Spørsmålet fra Suvikrānta
Spørsmålet fra Suvikrānta (devanāgarī: सुविक्र्āन्तविक्र्āमिपरिपृक्छ, sanskrit: suvikrāntavikrāmiparipriccha, tibetansk: འཕགས་པ་རབ་ཀྱི་རཏཟལ་གྱིས་རྣམ་པར་གནོན་པས་ཤུས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བསྟན་པ, wylie: ’Phags pa rab kyi rtzal gyis rnam par gnon pas shus pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa bstan pa, kinesisk: 勝天王般若波羅蜜經, pinyin: shèngtiānwáng bōrěbōluómì jīng, koreansk: 승천왕반야바라밀경, hangul: seungcheonwang banyabaramil gyeong, japansk: ショウテンノウハンニャハラミツキョウ, rōmaji: shōtennō hannya haramitsu kyō, vietnamesisk: Thắng thiên vương bát nhã ba la mật kinh), også kalt prajñāpāramitāsūtraen i 2 500 vers (devanāgari: स्āर्द्धद्विससहशृक्āप्रज्ñāप्āरमित्ā, sanskrit: sārddhadvisasahashrikāprajñāpāramitā) og hymnen til prajñāpāramitā (devanāgari: प्रज्ñāप्āरमित्āस्तोत्र, sanskrit: prajñāpāramitāstotra), er en mahāyānabuddhistisk hymne. Hymnen er en lovprisning av gudinnen prajñāpāramitā, som er en bodhisattva og en personifisering av det tekniske begrepet prajñāpāramitā eller «visdommens perfeksjon». I tibetansk buddhisme kalles hun «den store mor» (ཡུམ་ཆེནམོ, wylie: yum chenmo), og i kinesisk buddhisme blir hun identifisert med Guanyin.
Hymnen ble skrevet av den indiske buddhistmunken Rāhulabhadra i året 225 e.Kr. Han tilhørte retningen Madhyamaka. Den originale teksten er bevart på sanskrit, og et sanskritmanuskript fra Nepal er bevart i Cambridge University Library. En oversettelse til tibetansk ble foretatt i det 8. århundre. Oversettelsen baserte seg på et sanskritmanuskript fra Nepal med tittelen ārya suvikrāntivikrāmi-pariprccha prajñāpāramitā nirdesha. Denne teksten ble i sin tur oversatt til mongolsk.
Sanskrit-manuskriptet som lå til grunn for oversettelsen til kinesisk i året 565 e.Kr. hadde tittelen Devarāja pravara prajñāpāramitā.
Den tibetanske oversettelsen rediger
En tibetansk oversettelse fra det 8. århundre (’Phags pa rab kyi rtzal gyis rnam par gnon pas shus pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa bstan pa) ble oversatt fra en sanskrit-original fra Nepal som hadde tittelen Ārya suvikrāntivikrāmi-pariprccha prajñāpāramitā nirdesha.[1]
To oversettelser til Kinesisk rediger
Teksten ble oversatt to ganger til kinesisk:
- Kinesiske kilder forteller at teksten ble oversatt under dynastiet Chén (陳) i Yángzhōu (楊州), i den 9. måned i det 6. året av Tiānjiā (天嘉) – dvs i året 565 e.Kr. av den indiske munken Upaśūnya (高空), sønn av kongen av Udyāna (優禪尼).[2][3] Hans oversettelse i 7 bokruller består av 16 kapitler. Tittelen er «Prajñāpāramitā sūtra om himmelens fullkomne dronning» (kinesisk: Shèngtiānwáng Bānruò bōluómì Jīng (勝天王般若波羅蜜經)[4]
- Mellom år 600 og 663 e.Kr. ble den oversatt til kinesisk av Xuan Zang. Hans oversettelse har 17 kapitler i 8 bokruller. Den er tekst nr 6 i hans Prajñāpāramitā-bibliotek, og ble gitt den kinesiske tittelen Liù huì dì liu hui xù (六會第六會序)[5]
Oversettelsene er svært like; den sistnevnte har imidlertid et ekstra innledende kapittel:
| 565 e.Kr. | Xuan Zang (660-663) |
|---|---|
| 1. 緣起品, Yuán Qĭ Pĭn | |
| 1. 通達品, Tōng Dá Pĭn | 2. 通達品, Tōng Dá Pĭn |
| 2. 顯相品, Xiăn Xiāng Pĭn | 3. 顯相品, Xiăn Xiāng Pĭn |
| 3. 法界品, Fă Jiè Pĭn | 4. 法界品, Fă Jiè Pĭn |
| 4. 念處品, Niàn Chŭ Pĭn | 5. 念住品, Niàn Zhù Pĭn |
| 5. 法性品, Fă Xìng Pĭn | 6. 法性品, Fă Xìng Pĭn |
| 6. 平等品, Píng Děng Pĭn | 7. 平等品, Píng Děng Pĭn |
| 7. 顯相品, Xiăn Xiāng Pĭn | 8. 顯相品, Xiăn Xiāng Pĭn |
| 8. 無所得品, Wú Suŏ De Pĭn | 9. 無所得品, Wú Suŏ De Pĭn |
| 9. 證勸品, Zhèng Quàn Pĭn | 10. 證勸品, Zhèng Quàn Pĭn |
| 10. 顯德品, Shù Dé Pĭn | 11. 顯德品, Xiăn Dé Pĭn |
| 11. 現化品, Xiàn Huà Pĭn | 12. 現化品, Xiàn Huà Pĭn |
| 12. 陀羅尼品, Tuó Luó Ní Pĭn | 13. 陀羅尼品, Tuó Luó Ní Pĭn |
| 13. 勸誡品, Quàn Jiè Pĭn | 14. 勸誡品, Quàn Jiè Pĭn |
| 14. 二行品, Èr Xíng Pĭn | 15. 二行品, Èr Xíng Pĭn |
| 15. 讚歎品, Zàn Tàn Pĭn | 16. 讚歎品, Zàn Tàn Pĭn |
| 16. 付囑品, Fù Zhŭ Pĭn | 17. 付囑品, Fù Zhŭ Pĭn |
En mer komplett oversettelse finnes i den 16. og siste teksten i Xuan Zang's Prajñāpāramitā-bibliotek: Shì liù huì dì shì liù huì bán ruo4 bô luó mì duô fên xù (㈩㈥會第㈩㈥會般若波羅蜜多分序).[6]
Referanser rediger
- ^ Derge Kenguyr, Shes Rab, bind 34, folio 20a-103b, tekst nr 14
- ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 55, tekst nr 2154, 開元釋教錄, 547a:13
- ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 55, tekst nr 2147, 眾經目錄, 151a:8
- ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 231
Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 8 - ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 7, tekst nr 220 [8], bokrullene 566-573
- ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 7, tekst nr 220 [16], bokrullene 593-600
Litteraturhenvisninger rediger
- Edward Conze: The Questions of Suvikrantavikramin, SPT, 1973