ens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse. Krenking er altså en subjektiv opplevelse og kan ikke defineres i absolutt forstand, men vil oppleves i ulik grad av ulike personer i ulike omstendigheter.[2]
Som juridisk begrep rediger
Den enkelte borger har en «rettighetssone som rettsordenen skal opprettholde».[3] «Når det gjøres overtramp mot denne sonen, har en krenkelse funnet sted i juridisk forstand».[4] Innen norsk rettsvitenskap så er det «en forutsetning for erstatning at den som har voldt skaden, har utvist skyld og at det kan påvises en sammenheng mellom skylden og skaden som har skjedd».[5]
Å kunne påvise grov uaktsomhet kreves i norsk rett, i motsetning til at rettsapparatet i USA er «langt mer villig til å la menigmann la seg styre av påstått rettferdig harme».[6]
Psykologisk rediger
I psykologien er «krenkelse» en reaksjon på stimuli, som påvirker subjektets Selv- og virkelighets-oppfatning. Den aktiverer affektive størrelser som skam, misunnelse, skyld og ydmykelse. Krenkelsen ligger ikke i stimuliets innhold, men i de nervestrukturer den aktiverer. Hvilke nervestrukturer som aktiveres, er subjektivt og knyttet til subjektets persepsjonelle kvalitet. Samme stimuli kan dermed krenke ett subjekt, men kanskje ikke et annet, fordi kvaliteten (sårbarheten) på subjektets nervestrukturer er ulik. Denne kvaliteten kalles narsissistisk sårbarhet. Kvaliteten på denne sårbarhet er et uttrykk for individets samlede subjektive opplevelser.
Statlige krenkelser rediger
En stats rettigheter er beskyttet av et regelverk bestående av hevd, avtaler og internasjonale lover. Når en annen stat ved ett av sine offisielle organer bryter dette regelverket, er det en krenkelse. Et militært fartøy på avveier over annet lands territorium utgjør en grensekrenkelse, mens et sivilt fartøy eller person ikke har samme krenkende potensial.
De største krenkelser en stat kan bli utsatt for, er invasjon av fremmed makt med påfølgende maktgrep.
Dagligtale rediger
Mange krenkelser blir i dag knyttet til andre ord og begreper. Det å tvinge noen til å bli med på eller la seg utsette for handlinger en ikke ville, er i seg selv en krenkelse, men kan beskrives som vold, voldtekt og annet. Det å karakterisere en person med nedsettende ord og beskrivelser (injuriering), kan, hvis grovt og offentlig nok, være en ærekrenkelse som kan møtes med krav om
Se også rediger
- Ærekrenkelse, injurie
- Ydmykelse
- Seksuell krenkelse, seksuell trakassering
- Mobbing
Referanser rediger
- ^ Oppslagsordet «krenke» i Det Norske Akademis ordok
- ^ Nora Sunniva Eggen. «Hva er en krenkelse?». Nationaltheatret. Besøkt 22. april 2022.
- ^ Dagens Næringsliv, 8.-13.april 2010, s. 81
- ^ Dagens Næringsliv, 8.-13. april 2010, s. 81
- ^ Ifølge Bjarte Askeland (professor ved Juridisk fakultet i Bergen) i Dagens Næringsliv, «Hva er en krenkelse», 8.-13. april 2010, s.81
- ^ Dagens Næringsliv, 8.13. april 2010, s. 81