Støysperre
En støysperre (engelsk: squelch) er en funksjon i kommunikasjonsradioer og en del andre radiomottakere som fjerner lyd i høyttaleren, eller snøvær på en skjerm, når innkommende signal er svakt eller ikke til stede.
I frekvensmodulerte (FM) mottakere forsterkes signalet om det er svakt, slik at suset fra den atmosfæriske bakgrunnsstøyen blir relativt kraftig. En squelch-funksjon kan fjerne dette suset. I en bil, båt eller fly med forstyrrelser fra andre elektriske komponenter som motorer og generatorer kan støyen fra disse være plagsom å høre på. Squelchen kan da stilles noe høyere slik at radioen kun gir lyd når signalet er så høyt over forstyrrelsene at meldingene er tydbare.
Squelch funksjonen innebærer at antennesignalet på den aktuelle frekvens/kanal må være kraftigere enn en bestemt grenseverdi for at det skal komme lyd i høyttaleren. Da hører vi meldingene vi ønsker å høre, men svake, uleselige signaler og atmosfærisk støy høres ikke.
Dette oppnås med en kobling ofte av en likespenning fra et tidlig trinn i radioen, til forsterkeren for høyttalersignalet, slik at forsterkeren slåes av ved lavt signal og på ved kraftigere signal.
Squelchfunksjonen kan være en av tre varianter:
- En regulerbar knapp, ofte ved volumkontrollen, som bestemmer hvor kraftig signalet skal være før høyttaleren åpner. Det er vanlig å stille denne fra lavt nivå med sus i høyttaleren hele tida og øke innstillingen til suset forsvinner. Dette må gjøres når det ikke er innkommende signal.
- Forhåndsjustert ved skrutrekkerbetjent, justerbar komponent på radioens printkort.
- Automatsquelch stiller squelch til det lavest vanlige nivået som radiomottakeren har tatt imot over en bestemt tid.
Enkelte basestasjoner, frekvensomformere eller repeatere er radiomottakere tilkoblet en sender som sender det samme signalet ut på en annen kanal. Disse kan være innstilt på såkalt squelchstyrt gjennomsnakk. Det vil si at senderdelen kun sender radiosignal når det kommer et radiosignal inn på mottakeren. Radioamatører, hjelpekorps eller politi kan utplassere slike omformere for å gi en kommunikasjonsradio samme rekkevidden som omformeren har fra en fjelltopp eller fra et fly. Ved squelchstyring bruker senderen strøm kun når meldingene skal sendes videre, noe som gir moderate krav til strømforsyning.
Tonesquelch og selektivt oppkall rediger
Det finnes flere metoder for å unngå forstyrrelser og kun motta det som ønskes mottatt.
CTCSS (Continuous Tone-Coded Squelch System / Kontinuerlig tone kodet squelch metode) er en metode som benyttes blant annet i en del moderne privatradioer. Senderen legger til en dyp tone som er for dyp til å komme ut i høytaleren, men mottakeren registrerer frekvensen og bruker squelchsystemet til å åpne høyttaleren om riktig tone mottas. Dersom fire familier bruker samme kanal med privatradioer og bare ønsker å snakke innen familien, kan hver families radioer stilles inn med en kode/tone. Alle radioene sender da ut den tonen familien bruker, og høttaleren åpner bare når det er en radio i samme familie som sender. Dersom andre sender samtidig kan det bli problem med å høre meldinger til seg. En radio innstilt på kanalen uten innstilt tonesquech vil høre alt som sies på radioene i alle familiene. Dette systemet er ikke egnet for kommunikasjon med høy kommunikasjonssikkerhet, men er hendig i privatradioer.
Selektivt oppkall brukes vanligvis i lukkede VHF-nett som politi- og helseradionett, maritim VHF og det ble brukt i det manuelle OLT-mobiltelefonnettet. Det tradisjonelle er 5-tone CCIR som sender fem toner etter hverandre. Dette gir mulighet for at radioen er stille til det kommer samtale til den aktuelle radioen. Slike femtone koder er også brukt for å sende statusrapporter.
I eldre privatradioer (Walkietalkie) er det også brukt to-tone selektive oppkall.
DCS (Digital coded squelch) sender et digitalt signal som et tillegg på en digital sending og fungerer som tonesquelch slik at høyttaleren er åpen når riktig kode taes imot.