Sotto in su

Sotto in su, også skrevet sotto in sù, italiensk for «nedenfra og oppover», er en kunstfaglig betegnelse på forkortninga og den sugende dybdevirkningen i et takmaleri der figurer og detaljer er gjengitt naturtro og i ekstremt froskeperspektiv.[1] Effekten blir et illusjonsmaleri der motivet ser ut til å strekke seg høyt oppover og skikkelsene klatre og sveve i en tredimensjonalt rom. Teknikken ble brukt av Andrea Mantegna i freskene i Camera degli Sposi i Palazzo Ducale i Mantova og nådde et høydepunkt i barokken.

Eksempel på sotto in sù i et takmaleri med sugende romvirkning og figurer i froskeperspektiv og sterk forkortning: Andrea Mantegnas takfreske i Camera degli Sposi i Palazzo Ducale i Mantova. Skikkelsene og den oppadstrebende arkitekturen er formet som en anamorfose i et flate taket, det vil si med et romperspektiv som må sees fra et bestemt punkt for at betrakteren skal oppnå den riktige illusjonen. Malt arktitektur er eksempler på trompe-l´oeil (illusjonsmaleri).

Skikkelser og oppadstrebende søyler og annen arkitektur er formet som en anamorfose i det flate taket, det vil si med et romperspektiv som må sees fra et bestemt punkt for at betrakteren skal oppnå den riktige illusjonen.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger