Åpne hovedmenyen
Southend-on-Sea
Southend-on-Sea

Kart over Southend-on-Sea
Vist i England

LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landEngland England
Region:Øst-England
Adm. grevskap:Enhetlig myndighet
Seremonielt grevskap:Essex
StatusEnhetlig myndighet og by (town)
Adm. senterSouthend-on-Sea
Areal41,76 km²
Befolkning173 658 (2011)
Bef.tetthet4 158,5 innb./km²
ONS-kode00KF

Southend-on-Sea
51°32′16″N 0°42′50″E

Southend-on-Sea (til daglig omtalt som kun Southend) er en kystby og enhetlig myndighet i Essex i England med status som borough. Den ligger på nordsiden av Themsen, omkring 64 km øst for sentrale London, og grenser mot Rochford i nord og Castle Point i vest. Navnet kommer av at byen opprinnelig var den sørlige enden («south end») av landsbyen Prittlewell. Den har den lengste fornøyelsespiren i verden, Southend Pier.[1] London Southend flyplass er lokalisert 2,8 km nord for byen. Distriktet dekker et areal på 41,76 km² og hadde 173 658 innbyggere i 2011.[2]

BeskrivelseRediger

I viktoriansk tid ble stedet, som hadde jernbaneforbindelse med hovedstaden, populært som reisemål for londonere. Turisme har siden da vært viktigste næring. Southend Pier er den lengste fornøyelsespiren i verden, 2185 meter lang.[1]

1960-tallet kom en nedgangstid for britiske kystbyer, først og fremst på grunn av at mange tok billige charterturer fremfor å feriere i hjemlandet. Southend måtte finne nye inntektskilder, og det ble opprettet en rekke handelsbedrifter. Mye av det viktorianske preget forsvant i denne tiden. Byen har færre underholdningstilbud enn andre engelske byer av samme størrelse, noe som antagelig skyldes at en betydelig andel av den yrkesaktive befolkningen pendler til London og derfor oppsøker kulturelle attraksjoner der i stedet.

Her Majesty's Revenue and Customs er en av de største arbeidsgiverne i byen. Universitetet i Essex har et kollegium i byen, South East Essex College.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Else, David, red. (2009): England. Lonely Planet travel guide, 5. utg., Lonely Planet. ISBN 1-74104-590-8, s. 445
  2. ^ «Census 2011: Usual resident population». Nomis. Office for National Statistics. Besøkt 11. juni 2018. 

Eksterne lenkerRediger