Sporehus

Et sporehus (sporangium^{[n 1]}) er en struktur hvor det dannes sporer.^[1] Forskjellige strukturer finnes hos organismer i gruppene alger, moser, sporeplanter, sopp og lav.

Hos mosene sitter sporehuset oftest på en stilk og denne strukturen kalles en sporangofor. Hos karsporeplantene sitter det ofte på bladene,^[2] og disse kalles da for sporeblad, eller sporofyll på fagspråket.^[3] Et sporehus anlegges fra en eller flere overflateceller på tynne greinender i et skudd eller blad. Hos andre planter er sporehusene ikke plassert på blad, men samlet i konglelignende strukturer kalt strobuli.^[1]

Heterospore planter, for eksempel karsporeplantene dvergjamne, brasmegress og trådbregne danner to typer sporehus: mikrosporangium og makrosporangium. Mikrosporangiet produserer mange små mikrosporer, mens makrosporangiet produserer noen få store makrosporer. Mikrosporer spirer til hannlige gametofytter og makrosporene til hunnlige gametofytter.^[2]

Noter rediger

^ Sporangia i flertall, sporangium i entall. Det er latin og stammer fra de greske ordene spora som betyr «frø», og angeion som betyr «beholder»

Referanser rediger

^ ^a ^b «sporangium» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
^ ^a ^b Sporehus i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. august 2022.
^ «sporofyll» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Sporangia i flertall, sporangium i entall. Det er latin og stammer fra de greske ordene spora som betyr «frø», og angeion som betyr «beholder»

[uio-leksikon-2] «sporangium» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.

[snl-3] Sporehus i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. august 2022.

[uio-sporofyll-4] «sporofyll» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.

[n 1]

[1]

[2]

[3]