Spasalus

Spasalus er en slekt av store, stort sett tropiske, biller som lever i død ved. De tilhører gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Spasalus
Spasalus crenatus
Nomenklatur
Spasalus Kaup, 1869
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Passalidae
Økologi
Antall arter:		12
Habitat:		terrestrisk, i skog
Utbredelse:		Neotropisk
Inndelt i

Utseende

Store (i alle falle opp til 50 millimeter), langstrakte, jevnbrede, blanke, rødbrune til svarte biller. Hodet er stort og bredt med små, runde fasettøyne som er delt i to av en list. Midt i pannen sitter det ofte et kort horn. Overleppen (labrum) og kjevene (mandiblene) er sterkt utviklet, de sistnevnte godt synlige ovenfra. Antennene er 10-leddete, C-formede, men ikke knebøyde, de ytterste tre til fem leddene har bladlignende utskudd og danner en løs vifte som ikke kan lukkes. Brystskjoldet (pronotum) er firkantet sett ovenfra, bredere enn langt, blankt, med en lengdefure i midten. Det er et tydelig, smalt skille mellom brystskjoldet og dekkvingene. Dekkvingene er ganske lange, parallellsidige, blanke, med dype lengdestriper. Undersiden av billen er ofte dekket med opprettstående, gulaktige børster. Beina er kraftige, særlig frambeina. Framleggene (tibiae) har pigger på utsiden, mellom- og bakleggene har to lengdelister. Slekten hører til de mer kraftig bygde gruppene av Passalidae.

Levevis

Voksne og larver lever sammen i råtnende ved, og danner en slags samfunn. Dette kalles subsosialitet og er uvanlig hos biller. De voksne billene tygger trefliser som de fôrer til larvene, og hjelper dermed fordøyelsen. Både voksne og larver spiser dessuten de voksne billenes avføring (såkalt koprofagi). Dette øker næringsutbyttet siden avføringen har blitt infisert med mikroflora (bakterier og andre mikroorganismer) som frigjør næringsstoffer fra treet. De voksne billene hjelper også larvene til å bygge et puppekammer der de kan forvandle seg til en puppe. Voksne og larver kommuniserer seg imellom med lyd, og minst 14 forskjellige lydytringer er identifisert. De voksne billene lager lyd bed å gni bakkroppen mot vingene, larvene ved å gni det bakre beinparet mot hoftene til det midtre beinparet. I denne slekten kan noen av artene formere seg parthenogenetisk, mens andre bestander har to kjønn.

Utbredelse

Slekten er utbredt i Mellom-Amerika og det nordlige Sør-Amerika.

Systematisk inndeling

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien Skarabider, Scarabaeoidea
      • Familien Passalidae - totalt 70 slekter
        • Underfamilien Passalinae Leach, 1815
          • Stammen Passalini
            • Slekten Spasalus Kaup, 1869
              • Spasalus aquinoi Fonseca, 1990
              • Spasalus balachowskyi Reyes-Castillo, 1973
              • Spasalus bechynei Boucher, 2015
              • Spasalus crenatus (MacLeay, 1819)
              • Spasalus cristinae Santos-Silva, 2000
              • Spasalus elianae Fonseca, 1992
              • Spasalus kaupi Boucher, 2004
              • Spasalus paulinae Amat-Garcia, 1998
              • Spasalus puncticollis (Lepeletier & Audinet-Serville, 1825)
              • Spasalus robustus (Percheron, 1835)
              • Spasalus seag Boucher, 2015
              • Spasalus urubuensis Boucher, 2015

Eksterne lenker

• (en) Spasalus i Encyclopedia of Life
• (en) Spasalus i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Kategori:Spasalus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Spasalus – detaljert informasjon på Wikispecies

Generic Guide to New World Scarab Beetles(på engelsk):[1]

• Oversikt over artene