Sport og politikk

Sport og politikk sies ofte å være adskilt, spesielt i olympisk sammenheng. Historien viser imidlertid noe annet. Sammenhengen mellom sportslig suksess og et lands nasjonalfølelse og identitetsbygging er så sterk at det synes vanskelig for politikere å holde dette adskilt.

Ved sommer-OL 1936 i Berlin brukte nazistene i Tyskland arrangementet til propaganda. Da apartheid ble praktisert i Sør-Afrika, ble Sør-Afrika utestengt av fra internasjonal konkurranse i mange grener. Etter urolighetene i Tsjekkoslovakia i 1968 ble kamper i ishockey mellom Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen de påfølgende årene tøffere og gjaldt mer enn bare sport. Sommer-OL var på 1970-tallet og 1980-tallet ofte gjenstand for ulike former av boikott. Ved sommer-OL 1972 slo terrorister til i det som ble kjent som München-massakren, og siden da er sikkerhetsovervåkningen sterkere.

Med slutten av den kalde krigen på 1990-tallet ble «spenningsnivået» mellom øst og vest redusert, og det samme gjaldt behovet for politiske markeringer gjennom sport. Sikkerhetsovervåkning av større sportarrangementer, særskilt i USA, ble trappet opp igjen etter terrorangrepet 11. september 2001 i USA.

I 2008 ble fotballkamper mellom danske og egyptiske ungdomslandslag i fotball ble avlyst etter at aviser igjen trykket kontroversielle Muhammedkarikaturer.

Se også

• Olympiske leker og politikk