Spurvefamilien

familie av spurvefugler
(Omdirigert fra Spurv)

Spurvefamilien (Passeridae) består av spurvefugler (Passeriformes) og inngår i overfamilien Passeroidea, som teller mer enn 1 600 arter i 30 familier. Familien teller 43 arter, som fordeler seg i seks slekter. Tre av slektene er monotypiske.

Spurvefamilien
Gråspurv (Passer domesticus), hann
Gråspurv (Passer domesticus), hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Passeridae
Illiger, 1811
Norsk(e) navn: spurvefamilien
spurver
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Overfamilie: Passeroidea
Antall arter: 43
Habitat: terrestrisk, variert
Utbredelse: Den gamle verden
Arter:

TaksonomiRediger

Rustøye (Hypocryptadius cinnamomeus) ble tidligere plassert i brillefuglfamilien (Zosteropidae), men har siden blitt flyttet til spurvefamilien.[1] Noen plasserer også arten i sin egen familie,[2] men her følger vi Fjeldså, Irestedt, Ericson & Zuccon (2010) og Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Rustøye er søsterarten til alle andre arter i denne gruppen.[3]

BiologiRediger

 
Pilfink er tross navnet ingen fink, men en ekte spurv.
 
Gulstrupesteinspurven er utbredt på det indiske subkontinentet, men hekker videre vestover til Tyrkia. Navnet har den etter den gule strupeflekken.

Selv om disse ganske så alminnelige, men svært solide småfuglene spiser en diett som er rik på frø, supplerer de den gjerne med insekter, spesielt i hekketiden. Og faktisk lever avkommet nesten utelukkende av små virvelløse dyr i de første månedene av livet sitt. Spurver har spesielle modifikasjoner i ganen og tungen som de bruker til å skalle av frøene de eter. Adapsjoner gjør dem også i stand til å holde ut i noen av de mest ekstreme ørken- og alpinmiljøene i verden. Det er derfor kanskje ikke tilfeldig at gråspurven, Passer domesticus, via menneskelige introduksjoner, har spredt seg og blomstret opp over nesten hele jordens overflate, eller at den har vært en av de artene som best har tilpasset seg menneskelig aktivitet.[3]

Spurver har en tendens til å være små (typisk 12–17 cm) og ha middels lang stjert og et konisk og kraftig nebb. Mange av artene har et betydelig innslag av brunt og grått i fjærdrakten, noen også av gult, hvitt og sort.[4] Enkelte arter er opportunistiske og leter etter mat rundt menneskelige bosetninger, der de i likhet med måker og duer eter nærmest hva som helst.

Artene i denne familien er naturlig utbredt i Den gamle verden, men noen har også blitt introdusert til andre steder. Familien har to representanter i Norge, gråspurv og pilfink, som slettes ikke er noen fink, men en spurv svært lik gråspurven. Det er dessuten registrert et par besøk av middelhavsspurv. Gulspurven tilhører derimot ikke spurvefamilien, men buskspurvfamilien (Emberizidae).

InndelingRediger

Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på verdens fugler følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[5][6][7] Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ Fjeldså, J., Irestedt, M., Ericson, P.G.P. & Zuccon, D. (2010). The Cinnamon Ibon Hypocryptadius cinnamomeus is a forest canopy sparrow. Ibis 152(4): 747–760.
  2. ^ Cracraft, J. (2014). Avian Higher-level Relationships and Classification: Passeriforms. Pp. xvii–xlv in: Dickinson, E.C. & Christidis, L. eds. (2014). The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 4th edition, Volume 2: Passerines. Aves Press, Eastbourne, UK.
  3. ^ a b c d Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Sparrows (Passeridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.passer4.01
  4. ^ Summers-Smith, D. & Bonan, A. (2016). Old World Sparrows (Passeridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). [Handbook of the Birds of the World|Handbook of the Birds of the World Alive]. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenkerRediger